Vi gleder oss over at dekanvalget på Det juridiske fakultet løfter fram fakultetets styrker, muligheter og veivalg. Valget mellom de to dekanat-kandidatene bør skje med korrekt faktagrunnlag og ut fra reelle forskjeller dem imellom. Vi ønsker derfor å bilegge noen uklarheter knyttet til ‘internasjonalisering’ for å hindre at fakultetets budsjettproblemer blandes inn i mer betimelige bekymringer og interessante uenigheter.
Innad på fakultetet vil det være uenighet om verdien av ulike former for internasjonalisering, - hva gjelder forskning og undervisning, eller nettogevinst av konkurranse om forskningsmidler. På mange områder er internasjonalisering gunstig, samtidig som profesjonsopplæringen tilsier klare språk- og kompetansekrav. Legitim uenighet om noen av disse temaene bør imidlertid ikke føre til at vi retter baker for smed når vi skal forklare og løse fakultetets økonomiske problemer.
De som har fulgt valgkampen kan forledes til å tro at SFF- ERC, og NFR-prosjektene ved fakultetet er del av årsaken til fakultetets mangel på undervisningskrefter for profesjonsstudiet, f. eks. ved at lærere blir frikjøpt.
Det er viktig å slå fast at disse prosjektene tilfører ekstra frie ressurser og årsverk til fakultetet og instituttene – midler de står fritt til å bruke til mer undervisning på profesjonsstudiet, til ‘kjernefag’ forstått på ulike måter, eller til forskning om mer eller mindre spesifiserte tema.
De eksternfinansierte prosjektene samlet gir store netto bidrag fra prosjekter til basisvirksomheten ved fakultetet, altså utover de vitenskapelige og administrative stillingene som utfører selve prosjektene. Dette skyldes blant annet overheadbidrag og stimuleringsmidler fra departementet. I snitt de siste tre årene er det snakk om ca. 23 millioner kroner, som fakultetet allerede bruker til ulike formål, deriblant nye faste vitenskapelige stillinger som i dag underviser på profesjonsstudiet. Frikjøp skader altså ikke undervisningsoppdraget. Tvert imot bidrar eksternfinansieringen til å øke undervisningsressursene ved fakultetet. Dersom fakultetet ikke opprettholder dagens nivå av eksternfinansiering må det kutte totalbudsjettet.
Vi antar at dekanat-kandidatene er enig i denne beskrivelsen. Hvis de ikke er det, vil det være interessant å høre hvorfor. Hvis de er enige i fremstillingen: hva vil de gjøre for i alle fall å opprettholde dagens nivå av eksternfinansiering? Og hvor vil de kutte dersom færre ansatte orker å søke, eller ikke lykkes? I husleie, driftsmidler, ved oppsigelser – eller hva?
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere