Retoriske knep for jurister

Allerede Cicero var opptatt av kombinasjonen jus og retorikk. På seminaret "Retorikkens relevans" på Blindern 13. og 14. juni ble det blant annet talt om nytteverdien av retorikkunnskaper i dagens rettssaler.

Postdoc.-stipendiat Ande Somby ved Universitetet i Tromsø og stipendiat Sverre Blandhol ved Universitetet i Oslo forsker begge i grenselandet mellom retorikk og jus.
Foto: Ståle Skogstad

Bak seminaret stod professor Kjell Lars Berge i prosjektet Norsk sakprosa og professor Øivind Andersen, som fra høsten av skal undervise i retorikk på Blindern.

Retorikken, som handler om kunsten om å overbevise andre offentlig, er interessant sammen med alle universitetsfagene, men "juristene" var tidlig ute. I dag kan retorikken bidra til at juristene blir bedre på prosedyre, og den kan hjelpe oss slik at vi forstår mer av det som foregår i rettssalene.
Ande Somby utdypet dette for tilhørerne på seminaret:

- Det første spørsmålet vi må stille, er "Hvem er det som taler?" Er han jurist av utdanning? Hvilken posisjon har han i det juridiske miljøet? Dette er vesentlig for hvilket gjennomslag han får i rettssalen, sa Somby.

- Det andre spørsmålet vi må stille, er: " Hva sier juristen?" Hvilke rettskilder bruker han og hvordan kobler han sammen kildene til et meningsfylt resonnement, dvs. hvilken logikk bruker han? Det tredje spørsmålet vi må se nærmere på, er: "Hvordan er det han snakker?" og det fjerde: "Hvor og når er det han snakker?"
For tiden holder Somby på med et forskningsprosjekt der han ser på rettssalens utforming. Det er for eksempel interessant å se på hvordan dommere, advokater, vitner og siktede er plassert i rommet, hva slags møbler og bilder det er i rommet.

- I ulike rom vil det være forskjellige husregler. En sammenlikning med andre rom kan gjøre at vi setter spørsmålstegn ved husreglene, sa han. Han så også på den historiske situasjonens betydning for muligheten til å overbevise andre:

- Gjennom historien har forskjellige grupperinger i samfunnet vekslet mellom å være i posisjon eller opposisjon. Den som er i opposisjon, må bruke hele det retoriske apparatet, mens den som ikke er det, kan lene seg tilbake, fordi han representerer det som er normalt og selvfølgelig.

Ønsker "prosedyreteknikk" som fag på jus

Sverre Blandhol hadde fått i oppdrag å kommentere Sombys innledning. Han skriver doktoravhandling om synet på juridisk metode og pragmatisk rettsteori i skandinavisk rettsvitenskap. Blandhol fremhevet i sitt innlegg retorikkens verdi for jurister som skal holde prosedyre i retten.

Fra høsten starter semesteremnet i retorikk ved Universitetet i Oslo. Blandhol mente at det var en utfordring for det nye retorikkfaget å ta kontakt med Det juridiske fakultet slik at de sammen kan starte undervisning i prosedyreteknikk.

- Jeg er glad over å være på et universitet som har et fag som retorikk, og ikke minst hvis de også samarbeider med juristene, sa han.

Emneord: Lingvistikk, Undervisning, Jus Av Margareth Bentsen
Publisert 18. juni 2002 13:18 - Sist endret 10. des. 2008 15:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere