Religionskrig på UiO

Religionshistorikere vil ikke samarbeide med teologer. Planer om et tverrfakultært masterprogram i religion møter motstand ved Avdeling for religionshistorie hvor et flertall av de ansatte ønsker å legge avdelingens masterstudier til HF-fakultetets Kultur- og idéprogram .

- Det var galt å kreve en politisk beslutning før de faglige aspekter var ferdig utredet, mener Jens Braarvig, professor i religionshistorie.
Foto: Grethe Tidemann

Studenter som ønsker å fordype seg i faget religionshistorie, vil fra og med høsten 2003 kunne velge mellom å gjøre dette på et tverrfakultært religionsprogram eller på et kultur- og idéprogram ved Institutt for kulturstudier (IKS).

Underminerer universitetets satsing

- Avdeling for religionshistorie har valgt å legge sin innsats primært som en linje innenfor kulturprogrammet. Vi har tatt det til etterretning at religionshistorie ønsker å gjøre dette på denne måten, men jeg håper at de på lengre sikt vil endre sin holdning og komme fram til at ett samlet religionsprogram faglig sett er den mest gunstige løsningen, sier studiedekan ved Det historisk-filosofiske fakultet(HF), Christopher Prescott.

- Hvorfor er et samlet religionsprogram en bedre løsning?

- Universitetet har som intensjon å trekke fram noen områder som er i fokus og vekker særlig interesse, og religion er et slikt område. En delt løsning vil underminere universitetets satsing og synliggjøring innenfor feltet, svarer Prescott.

Ressurskrevende og utydelig løsning

Leder for programstyret for Program for religionsstudier, Tarald Rasmussen, synes også det er beklagelig at Avdeling for religionshistorie velger å legge sine masterstudier til to ulike programmer.
- Ressursmessig er dette en uheldig løsning. Det er også en utydelig løsning sett fra studentenes synsvinkel, og det vil være vanskelig for en student å se noen logikk i dette, sier han.

Han forteller at Program for religionsstudier er et program som tar sikte på å samle den religionsfaglige kompetansen ved UiO.
- De viktigste samarbeidspartnerne er Det teologiske fakultet og Avdeling for religionshistorie under IKS på HF-fakultetet, men programmet involverer i høy grad også andre fagmiljøer ved UiO, sier Rasmussen og viser til deltakelse fra Sosialantropologisk institutt, Middelaldersenteret og Institutt for arkeologi, kunsthistorie og konservering. Han forteller at nstitutt for østeuropeiske og orientalske studier vil bidra med lærekrefter innenfor buddhisme og islam. - Samlet har Universitetet i Oslo en stor kompetanse på dette feltet, sier han.

Rasmussen er også leder for UiOs styringsgruppe for Kvalitetsreformen. - Skal to fagmiljøer samarbeide om et studieprogram, må samarbeidet være basert på frivillighet, understreker han. De andre miljøene som er blitt kontaktet, er positive. Religionshistorie har funnet det mest ønskelig å satse sine ressurser innenfor sitt eget institutt, sier han.

- Skyldes dette en gammel strid mellom religionshistorikere og teologer?

- Når Det teologiske fakultet deltar på programmet, er dette på allmenne, kulturfaglige premisser. Det er etter planene så langt først og fremst fakultetets historikere som vil delta. Forestillingen om at teologene betrakter religion "innenfra", mens religionshistorikerne betrakter religion utenfra, er slik jeg ser det, irrelevant i denne sammenhengen, svarer Rasmussen.

Tungvint å samarbeide i to retninger

Uniforum ba Otto Krogseth, professor i religionshistorie og faglig leder ved Avdeling for religionshistorie, forklare hvorfor avdelingen fordeler sine ressurser mellom to ulike masterstudier.

- Utgangspunktet vårt var at vi fikk beskjed om at vi måtte velge mellom å legge våre masterstudier til kultur og idéprogrammet under IKS eller til religionsprogrammet. Vi har allerede ett tett og godt samarbeid med de andre IKS-fagene på bachelorstudiet og mente det ville være tungvint med samarbeid i to retninger. Våre lærere valgte derfor nesten enstemmig å bli værende på kulturprogrammet og si nei til religionsprogrammet, forteller han og legger til at dette vedtaket fikk støtte fra IKS.

- Da dekanatet etter dette likevel åpnet for en dobbelt løsning, syntes vi ikke vi kunne si nei til å slutte oss til religionsprogrammet, selv om vi innser at dette er en noe tungvint løsning, forklarer han.

- Er årsaken til motstanden mot religionsprogrammet en generell skepsis til samarbeid med teologer?

- Vi har tradisjon for at mange religionshistorikere er skeptiske til å samarbeide med teologer, fordi man betrakter teologi som et fag med kirkelig forankring, men det er slett ikke slik at dette gjelder alle religionshistorikere. Selv er jeg blant dem som ikke har noe imot et slikt samarbeid, opplyser Krogseth.

Legger vekt på de faglig premisser

Professor Jens Braarvig ved Avdeling for religionshistorie sitter i programstyret for religionsprogrammet. - Mitt anliggende er å lage et religionsstudium som er faglig konsistent, som kan ivareta fagtradisjonen og gi gode betingelser for utvikling, sier han.

- I hvilken grad oppfyller det tverrfakultære religionsprogrammet disse ambisjonene?.

- Arbeidet i gruppen har gitt meg anledning til å gi uttrykk for hvordan jeg mener religionshistoriefaget bør være. Hvorvidt mine synspunkter får gjennomslag, vet jeg ikke, men jeg håper vi ender opp med et system som studentene føler seg vel i og hvor vi lærer dem vitenskapelig tenkning og diskusjon, sier han.

- Hva synes du om vedtaket om å fordele masterstudiene i religionshistorie mellom to ulike programmer?

- Jeg konstaterer at mine fagkolleger går imot at det skal lages et religionsprogram og vil legge masterstudiet under instituttets idé- og kulturprogram. Jeg forstår det slik at det også på teologi har vært en diskusjon om deltakelsen i religionsprogrammet, bemerker han.

- Jeg mener imidlertid at det er viktig for religionsprogrammet at vi utarbeider dette på faglige premisser. Så får vi la fagmiljøene og fakultetet ta stilling til hvordan programmet eventuelt skal implementeres, sier han.

- Tror du studenter vil synes det er forvirrende om det blir undervist i religionshistorie ved to forskjellige programmer?

- Jeg ville bli forbauset om de ikke oppfatter dette som forvirrende, svarer Braarvig.

- Er du skuffet over at dine kolleger ikke slutter opp om religionsprogrammet?

- Det som vil skuffe meg, er hvis den faglige standarden blir skadelidende svarer Braarvig. - Jeg ble bedt om å sitte i programstyret og gikk inn i dette arbeidet med støtte fra mine fagkolleger. Om jeg har mistet denne støtten, vet jeg ikke, men om mine kolleger ber meg om å trekke meg fra programstyret, må jeg selvfølgelig overveie det, legger han til.

- Ifølge Otto Krogseth er det viktigste argumentet for en delt løsning at avdelingen har sine bachelorstudier ved IKS. Hva er din kommentar til dette?

- Jeg vil si at religionsprogrammet har kommet som julekvelden på kjerringa, svarer Braarvig. - Direktivet om at avdelingen måtte velge mellom IKS og det tverrfakultære religionsprogrammet kom før programmene var ferdig utformet, og avdelingen har fått altfor liten tid til en faglig gjennomgang. Jeg mener det var galt å kreve en politisk beslutning før de faglige aspekter var ferdig utredet, presiserer han.

Her ligger mye av bakgrunnen for konflikten og den negative innstillingen til programmet, mener Braarvig. - Vi får en rekke direktiver og opplever at det organisatoriske blir trædd ned over hodene våre, men som fag og enkeltpersoner kommer vi ikke til orde. Hvis universitetets politikk i større grad kunne genereres ut fra faglige anliggender, ville jeg se dette som en fordel, sier han.

Emneord: Universitetspolitikk, Undervisning Av Grethe Tidemann
Publisert 12. des. 2002 12:24 - Sist endret 10. des. 2008 15:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere