Dekanvalg på Jus: Reformkandidaten Ragnhild Hennum vil ha moderne pedagogiske metoder

Blir Ragnhild Hennum dekan, skal undervisningen på fakultetet endres i tråd med moderne pedagogiske metoder. Om hun får et senter for fremragende undervisning eller ei. 

Kvinne står med hendene i bordet foran en bokhylle.

ERFAREN LEDER: Ragnhild Hennum er tidligere viserektor og prorektor ved UiO. Nå vil hun bli dekan på Det juridiske fakultet.

Foto: Ola Sæther

– Må jeg plukke ut én sak, er det undervisning og evalueringsformer. Det kommer nok til å være det arbeidet som vil dominere de neste fire årene, hvis jeg blir valgt. Det betyr ikke at jeg mener vi driver dårlig ved Det juridiske fakultet, men både samfunnet og studentene endrer seg, og da må vi følge med.

Utspørring av dekankandidater på Det juridiske fakultet.

I morgen: Trine-Lise Wilhelmsen 

Det er jo veldig viktig med et godt og inkluderende arbeidsmiljø der ansatte føler seg sett og verdsatt. Muligheten til sammenhengende forskningstid er jeg også veldig opptatt av. Så kommer det jo fort til å gå mye tid til drift. Sånn er det jo.

Presentasjon av Hennum-dekanatet

Integrerte institutter og en annen studiehverdag i nytt bygg

– Det ble i høst utdelt en utdanningspris for både gjennomførte og planlagte endringer i undervisningen på fakultetet. Hvordan stiller du deg til de endringene? Vil du sørge for at resten av de planlagte endringene blir realisert?

Jeg står helhjertet bak arbeidet med å gjøre alle studieløpene på fakultetet studentnære og studentaktive. Jeg har vært med i arbeidet med søknaden om å få senter for fremragende utdanning(SFU). Jeg vil sørge for at vi gjennomfører endringene, og gjør det godt. Får vi ikke SFU må vi ta en fot i bakken og se om det er noe av det vi kan gjennomføre likevel. 

Ragnhild Hennum i utvalg:

Født i 1967, Cand.Jur 1991, dr Philos 1999 ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi

Jobbet på tre av instituttene ved Det juridiske fakultet.

Viserektor og senere prorektor 2009-2017.

Ledet arbeidsgruppe mot mobbing og seksuell trakassering.

– Hva har du tenkt å gjøre for studentene og instituttene utenfor profesjonsstudiet?

Det er veldig viktig å ha en bedre integrering mellom de forskjellige instituttene. Kriminologi er jo vårt eldste institutt! De ansatte samarbeider allerede, og vi har mye glede av det tverrfaglige samarbeidet. Å integrere studentene er ikke like enkelt, men vi håper jo at det nye huset Domus Juridica vil gjøre det lettere. Det vil i alle fall bedre de fysiske forutsetningene for å få til disse møtene. Menneskerett kommer denne måneden fra Cort Adlers gate, og selv om det bare er syv minutter å gå, blir det vanskeligere å planlegge noe sammen når vi sitter spredt. Samlingen vil gi muligheten til en bedre integrering av alle instituttene. 

Les mer: Dekanvalgkomiteen på jus: Spurte bare kvinner

Ingen ytteligere slanking av administrasjonen

– Man har i det siste sett en vridning i ansettelser fra midlertidig vitenskapelige ansettelser til faste, og en samtidig nedskalering av administrasjonen. Står du for samme linje, eller vil det bli endret med deg som dekan?

Av økonomiske årsaker har det vært utlyst svært få stipendiatstillinger de siste årene, nå må vi utlyse flere stillinger for å nå opp på måltallet på stipendiater igjen. Vi trenger å utdanne juridiske forskere. Vi må også fortsette å ansette i faste vitenskapelige stillinger, blant annet for å sikre god rekruttering til undervisningsfagene. Vi har fremdeles for mange studenter per vitenskapelig ansatte. Administrasjonen har blitt gjennomgått veldig grundig i en prosess som har pågått en stund. Jeg ser ingen grunn til å ha en ny full gjennomgang av administrasjonen, den har nå funnet en god form og størrelse.

Hva har du tenkt å gjøre for å få bredere rekruttering til forskerstillinger ved fakultetet?

Det er viktig å rekruttere bredt. Når det kommer til etisk mangfold i staben – så starter det med at vi klarer å tiltrekke oss flere vitenskapelige assistenter med etnisk minoritetsbakgrunn. Det er blant de som skriver de store oppgavene vi ofte finner forskerspirene. Dette er et langsiktig arbeid. Det er ikke sånn at det forkastes masse søknader fra studenter med minoritetsbakgrunn, så vi må spørre oss, «hvorfor vil ikke de flinke studentene med minoritetsbakgrunn være hos oss?» 

Bedre heller enn flere EU-søknader

– Hva tenker du om næringslivsfinansiering av juridisk forskning?

Vi har en del næringslivsfinansiering, og det er ingenting i veien for det, så lenge forskningen er fri og upåvirket. Så langt jeg er kjent med det, er det ikke et problem. Forskningsrådets programmer er vel så styrt.  Vi har også næringslivsdoktorgrader, og det mener jeg er underbrukt på fakultetet. Det viktige er å aldri ta oppdrag der giver ønsker å påvirke resultatet, uansett hvem oppdragsgiveren er.

– Hvordan vil du sørge for mer eksterne midler fra forskningsrådet og EU?

– Jeg vil jobbe for at vi skal skrive bedre søknader til EU og forskningsrådet. Ikke flere, men bedre, så vi oftere får penger igjen. I år fikk vi et Starting Grant ved Norsk senter for menneskerettigheter, og jeg tror vi har potensiale til å få flere store forskningsbevilgninger på fakultetet. Dette skal vi få til ved å jobbe langsiktig med personer som har lyst til å søke. Vi vil fortsette arbeidet med Forskningsrådet for å få et program for juridisk forskning. Det har vært en manglende forståelse fra forsknings-Norge for behovet for juridisk forskning, men det ønsker vi å endre.

Kvinne står foran søyle.
Bygningene er ærverdige, men undervisningen skal følge med i tida, mener Hennum. (Foto: Ola Sæther)

Hennum: Nasjonal og internasjonal jus er ofte ikke ulike ting

– Trenger Det juridiske fakultet internasjonalisering?

Svaret på det er ja. Vi har allerede internasjonalisering her og det skjer på flere måter. Blant annet kommer det personer hit med erfaring fra en andre juridiske tradisjoner, og det trenger vi. 25 prosent av de ansatte har master fra et annet land enn Norge. Jussen blir jo også mer internasjonal. Klimarett, for eksempel, kan aldri være bare et nasjonalt spørsmål. Det er ikke mulig uten dialog med resten av verden. Vi må sørge for at vi kan forske og undervise i nasjonal juss, men samtidig er mye internasjonal juss gjort til del av nasjonal juss – så hva som er nasjonalt og hva som er internasjonalt er ofte ikke to ulike ting, det er vevet sammen. Vi trenger forskning og undervisning som gjenspeiler det. Alt dette gjør at det er viktig med en nyansert tilnærming til spørsmål om internasjonalisering. 

– Hvordan skal du balansere fakultetets samfunnsrolle med plassen fakultetet ønsker som forskningsinstitusjon i akademia i Norge og internasjonalt?

– Det er ikke noe columbi egg -svar på det. Jeg tenker at fakultetet ivaretar sitt samfunnsansvar på ulike måter. Vi forsker på aktuelle spørsmål og gir svar på juridiske spørsmål som samfunnet etterspør og vi utdanner kompetente jurister som samfunnet har behov for. Vi bidrar også på andre måter, for eksempel gjennom deltakelse i offentlige utvalg. Vårt team tenker at det er viktig å bli mer offensiv i formidlingen av all den gode forskningen på fakultetet. Samtidig kan ikke all vår juridiske grunnforskning passe rett inn i det som samfunnet etterspør, det er viktig at fakultetet også driver grunnforskning som ikke nødvendigvis etterspørres. 

#metoo: - Vi må holde samtalen gående

Hvordan vil du sørge for involvering av ansatte og studenter i beslutningene du skal ta som dekan?

– Det er en formell struktur på studentinvolvering, men i tillegg er det jo naturlig å møte studentene også utenfor de formelle strukturene, der de har reglementsfestet deltakelse. Dette gjelder også for de ansatte. Der er de ansatte organisasjonene viktig, men også viktig å møte andre enn bare representantene for organisasjonene. Det er viktig at beslutninger forankres godt hos ansatte og studenter, og at universitetsdemokratiet holdes levende. Vårt team vil fremme åpne beslutningsprosesser, der ansatte og studenter gis mulighet til å si sin mening.   

– Syns du dagens dekanat har fulgt opp det som kom fram etter #metoo på riktig måte? Hvordan vil du videreføre det arbeidet?

– I februar 2019 fikk vi felles retningslinjer som særlig skal forhindre maktmisbruk og utnyttelse av studenters sårbarhet i ulike situasjoner. Disse retningslinjene er et resultat av samarbeid mellom de tre juridiske fakultetene i Norge, studentorganisasjonene, Norges Juristforbund og Advokatforeningen, retningslinjene gjelder for alle i samarbeidet. Det har vært en tydelig og god måte å følge opp #metoo. I tillegg har det skjedd mye som er felles for alle på UiO. Blant annet har vi fått nye retningslinjer mot trakassering på UiO, og alle nivå 3 ledere på UiO vært på kurs. Både vernelinja og fagforeningene har vært engasjert i arbeidet mot trakassering. Det viktigste nå er at vi ikke slutter å snakke om det. Ofte er det jo sånn med saker som metoo at de får mye oppmerksomhet i en periode, og så dabber det av. Men vi må holde samtalen gående om hva som er ok på en studie- og arbeidsplass. Vårt team vil jobbe aktivt for et godt arbeidsmiljø for alle ansatte og studenter, og vi vil fremme inkludering og mangfold i all virksomhet. Arbeidet mot trakassering og seksuell trakassering er en del av dette – noe fakultetet som arbeidsgiver også har en plikt til etter likestillings- og diskrimineringslovgivningen.  

– Jeg vil dette

– Hva oppfatter du som den viktigste forskjellen mellom ditt prosjekt, og det til motkandidaten?

– Begge teamene skriver om ledelse, men vi omtaler det forskjellig. I vårt program skriver vi mer om det i sammenheng med arbeidsmiljø, universitetsdemokrati, åpenhet og deltakelse i prosesser. Men det kan være en tilsynelatende heller enn en reell forskjell, programmene våre er korte. Kanskje det er noen forskjeller også på studiesiden, der vårt team skriver mer om å utvikle varierte undervisnings- og evalueringsformer? Skulle vi finne de store forskjellene måtte vi nok gå helt inn på klingen. Det kan hende at vi finner tydeligere forskjeller på valgmøtene? 

Hvorfor stiller du til valg som dekan?

– Jeg har kunnskap som jeg har lyst til å bidra med. Det er min viktigste motivasjon. Jeg vil dette. Det gjelder for alle medlemmene av vårt team. Vi har stort engasjement, ønsker å bidra, og vi samarbeider veldig godt med hverandre. 

Emneord: Jus, Valg Av Margrethe Gustavsen
Publisert 7. okt. 2019 04:30 - Sist endra 7. okt. 2019 08:46
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere