UiOs største prosjekt når 30 prosent av jordens befolkning

UiOs største prosjekt, helsedatasystemet DHIS2, vekker oppsikt. Både Zanzibars helseminister og en av Tanzanias største TV kanaler var til stede på et seminar om DHIS2 som åpnet i går, med deltakere fra 23 land.

VEKKER OPPSIKT: DHIS2 er Tanzanias nasjonale helseinformasjonssystem og kan brukes på PC, smarttelefon og som også som en SMS-løsning.  Her intervjues Zanzibars helseminister Hamad Rashid Mohamed, Kristin Vinje (t.v) og Kristin Braa (t.h) av nasjonal TV.

Foto: Ola Sæther

I Tanzania har det UiO-utviklede helseinformasjonsystemet DHIS2 (District Health Information Systems) revolusjonert landets behandling av helsedata. Det kunne Zanzibars helseminister, Hamad Rashid Mohamed, bekrefte.

- De viktigste grunnene til at vi har systemet er at det er svært sikkert og stabilt og gjør det mye enklere å overføre informasjon. Det brukes i mange land, og er vel ansett, sa Rashid Mohamed, etter at han hadde vært med og åpnet konferansen DHIS2 android implementers academy med deltagere fra 23 land.

INTERNASJONALT SEMINAR PÅ ZANZIBAR: Deltakere fra 23 land er med på DHIS2 android implementers academy på Zanzibar. Her har de workshops og lærer av hverandres erfaringer.


- Et revolusjonerende prosjekt
DHIS2 er en åpent tilgjengelig programvare (Open-source software) som samler, registrerer og analyserer informasjon i utviklingsland. I dag brukes det først og fremst innen helse, som for eksempel i kampen mot kolera eller andre epidemier. Helsemyndigheter i 47 land, de fleste i Afrika og Asia, har DHIS2 som sitt nasjonale system. I tillegg benyttes det av rundt 150 organisasjoner det, blant dem Flyktninghjelpen.

Men i senere tid utnyttes det også til andre formål, som utdanning, sanitær og hygiene. Rashid Mohamed fortalte at på Zanzibar har også landbruksdepartementet tatt systemet i bruk.

- Det er et revolusjonerende prosjekt. En av fordelene er at siden så mange land bruker det, kan det brukes til internasjonal kommunikasjon, sa Zanzibars helseminister til en av Tanzanias største TV-stasjoner, Azam TV, som var til stede på åpningen.

Han påpekte imidlertid at det er en utfordring å nå ut til de minste helsetjenestene ute i distriktet. Dette var et tema på et seminar i Oslo i juni Nikolai Astrup: – Ei utviklingshandling på sitt aller beste.

Utviklet ved Institutt for informatikk
Helseinformasjonsystemet brukes på PC, smarttelefon og som enkel SMS-løsning. Det fungerer også når internettsambandet er dårlig. Tilbakemeldingen er at det er lett å bruke og svært brukervennlig.

Det er utviklet ved Institutt for informatikk ved UiO siden 1990-tallet hvor det i dag jobber 28 programmerer og sju professorer med prosjektet. 50 personer har tatt doktorgrad om det. 

- Dette er internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid på sitt beste, sier Kristin Vinje. Siden hun ble visedekan for innovasjon og samfunnskontakt ved Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet (MatNat) har hun fulgt spent med i utviklingen av UiOs største enkeltprosjekt. Årlig får de over 80 millioner i støtte fra både nasjonale og internasjonale donorer.

Bidrar til å nå FNs mål om bærekraft
- Innovasjon, eller det å ta i bruk kunnskap på nye måter, er en av universitetets tre hovedoppgaver, sier Vinje, som mener prosjektet er helt unikt på den måten at det så til de grader representerer innovasjon, og det handler om internasjonalt samarbeid. Det styrker helsetjenestene i mange land og bidrar til å redde liv.

- Dette prosjektet er også viktig i arbeidet med å nå FNS mål om bærekraft. De som tar doktorgrad hos oss deltar i det internasjonale samarbeidsprosjektet og drar tilbake til sine land, hvor de videreutvikler systemet og lærer opp nye folk. Det med lokal forankring er utrolig viktig, og det er en sentral del av arbeidet, fortsetter Vinje.

PROSJEKTLEDER: Kristin Braa fikk sammen med broren Jørn Braa UiOs innovasjonspris for pionerarbeidet med DHIS2 i 2013.



Startet etter apartheid
Professor ved Institutt for informatikk ved MatNat, Kristin Braa, er prosjektets leder, for ikke å si "primus motor" siden hun helt klart brenner for prosjektet.

I 2013 fikk hun sammen med broren Jørn Braa UiOs innovasjonspris for pionerarbeidet med DHIS2. Entusiastisk forteller hun om systemet og viser grafer som peker bratt og lysede oppover. Både antall land, organisasjoner og bruksområder er konstant økende.

Forhistorien til DHIS2 går tilbake til 1994 da Jørn Braa jobbet med en doktorgrad i Sør-Afrika om rekonstruering av helsesystemet etter apartheid. Under apartheidsystemet var fjorten helsedepartement basert på rase og urban/rural-fordeling. Integrasjon ble derfor tidlig et tema. I 2000 ble DHIS brukt i hele Sør Afrika. Det ble raskt populært i flere land, spesielt i Afrika og Asia, som har dårlig utbygd teleinfrastruktur

Helseinformasjonsystemet DHIS2 (District Health Information Software)

- DHIS2  er et informasjonsystem utviklet ved UiO basert på åpen kildekode, mobilnettet og mobile enheter.

- Starten var Jørn Braas doktorgrad i Sør-Afrika i 1994, hvor målet var å utvikle et helsesystem basert på mobilteknologi.

- Det er UiOs største enkeltprosjekt. I år fikk det 88 millioner kroner i støtte, blant annet fra NORAD, PEPFAR, Global Fund, Unicef, GAVI og Bill Gates fundation.

-  1. desember 2017 ble Institutt for Informatikk ved UiO utpekt som offisielt samarbeidssenter for Verdens helseorganisasjon (WHO).

- DHIS2 bygger på aksjonsforskning og er i konstant videreutvikling. Systemet er tatt i bruk i over 100 land.

- Bruksområdene utvides stadig. Flere land har begynt å bruke det til utdanning og sanitær- og hygiene.


 

 

Kommer med løsninger
- Dette er aksjonsforskning på sitt beste. Vi bygger systemer, samtidig som vi forsker på hvordan vi implementerer og skalerer disse nasjonalt på en bærekraftig og robust måte.  Over 50 PhD studenter har tatt sin doktorgrad gjennom deltagelse i dette prosjektet og 30 PhD-studenter jobber med det nå, sier Kristin Braa.

DHIS2 har kommet med løsninger på flere helseutfordringer i utviklingsland. Braa forteller at et stort problem for de lokale helsestasjonene har vært at når de rapporterer om for eksempel omfanget av malaria-utbrudd til en høyere instans, så kan det ta flere år før de får tilbakemelding og dermed vet hvordan de bør handle.

Kan også bidra i Norge
Braa understreker at en av fordelene med systemet er at det er så fleksibelt at det kan brukes til å utføre både enkle og mer komplekse oppgaver.
 

- Det er ikke slik at systemet kun kan brukes i utviklingsland som har utfordringer med infrastruktur. I Palestina har de for eksempel laget digitale helsekort for gravide, det har vi jo ikke i Norge, så på dette feltet har de kommet lenger enn oss.
 

Av Lisbet Jære
Publisert 13. des. 2018 11:02 - Sist endret 13. des. 2018 11:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere