Valgdebatt på Det juridiske fakultet: Skarpe motsetninger i dekankampen

På den offisielle debatten på Det juridiske fakultet på onsdag, ble det tydelig at det er to svært forskjellige alternativer fakultetet har å velge mellom i dekanvalget nå i høst.

De to dekankandidatene står sammen.

KLARE TIL VALGKAMP: Dekankandidatene Trine-Lise Wilhelmsen og Ragnhild Hennum før debatten på onsdag.

Foto: Ola Gamst Sæther

På onsdag ble det skrevet historie på Det juridiske fakultet, med dekandebatt. For første gang er det to dekanlag, og uansett utfall får fakultetet sin første kvinnelige dekan.

Les mer: Dekanvalgkomiteen på jus: Spurte bare kvinner

Den politiske journalisten og kommentatoren Aslak Bonde modererte debatten, og la allerede med anslaget opp til en frisk debatt.

– Det er ikke meningen at dette skal være ubehagelig, men det skal være en kritisk time og tre kvarter. Vi skal se hva som skiller dere. Gjerne si hvorfor man ikke skal stemme på motkandidaten, oppfordret han debattantene.

Etter en rolig start tok både dekankandidatene Trine-Lise Wilhelmsen og Ragnhild Hennum, og deres medkandidater, moderatoren på ordet.

Les mer: Dekanvalg på jus: Profesjonskandidaten Trine-Lise Wilhelmsen vil satse på de sentrale juridiske fagene

Les mer: Dekanvalg på Jus: Reformkandidaten Ragnhild Hennum vil ha moderne pedagogiske metoder

Enige om karakterpress og manglende studentsamarbeid

Undervisning fikk en prominent plass som det suverent mest diskuterte temaet i debatten. Lagene var i stor grad enig i problembeskrivelsen. Det er for stort karakterpress på jusstudiet, og studentene samarbeider ikke. 

– Det har utviklet seg en myte om at alle får så gode karakterer på jussen, og at det er umulig å få jobb hvis du ikke har det. Det er ikke sant, sa Wilhelmsens studiedekankandidat Benedikte Moltumyr Høgberg.

Hennum hevdet at undervisnings- og evalueringsformene har en del av skylden for både press og lite samhold blant studentene. Hennes viktigste sak for de neste fire årene er derfor å få gjennomført de store endringene Malcolm Langford, professorkollega på institutt for offentlig rett, har fått UiOs utdanningspris for å initiere. Det mener hun vil både lette presset og skape et bedre arbeidsmiljø for studentene.

– Det du beskriver er en skole!

Tarjei Bekkedal, Hennums studiedekankandidat var den som i størst grad fikk oppgaven med å konkretisere planene om undervisningsreform. Han tok utgangspunkt i egne erfaringer, og tenkte høyt om radikale grep, som å fjerne skoleeksamen og bruk av eksterne sensorer, og selv sette karakterer på bakgrunn av innleveringer og muntlige framlegg.

– Jeg har bedre grunnlag enn sensorene, for å vurdere studentenes arbeid, var hans påstand.

Det fikk Høgberg til å se rødt. Hun gikk så langt som å si at evalueringsformen han foreslo gjorde at studentene mistet det rettssikre systemet de har i dag med to sensorer som ikke kjenner kandidaten. Hun mente også at friheten studentene har i dag til å legge opp sine egne studier, er viktig å bevare.

– Det du beskriver er skole. Vi har allerede en jusskole i dag, den ligger i Bergen, sa hun.

Kamp om ressurser

Ressurssituasjonen på fakultetet var også et gjennomgangstema i debatten, enten diskusjonen gjaldt undervisningsreform, administrasjon, internasjonalisering, eller prioriteringer mellom instituttene. Wilhelmsen påpekte allerede i sin egen introduksjon at en stram økonomi på fakultetet sannsynligvis ville sette sitt preg på den neste dekanperioden.

– De neste fire årene vil bli en kamp om ressurser, sa hun uten omsvøp.
Og det kunne virke som den kampen var i gang allerede. Prioritering av de obligatoriske fagene i profesjonsstudiet i juss er en av Wilhelmsen-dekanatets kjernesaker. Wilhelmsen uttrykte bekymring for at profesjonsstudiet har lidd av det hun kaller stjernestatuspregede satsninger på Senter for fremragende forskning og internasjonaliseringsprosjekter. 

Hennum uttrykte forundring over at Wilhelmsen bekymrer seg for at profesjonsstudiet ikke prioriteres nok, og at det har vært bred enighet om satsningen som allerede har vært de siste årene.

Wilhelmsen og Hennum var rykende uenige om hvordan man skal fordele fakultetets midler til nyansettelser de neste årene. Her står de flankert av sine medkandidater. Fv: Benedikte Moltumyr Høgberg, Trine-Lise Wilhelmsen, Geir Stenseth, Tarjei Bekkedal Ragnhild Hennum og Vibeke Blaker Strand. Foto: Ola Sæther
​​​​​

– De ti siste faste vitenskapelige ansettelsene har gått til sentrale fag i profesjonsstudiet, påpekte hun.

– Det vi sier er at det antakelig burde fortsette, skjøt Wilhelmsen tilbake.

Hennum trakk fram andre fagområder som hun mener er i en større krise enn fagene Wilhelmsen vil prioritere.

– Hvis man skal fortsette å prioritere de sentrale juridiske fagene, hva betyr det for menneskerettigheter, hva betyr det for kriminologi? Hva betyr det for de store fagene der det i disse dager går av flere med pensjon?, spurte hun retorisk.

Hun hevdet at man glemmer de andre instituttene, og sa at det nå er deres tur.

– Hvis man bare prioriterer det ene, prioriterer man bort noe annet. satsningen på profesjonsstudiet har i fire-fem år medført at man ikke har fått noen stillinger på Institutt for kriminologi og rettssosiologi. Nå har kriminologi hatt stillingstørke veldig lenge, det er påfallende, sa hun.

Det elektroniske valget starter 18 oktober og avsluttes 25 oktober. Resultatet kunngjøres 28 oktober.

 

Av Margrethe Gustavsen
Publisert 10. okt. 2019 03:29 - Sist endra 10. okt. 2019 03:34
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere