DEBATT: Det er påkrevd med et retningsskifte i kunnskaps-politikken mellom EU og Afrika

Det er nødvendig med et retningsskifte  i samarbeidet mellom Afrika og EU. Et tiltak er å utvikle sterke afrikanske forskningsuniversiteter.

En gjeng med kursdeltakere fotografert utenfor et møtelokale i Tanzania

INTERNASJONALT SEMINAR PÅ ZANZIBAR: Deltakere fra 23 land er med på DHIS2 android implementers academy på Zanzibar. Her har de workshops og lærer av hverandres erfaringer. I Tanzania har det UiO-utviklede helseinformasjonsystemet DHIS2 (District Health Information Systems) revolusjonert landets behandling av helsedata. (Arkivfoto)

Foto: Ola Sæther

Samarbeidet med Afrika står høyt på den politiske agendaen i EU. Med god grunn. Komplekse utfordringer som klima, migrasjon, digitalisering, helse og sikkerhetspolitikk krever ikke minst tilstrekkelige menneskelige ressurser påt hele det afrikanske kontinent. Skal vi lykkes kreves et retningsskifte.

EUs nye engasjement ble tydelig understreket ved at EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen valgte Addis Abeba som destinasjon for sitt første utenlandsbesøk 8. desember. Der presenterte hun en ambisiøs plan for en ny EU-Afrika-strategi, der særlig klima, digitalisering og bærekraftmålene ble trukket frem som viktige utfordringer.

Skal våre to kontinenter klare å angripe disse utfordringene, må det investeres sterkt i forskning og innovasjon i Afrika, med likeverdige samarbeidsakser mellom universitetene i Afrika og Europa. Det er derfor avgjørende at afrikansk forskning og innovasjon blir en viktig del av den nye EU-Afrika-strategien (2020-2027). Vi tar til orde for at 15-20 prosent av bevilgningen til den nye strategien øremerkes til å styrke universiteter på det afrikanske kontinent.

Behov for et retningsskifte

Medfinansiering fra afrikanske stater er påkrevd, ikke minst for å sikre oppbygningen av samfunnsbærende og demokratifremmende institusjoner. Dette er helt i tråd med sentrale forpliktelser og perspektiv på kontinentets ambisjoner og framtid som er utviklet av politiske ledere i afrikanske land – Agenda 2063. Afrikanske regjeringer må ikke minst prioritere langsiktige investeringer i forskning og innovasjon som fører til at universitetene involveres i regional utvikling og som sikrer karrieremuligheter for forskertalentene på eget kontinent og som gjennom det reduserer dagens betydelige hjerneflukt.

Vi trenger et retningsskifte nå! Hittil har fokus i EU-Afrika-kunnskapssamarbeid hovedsakelig vært på grunnskole. Høyere utdanning, forskning og innovasjon har blitt ivaretatt blant annet gjennom støtte til utveksling (spesielt Erasmus+ program) og stipend som har gitt enkeltpersoner muligheter, men har også bidratt til massiv hjerneflukt fra kontinentet.

Må få karrieremuligheter på eget kontinent

Universitetet i Oslo har, gjennom universitetsnettverk The Guild of European Research Intensive Universities, lenge jobbet for tettere, mer likeverdig og langsiktig samarbeid mellom afrikanske og europeiske universiteter. I dag har The Guild, sammen med afrikanske universitetsnettverket ARUA, lansert et felles initiativ for å styrke afrikanske universiteter og afrikansk-europeisk universitetssamarbeid innenfor den nye EU-Afrika-strategien.

Følgende konkrete tiltak foreslås

  • Utviklingen av et betydelig fond for forskningssamarbeid mellom afrikanske og europeiske universiteter for å møte presserende felles utfordringer. Forskningskonsortiene involvert må sikre geografisk balanse fra ulike deler av det afrikanske kontinent.
  • Strategisk oppbygning av state-of-the-art-infrastruktur i Afrika
  • Utviklingen av et afrikansk forskningsråd som bidrar til at afrikanske universiteter tiltrekker seg og beholder internasjonalt anerkjente vitenskapere
  • Opprettelsen av 20 forskerskoler med opp til 100 PhD kandidater pr år for å utvikle antallet topp-kvalifiserte vitenskapere som kan styrke afrikanske universiteter
  • Utvikling av en 5-årige tidlig-karriere mekanismer for vitenskapelig personale
  • Etablering av ulike typer leder- og administrasjons-utviklingsprogram for å bygge bærekraftige institusjoner og sikre administrativ støtte til vitenskapere.

Med dette initiativet gir vi et sterkt signal til både norske og europeiske myndigheter: Strategisk samarbeid og bistandspolitikk må prioritere tiltak for å utvikle hele utdanningssystemer. Det er gjort mye bra med innretningen på norsk bistand på dette området gjennom mange år. Likevel, skal den helt nødvendige produksjon og bruk av kunnskap i flere afrikanske land skyte fart, må vi bidra enda sterkere til å utvikle sterke forskningsuniversiteter på det afrikanske kontinentet. 

(Hele innlegget er publisert på Rektorbloggen og en kortere versjon er publisert i Vårt Land 19. februar)

Emneord: Afrika, Internasjonalisering, Europa, EU Av rektor Svein Stølen, viserektor Åse Gornitzka og professor Peter Maassen, Universitetet i Oslo
Publisert 21. feb. 2020 11:05 - Sist endra 21. feb. 2020 11:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere