Tapte 54 millioner på aksjemarkedet i 2001

UNIFOR, Forvaltningsstiftelsen for fond og legater ved UiO , tapte i fjor 54 millioner kroner på aksjer. Dette tilsvarer en negativ avkastning på 6,2 prosent. Nedgangen gikk hardt ut over Thorleif Dahls legat for historisk forskning som i år deler ut kun 20000 kroner.

UNIFOR tapte penger på aksjemarkedet i 2001, men ser man på samlet avkastning fra 1994, er resutatene svært gode, sier administrerende direktør Tor Bredo Gotfredsen.
Foto: Grethe Tidemann

Thorleif Dahls legat for historisk forskning ble i 2001 tilført midler fra Universitetets fond for historisk forskning. Til tross for at kapitalen er blitt nesten fordoblet, deler legatet i år ut halvparten så mye penger som i fjor.

- Jeg er mildest talt fortvilet, sier professor Jan Eivind Myhre, formann i legatets styre. - I 1997 delte vi ut hele 80000 kroner, i kun fjor 40000 kroner. I år har vi fått kun 20000 kroner å dele ut. Hvordan kan det ha seg at legatet etter sammenslåingen med Universitetets fond for historisk forskning deler ut halvparten så mye penger? Betyr dette at den frie egenkapitalen er blitt borte på aksjemarkedet? spør Myhre.

Uniforum oppsøkte UNIFOR, for å få et svar på dette spørsmålet.

Mindre penger å dele ut

- Jeg forstår godt at Jan Eivind Myhre er fortvilet, sier administrerende direktør i UNIFOR, Tor Bredo Gotfredsen. - Det er to hovedgrunner til de lave utbetalingene i år. Dels skyldes dette at nedgangen på aksjemarkedet i 2001 har ført til at det er blitt mindre penger å dele ut, dels at fondet over flere år har delt ut for mange penger, forklarer han.

- Hvor mye av pengene i fondet er blitt borte på aksjemarkedet?

- Thorleif Dahls fond hadde etter sammenslåingen i 2001 en bundet grunnkapital på ca. 1,5 millioner og en fri egenkapital på 286 000 kroner. Tapene i 2001 resulterte i en reduksjon av den frie egenkapitalen til 157 000 kroner.

Denne situasjonen er ikke særegen for dette legatet. UNIFOR hadde i fjor en negativ finansavkastning på 6,2 prosent. - 2001 var et svært dårlig år, hvor de aller fleste aktørene på aksjemarkedet tapte penger. Oslo Børs hadde en nedgang i totalindeksen på 17,2 prosent, forteller Gotfredsen.

Universitetet i Bergen unngikk tap

- Frank Klausen, kontorsjef ved Forvaltningsenheten ved Universitetet i Bergen, forteller at man her unngikk negativ avkastning i 2001 ved å trekke seg ut av aksjemarkedet og gå over til rentepapirer. Burde ikke også UNIFOR ha forutsett nedgang på aksjemarkedet etter mange år med sterk framgang?

- Det ideelle ville selvsagt vært om man kunne hoppe inn og ut av aksjemarkedet, men jeg har ingen tro på at man på lang sikt kan gå inn og ut av markedene og tjene på dette, svarer Gotfredsen. - Det er svært mange komplekse forhold som spiller inn, og jeg vet ikke om noen som klarer dette over tid, legger han til. Han har heller ingen tro på at forvaltningsenheten ved Universitetet i Bergen vil tjene på en slik strategi. - Spørsmålet som ofte ikke blir stilt er hvor stort "tapet" er ved ikke å være i aksjemarkedet når dette går bra, sier han.

- Men er ikke en stabil og trygg avkastning å foretrekke framfor risikoen knyttet til investeringer på aksjemarkedet?

- Ved å plassere pengene utelukkende i rentepapirer, det vil si i bank og obligasjoner, kunne vi oppnå en årlig avkastning på mellom 5,5 og 7 prosent, det vil si en realrente på mellom 3 og 4,5 prosent ved en inflasjon på 2,5 prosent som Norges bank styrer etter. Det vi da ville ha gått glipp av, er den ekstragevinsten man får ved å investere i aksjemarkedet, svarer Gotfredsen, og viser til at man ved å sette penger i aksjemarkedet, over tid vil kunne forvente en avkastning på mellom åtte og tolv prosent i året, men med store svigninger. - Regnet i kroner utgjør denne ekstra fortjenesten på tre til fem prosent enormt mye penger, påpeker han.

UNIFOR tapte penger i 2001, men ser man på den samlede avkastningen i perioden fra 1994 til og med 2001, kommer UNIFOR svært godt ut, ifølge Gotfredsen. - UNIFORs forvaltning har i denne perioden gitt 18 prosentpoeng bedre avkastning enn bankrente, 13 prosentpoeng bedre avkastning enn i tiårs statsobligasjoner og tre prosentpoeng bedre enn det samlede resultat på Oslo Børs, sier Gotfredsen. Dette resultatet mener han det er god grunn til å være fornøyd med.

Ingen etiske retningslinjer

- Er det noen etiske retningslinjer knyttet til aksjeinvesteringene?

- Nei, vi har ingen etiske retningslinjer, og per i dag er det vanskelig å forvalte etter slike prinsipper, svarer administrerende direktør i UNIFOR. Han regner imidlertid med at denne diskusjonen vil dukke opp og tror forvaltningsselskaper etter hvert vil komme med bedre tilbud om slike tjenester.

- Du hevder at den lave utbetalingen i Thorleif Dahls fond i år dels skyldes at fondet tidligere har delt ut for mye penger. Hvordan begrunner du dette?

- Erfaringer blant annet fra amerikanske universiteter viser at dersom du over tid deler ut mer enn 5 prosent årlig, klarer du ikke å bevare kapitalen. Thorleif Dahl legat har, i likhet med de aller fleste fond og legater ved Universitetet i Oslo, delt ut for mye penger i løpet av 90-tallet, sier Gotfredsen. - I 1994 delte dette legatet ut 70 000 kroner. Dette tilsvarte 11,7 prosent av fondets kapital. En så høy utbetalingsprosent er det umulig å ha dersom man skal opprettholde realverdien med de forvaltningsrammene UNIFOR har.

Dersom vi går tilbake til opprettelsen av Thorleif Dahls fond i 1937 og inflasjonsjusterer kapitalen som ble gitt til legatet frem til i dag, skulle legatet i dag hatt en realverdi på over 6 millioner kroner. I UNIFORs forvaltningsperiode er fondets realverdi nærmest opprettholdt. Historien viser at det dels ble utbetalt alt for mye i forhold til fondets kapital på 80- og 90- tallet samt at investeringer i rentepapirer ikke gir tilstrekkelig avkastning til å betale ut betydelige beløp og opprettholde realverdien.

Vil innføre ny utdelingsregel

Tor Bredo Gotfredsen forteller at UNIFORs strategi er å opparbeide en enda større bufferkapital samt å innføre en utdelingsregel slik at man i framtiden unngår lave utbetalinger i dårlige år. - Vi vil foreslå en felles utdelingsregel med en formel som bestemmer hvor mye som skal utdeles. Denne formelen vil ta hensyn både til tidligere års utdelinger og totalkapitalen og vil derfor fungere som en utjevningsregel, forklarer han. Målsettingen er å sikre en stabil og forutsigbar utdeling.

- Hadde vi hatt en slik utjevningsregel på 90-tallet, ville vi ha unngått de lave utbetalingene i år, men på den annen side ville utbetalingene i tidligere år ha vært lavere enn de faktisk var, understreker han.

UNIFOR, Forvaltningsstiftelsen for fond og legater

UNIFOR ble opprettet i 1993 som en privat stiftelse med ansvar for å forvalte universitetets fond og legater. UNIFORs totale forvaltningskapital er i overkant av 800 millioner kroner. Av denne er 55 prosent plassert i aksjer og 45 prosent i rentemarkedet. UNIFOR administrerer og forvalter i dag ca. 230 fond og legater. De fleste av disse forvaltes samlet med en felles portefølje, Fellesmassen, der hvert legat eier sin andel. Større enheter som Throne Holst Fond, Anders Jahres Fond og Lovsamlingsfondet forvaltes med en egen portefølje.

Investeringer foretas i samsvar med Reglement for porteføljeforvaltning av fonds- og legatmidler fastsatt av Det akademiske kollegium ved Universitetet i Oslo og i tråd med de ulike legatstyrers retningslinjer.

I henhold til stiftelsesloven skal minimum 10 prosent av den årlige avkastningen legges til grunnkapitalen. De fleste fond og legater i UNIFOR legger i dag 20 prosent til grunnkapitalen. Resten legges til den frie egenkapitalen som pengene deles ut fra. De fleste utbetalingene i fellesmassen reguleres av UNIFOR, mens styrene i det enkelte fond og legat bestemmer hvem som skal motta pengene. I større fond er det styrene som til syvende og sist bestemmer hvor store utbetalinger man skal gi.

Av Grethe Tidemann
Publisert 25. apr. 2002 12:10 - Sist endret 10. des. 2008 15:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere