Dekanvalg på jus: Profesjonskandidaten Trine-Lise Wilhelmsen vil satse på de sentrale juridiske fagene

Trine-Lise Wilhelmsen vil ha et fakultet der endringene skal initieres nedenfra. Likevel vil hun ikke love at alle får det de ønsker seg før pengene er på bordet. Nå mener hun at profesjonsstudiet må prioriteres en stund til.

Trine-Lise Wilhelmsen er omgitt av skip på Nordisk institutt for sjørett. Der har hun jobbet siden 1989, som forsker, underviser, pensumforfatter og instituttleder. Nå vil hun bli dekan på Det juridiske fakultet.

– Det viktigste for meg er at ledelsen skal være bottom up, og ikke top down. Jeg satt 8 år som instituttleder med Hans Petter Graver som dekan, og jeg mener han praktiserte en slik ledelsesfilosofi. Samarbeidet i instituttledergruppen fungerte ekstremt godt i denne perioden. Jeg hadde samme ledelsesfilosofi som instituttleder i elleve år, og vi fikk veldig godt resultat  i ARK-undersøkelsen UIO  hadde for noen år siden (arbeidsmiljøundersøkelse, journ.adm.).

Utspørring av dekankandidater på Det juridiske fakultet.

Les om  Ragnhild Hennum

– Fakultetets ansatte er veldig dyktige og de vitenskapelige brenner for faget sitt. Jeg tror resultatet blir best hvis endrings- og beslutningsprosesser starter nedenfra.

Presentasjon av Wilhelmsen-dekanatet

Vil ikke love endringer før ressursene er tilgjengelig

Det ble i høst utdelt en utdanningspris for både gjennomførte og planlagte endringer i undervisningen på fakultetet. Hvordan stiller du deg til de endringene som ikke enda har skjedd? Vil du sørge for at de blir realisert?

– Det går allerede rykter om at jeg vil stoppe dette, men det er helt feil. Jeg kjenner ikke detaljene fordi jeg har vært ute av undervisningen en periode, men synes det er fantastisk at vi fikk denne undervisningsprisen. Mitt team ønsker selvsagt å videreføre dette arbeidet. Men vi kan ikke love endringer i undervisningen som krever ressurser før vi vet om vi har midler tilgjengelig.

Trine-Lise Wilhelmsen i utvalg

Ansatt ved Nordisk institutt for sjørett fra 1989.

Professor på instituttet i 1995.

Instituttleder i perioden 2006-2017.

Bred erfaring med lederverv fra næringslivet og offentlig sektor, blant annet som leder av finansklagenemnda Skade siden 2007, og styreformann for Norsk Legemiddelansvars-forsikring siden 2003.

Hva har du tenkt å gjøre for studentene og instituttene utenfor profesjonsstudiet?

– Profesjonsstudiet er i de siste årene styrket med nye stillinger i sentrale juridiske fag, og det har gått på bekostning av særlig IKRS.  Selv om mitt team gir uttrykk for at vi vil fortsette å prioritere sentrale juridiske fag, er det viktig at både IKRS og SMR føler at de ikke blir nedprioritert. Jeg kjenner ikke disse instituttene så godt, men vet at det er gode miljøer som har vært utrolig flinke på ekstern finansiering. Det er også en sentral del av fakultetets profil at vi har disse miljøene i tillegg til profesjonsstudiet.  Vi er derfor opptatt av å verne disse miljøene, men hvordan den oppgaven skal løses mener jeg bør kartlegges i en dialog med dem etter valget. 

Dekanvalgkomiteen på jus: Spurte bare kvinner

Viktig med en solid administrasjon

Man har i det siste sett en vridning i ansettelser fra midlertidig vitenskapelige ansettelser til faste, og en samtidig nedskalering av administrasjonen. Står du for samme linje, eller vil det bli endret med deg som dekan?

– Fakultetet hadde ett overskudd av stipendiater, så det var nødvendig å ta en pause i utlysningene for å oppnå et mer bærekraftig antall. Samtidig har det imidlertid vært en økning i ekstern finansierte stipendiater. Det er også viktig å understreke at nedskaleringen av administrasjonen skjedde gjennom naturlig avgang, og ikke gjennom nedskjæringer. Mitt team har ingen planer om nedskjæring av administrasjonen, og vi ønsker å opprettholde et stabilt stipendiatantall. En solid administrasjon og stabile stipendiatutlysninger er nødvendig for å sikre fakultetets videre drift.

Hva har du tenkt å gjøre for å få bredere rekruttering til forskerstillinger ved fakultetet?

– Alle kan søke på de stillingene som lyses ut. Jeg tror det er bred enighet om at man skal ansette de best kvalifiserte og ikke legge inn andre prioriteringer på bekostning av kvalitet. Søkergruppen vil naturlig endre seg i takt med endringer i studentgruppen, og denne gruppen har endret seg over tid. Det er i dag langt flere kvinnelige studenter enn da jeg studerte, og dette har allerede gitt seg utslag i langt flere kvinnelige stipendiater.  Etter hvert er det også kommet til mange med annen etnisk bakgrunn, og jeg antar vi fremover vil se en tilsvarende endring i søkergruppen til phd stillinger. Jeg er derfor usikker på om det er behov for å gjøre noe aktivt her.

Finansierer sin egen arbeidsplass med penger fra forsikringsnæringen 

Hva tenker du om næringslivsfinansiering av juridisk forskning?

– Det er jeg for så lenge man sikrer at finansieringen ikke påvirker forskningsresultatene. Jeg har selv initiert en avtale med forsikringsnæringen om finansiering av en fast vitenskapelig stilling i forsikringsrett. Uten denne ville faget ikke bli videreført. Motargumentet mot denne formen for finansiering er at det kan forstyrre prioriteringene til fakultetet fordi avtalene også innebærer en betydelig egenandel herfra. Men i det store økonomiske bildet er slike eksterne finansieringsbidrag foreløpig beskjedent.

Hvordan vil du sørge for mer eksterne midler fra forskningsrådet og EU?

– Fakultetet er allerede i en dialog med forskningsrådet om et eget juridisk program og vi vil arbeide videre med dette. For øvrig vil vi legge til rette for søknader både til NFR og EU initierte programmer. Flere miljøer her er blitt veldig gode på slike søknader, og vi har en profesjonell forskningsadministrasjon som følger opp. Dette må vi videreføre. 

Etter en periode med høye internasjonale akademiske ambisjoner vil Trine-Lise Wilhelmsen at utdanningen av morgendagens jurister igjen skal komme på agendaen. Foto: Ola Sæther

Vil prioritere profesjonsutdanningen og nasjonale behov

Trenger Det juridiske fakultet internasjonalisering?

– Forholdet mellom internasjonalisering og nasjonale behov har vært et diskusjonstema på fakultetet i mange år. De siste årene har vært preget av økende internasjonalisering, og dette har nå gått så langt at det er mangel på undervisere og sensorer i sentrale juridiske fag. Vi vil legge til rette for internasjonal profil på forskningen, men for øvrig må vi nå prioritere profesjonsutdanningen og nasjonale behov.

Hvordan skal du balansere fakultetets samfunnsrolle med plassen fakultetet ønsker som forskningsinstitusjon i akademia i Norge og internasjonalt?

– Jeg opplever at fakultetet en periode har vært veldig orientert mot internasjonal stjernestatus og miljøer for fremragende forskning. Jeg tror derfor tiden har kommet til å fokusere mer på profesjonsstudiet og utdannelse av gode jurister. Hvordan dette best skal balanseres må fremkomme gjennom dialog med alle involverte grupper, både lærere, stipendiater og studentene.

-En god dekan lytter til instituttlederne

– Hvordan vil du sørge for involvering av ansatte og studenter i beslutningene du skal ta som dekan?

– Vi vil involvere studenter og ansatte gjennom eksisterende fakultetsorganer og gjennom instituttledermøte, som er rådgivende organ for dekanatet. Vi planlegger også et systematisk møteopplegg for studentene og stipendiatene. Vi opplever at det er stor frustrasjon blant studentene nå fordi de ikke blir hørt, og det ønsker vi å gjøre noe med. Dekanen har hatt faste møter med fakultetsdirektøren, og det ønsker jeg å videreføre.  

Syns du dagens dekanat har fulgt opp det som kom fram etter #metoo på riktig måte? Hvordan vil du videreføre det arbeidet?

– Jeg har lite innsyn i de prosessene som har foregått. Men mitt inntrykk er at dekanatet har vært opptatt av holdningsskapende arbeid, gode varslingsrutiner og grundig behandling av de varslene som måtte komme, og det ønsker jeg å videreføre.  

Har kritisert rene mannsdekanater for lenge til å si nei

Hva oppfatter du som den viktigste forskjellen mellom ditt prosjekt, og det til motkandidaten?

– Jeg tror den viktigste forskjellen er at vi er tydelige på at vi ønsker en bottom up ledelse. Jeg har inntrykk av at motkandidaten er mindre tydelig på at endring skal komme nedenfra, selv om hun også vil ha demokratiske prosesser. En annen forskjell ser ut til å være at vi vil prioritere profesjonsstudiet. En tredje forskjell er at vi vil arbeide for bredere eksternfinansiering. Og til slutt vil jeg fremheve at vi ikke kommer med noen løfter om endringer som krever ressurser før vi vet at vi har midlene til å gjennomføre dem. 

Hvorfor stiller du til valg som dekan?

– Jeg ble spurt av valgkomiteen om å stille. Det ser jeg på som en stor ære og tillitserklæring som det er vanskelig å si nei til, særlig fordi jeg har kritisert at vi nå har et rent mannlig dekanat. Vi har heller aldri hatt en kvinne fra de formuerettslige fagene i dekanatet. Det har vært tre kvinner fra offentlig rett. Jeg synes det er viktig å vise at også kvinnene som jobber med formuerett kan være dekan. Jeg har fått et flott team og jeg tror vi kan lede fakultetet på en god måte.

Av Margrethe Gustavsen
Publisert 8. okt. 2019 04:30 - Sist endra 8. okt. 2019 10:38
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere