25 millionar til beinvevsforsking

I framtida kan kroppen sine eigne system mobiliserast for å produsera nytt beinvev i staden for at øydelagt beinvev blir erstatta med metallmateriale som til dømes titan. Ei forskargruppe leia av Ståle Petter Lyngstadaas ved Det odontologiske fakultetet, UiO, har no fått 23 millionar kroner frå EU og to millionar frå eit svensk bioteknologiselskap for å finna ut om dette er mogleg.

Førsteamanuensis Ståle Petter Lyngstadaas og stipendiat Anne Reynaud er glade for EU-støtta.
Foto: Ståle Skogstad

Reint konkret vil forskargruppa finna ut om det er mogleg å
styra beindanning ved hjelp av biologiske matrisemolekyl.

- Det er eit stort gjennombrot for oss å få ei så stor løyving til denne typen forsking. Saman med andre europeiske forskarar byrja me å leika med tanken på å setja i gang eit slikt forskingsprosjekt. For tre år sidan lanserte eg ideen om å søkja EU om støtte til dette prosjektet, og sidan me fekk avslag første gongen, er det ein stor siger for oss no å få gjennomslag for fullfinansiering av denne forskinga, seier førsteamanuensis Ståle Petter Lyngstadaas ved Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo.

Han skal leia prosjektet frå Oslo saman med professor Jan Eirik Ellingsen, ein ny doktorgradsstipendiat, ein postdokstipendiat og ein bioingeniør. I fellesskap skal dei driva den norske delen av det fire år lange prosjektet framover.

Nyvekst av beinvev

- Kort fortalt går prosjektet ut på å kartleggja strukturen og funksjonen til matrisemolekyl frå beinvev i vekst for å sjå om nokre av desse molekyla kan utnyttast klinisk til nyvekst eller reparasjon av øydelagt beinvev. Viss me lykkast, kan dette få mykje å seia for personar som har store beinvevsskader på grunn av kreft, trafikkulukker, infeksjonar eller alderdomssvekking.

- I dag blir protesar av titan, til dømes hofteledd og hofteimplantat, ofte brukte for å erstatta øydelagt hardvev. Slike protesar blir i dag festa mekanisk til knoklane til pasienten på måtar som mange gonger er ugunstige for den omkringliggjande vevnaden. Difor blir slike protesar ganske lause etter ei viss tid. Om me kan få kroppen sine eigne vevnader til å veksa rundt og fast i til dømes titanprotesar ved hjelp av biologiske molekyl, vil det redusera behovet for kirurgiske inngrep, forklarar Lyngstadaas.

Nye behandlingar

- Målet vårt er såleis å utvikla ein eller to nye behandlingar for å stimulera den naturlege beinveksten. Dersom me kan læra oss å styra vekst av beinceller i kultur med biologiske matriser, vil me gjenta forsøka i dyremodellar. Dersom også desse forsøka er vellukka, vil forsøk med menneske stå for tur. Det svenske bioteknologiselskapet Biora AB har forplikta seg til å produsera, testa ut og marknadsføra eventuelle aktive matrisemolekyl. Difor har også selskapet satsa rundt to millionar kroner på dette i tillegg til EU-tildelinga, legg Lyngstadaas til.

Han viser til at på sjukehusa i EU-landa har halvparten av alle pasientane blitt lagde inn på grunn av sjukdom eller skade som å har gjera med knoklar eller ledd.

Helsebudsjetta kan spara milliardar

- Over 90 prosent av alle EU-borgarar vil ein eller annan gong trengja behandling for bein- eller skjelettskader, og 30 prosent av alle pasientar med skader i beinveven må opererast. Denne behandlinga kostar rundt 200 milliardar kroner i året. Innsetjing av metallprotesar er mislukka i nærare 20 prosent av alle tilfella, noko som kostar EU-landa 40 milliardar kroner i året. Difor kan framstilling av proteinmatriser som kan stimulera og styra vekst av beinvev få store positive ringverknader for helsebudsjetta i EU- og EØS-landa, oppsummerer Lyngstadaas.

- Det me kjem til å gjera, er ofte kalla "biomimikk", altså å etterapa naturlege biologiske prosessar. Difor vil me konsentrera oss om å ta ut matriser frå hardvev i vekst fordi desse inneheld molekyl som stimulerer cellene til å danna mineralisert vevnad og samtidig styrer dei formutviklinga (morfogenese).

- Deretter skal me kartleggja matrisene ved å "demontera" dei bit for bit. Når me kjenner eigenskapane og funksjonane til kvar einskild komponent, vil me bruka desse til å komponera nye matriser med den ynskte bioaktiviteten. Slike designermatriser vil så gå gjennom ei in vitro- og ei in vivo-screening for å sjå om dei kan brukast. I den augneblinken me har gjennomført såkalla proof of principle-studiar i menneske, er prosjektet ferdig, fortel Lyngstadaas.

Største EU-løyving til UiO

Dette er den største EU-løyvinga noko forskingsprosjekt ved UiO nokon gong har fått. Forutan forskarar ved Universitetet i Oslo, er også forskarar ved University of Leeds, The Hebrew University of Jerusalem, og Universitetet i Ulm i Tyskland involverte i denne forskinga. Rundt åtte millionar av dei 23 millionar kronene vil gå til lønn og driftsmidlar for forskarar ved Universitetet i Oslo.

Emneord: Forskning, Odontologi Av Martin Toft
Publisert 14. feb. 2002 09:23 - Sist endra 10. des. 2008 14:39
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere