Dekanvalgkomiteen på jus: Spurte bare kvinner

Valgkomitéleder Finn Arnesen tviler på om en mann ville hatt sjans til å nå opp mot årets dekankandidater på Det juridiske fakultet.

TAKTIKK: – Når det først har meldt seg ett team med kvinnelig dekankandidat, ligger det kanskje litt i kortene at det ikke senere dukker opp et team med mannlig leder, mener leder Finn Arnesen i dekanvalgkomiteen.

Foto: Ola Sæther

Denne høsten arrangerer Det juridiske fakultet sitt aller første relle dekanvalg. Valget står mellom professor i offentlig rett og tidligere prorektor Ragnhild Hennum og professor ved Nordisk institutt for sjørett Trine-Lise Wilhelmsen. Dermed vil fakultetet også få sin første kvinnelige dekan.

At begge kandidatene er kvinner er slett ikke tilfeldig, kan professor og leder for dekanvalgkomiteen Finn Arnesen fortelle.

Dekanvalg på Det juridiske fakultet

* Studenter og ansatte på jus skal velge ny dekan for perioden 2020 – 2023.

* Det elektroniske valget pågår mellom 18.–25. oktober.
* Resultatet kunngjøres 28. oktober.
* Kandidatene er Ragnhild Hennum og Trine-Lise Wilhelmsen.

Les mer på fakultetets valgsider

– På høy tid med en kvinnelig dekan

Sittende dekan Dag Michalsen ønsker ikke en ny periode, og i Uniforum har han forklart dette blant annet slik: «eg fekk tidleg vita at om eg ikkje stilte, ville to kvinner stilla som dekankandidatar, For meg er det eit tungtvegande argument at fakultetet for første gong vil få ein kvinneleg dekan».

– Dere har greid å få to kandidater og dere greide å få sittende dekan til ikke å stille til gjenvalg. Hvordan gikk dere fram?

– Det var ikke noe mål for valgkomiteen at sittende dekan ikke skulle stille til gjenvalg. Så det er ikke noe vi har «fått til», er Arnesen rask med å påpeke.

Samtidig legger han ikke skjul på at medlemmene i valgkomiteen var enige om at det var på høy tid med en kvinnelig dekan.

– Vi fikk inn flere forslag på kvinnelige kandidater, og tok kontakt med dem vi vurderte som aktuelle, beskriver han.

Ingen menn ble foreslått

– Kontaktet dere bare kvinner eller også menn?

– Vi gikk primært etter kvinner. Spurte vel ingen menn i den runden der, nei.

– Det kom heller ikke inn noen forslag på menn?

– Nei, faktisk ikke. Det virket som det var bred konsensus på fakultetet om at det var på tide med en kvinnelig dekan.

– Sa dere til Dag Michalsen slik det kan se ut til i Uniforum, at «hvis du ikke stiller, så har vi vi to kvinner»?

– Nei, men vi ba ham avklare om han ville stille eller ikke. Dette var et viktig moment i vurderingen til de andre potensielle kandidatene.

– Kan Michalsen ha følt seg presset til ikke å stille til gjenvalg?

– Det kan jeg ikke tenke meg. Jeg har selv vært studiedekan i seks år. Skulle Michalsen fått en ny periode, ville han vært dekan i åtte år. Jeg skulle likt å se den som sier «jeg tar fire år til med dette» når det finnes andre egnede kandidater som er villige til å ta over.

– Det er relativt vanlig på UiO at dekaner sitter i åtte år?

– Ja, jeg vet det. Men jeg stusser over det.

– Er du redd fakultetet nå går glipp av en veldig dyktig mannlig dekan, fordi dere ikke spurte noen menn?

– Tanken om at det kan være noen man har oversett, menn eller kvinner, vil nok dukke opp hos de fleste som har ansvar for å finne folk til viktige lederverv. Særlig på et sted som UiO finnes det trolig flere som kunne gjort en utmerket jobb, men som man kanskje ikke vet om eller som ikke toner flagg. Det er bare sånn det er med disse prosessene. Det er ikke gitt at man får den beste.

Presenterte kandidatene før fristen

Fristen for å foreslå kandidater til dekanvalget gikk ut 15. september. Likevel het det på fakultetets offisielle valgsider flere dager før fristen gikk ut at «For første gang i fakultetets historie stilles ansatte og studenter overfor et valg mellom to dekanteam».

– Allerede før forslagsfristen gikk ut beskrev fakultetet at det i år ble et valg mellom «to» dekanteam. Det kunne skape et inntrykk av at her ville man ikke ha flere kandidater?

– Det er mulig det går an å se det sånn, men det var ikke vår intensjon, understreker Arnesen.

Blant annet var det viktig for valgkomiteen å sikre at alle på fakultetet hadde den samme informasjonen, forklarer han.

– Det var kjent gjennom andre kanaler enn fakultetets egne at det var to team under oppseiling. Derfor tok vi kontakt med teamene og spurte om det var i orden for dem at de ble presentert på fakultetets sider før fristen gikk ut. Publiseringen var på ingen måte å forstå som en beskjed om at vi ikke ønsket flere forslag. Man kan like gjerne forstå den som en oppfordring til flere om å melde seg om de ikke var fornøyd med kandidatene, påpeker komitélederen.

Omtrent som verneplikt

– Hvordan kan det ha seg at fakultetet aldri tidligere har hatt et reelt dekanvalg?

– Gjennomgående har nok folk her tenkt på verv som dekan eller instituttleder nærmest som verneplikt: Det er din tur, noen har vurdert deg som egnet, og da sier du ja. Men det er ikke posisjoner man streber etter.

– Det ble ikke regnet som attraktive stillinger?

– Det kan godt hende det fantes dem som allerede før de var i stillingen, vurderte det som attraktivt å være dekan eller prodekan. Det er en interessant og morsom jobb. Men vi har også mye annet morsomt vi gjør og kan gjøre, og det å ha dekanverv medfører mindre tid til disse tingene.

At fakultetet nå bryter med tradisjonen, tror Arnesen har sammenheng med at fakultetet etter hvert har blitt ganske stort.

– Det er ikke så lenge siden ‘alle kjente alle’ her. Men de siste 10–15 årene har det vært et ganske stort generasjonsskifte, samtidig som fakultetet har blitt større og vi har fått flere vitenskapelig ansatte. Ting er ikke så konsensuspreget som det en gang var. Dermed er det enklere å se for seg at det også kan bli kamp om hva som vil være en god ledelse for fakultetet, sier han.

Bortkastet innsats

Arnesen roser Wilhelmsen og Hennum for å ha tatt utfordringen:

Å stille til valg er plunder og heft i en ellers travel hverdag. Det krever mot å stille seg sånn til hugg, og for et av teamene vil jo innsatsen være «bortkastet». Det vil ikke bli valgt, konstaterer han.

– Er det tilfeldig at det er nettopp kvinner som tar utfordringen med å stille opp i fakultetets første reelle dekanvalg?

– Ja, det tror jeg. 

At ingen menn meldte seg på kampen etter at det var kjent at Wilhelmsen og Hennum planla å stille, tror Arnesen derimot kan ha en forklaring:

– Når det først har meldt seg ett team med kvinnelig dekankandidat, ligger det kanskje litt i kortene at det ikke senere dukker opp et team med mannlig leder. En mann med en dekan i magen vil antakelig tenke at «den kampen er det ikke vits i å kjempe». Det har som nevnt vært en bred oppfatning her på fakultetet om at det er på tide med en kvinnelig dekan, poengterer han.

– En mann hadde ikke hatt sjans til å vinne mot en kvinne?

– Selv ville jeg vurdert det sånn. At her var muligheten for å vinne fram liten.

– Fordi folk bryr seg mer om at det er en kvinne som stiller enn hva hun står for?

– Nei, det tror jeg ikke. Men antakelig ville det ikke vært så veldig stor forskjell i de ulike kandidatenes plattformer. Uansett er dette hypotetiske spørsmål. Vi vet ikke hvordan det ville spilt ut.

– Ikke så mye å lære av oss

– Det er lenge siden sist UiO hadde en kvinnelig rektor. Tror du neste rektorvalgkomite kan lære noe av dere, ved at de får Svein Stølen til ikke å stille til gjenvalg mot at det kommer to kvinnelige rektorkandidater?

– Jeg må gjenta at vi ikke gjorde noen ting for å få Michalsen til ikke å stille. Valgkomiteen hadde ingen føringer på det. For rektorvalgkomiteen tenker jeg det handler om å ta kontakt med kvinnelige kandidater når forslagene dukker opp, og høre om de er interessert. Men jeg vil tro det er sånn en valgkomité alltid arbeider, så jeg kan ikke tenke meg at det er så mye å lære av oss. Her på juss var vi heldige denne gangen og har fått to gode kandidater til vervet.

– Størst stabilitet om Michalsen ble sittende

Uniforum har spurt dekankandidatene Hennum og Wilhelmsen om det stemmer at de ikke ville stilt til valg dersom Dag Michalsen hadde ønsket gjenvalg. Dette svarer de på e-post:

Wilhelmsen: «Det er korrekt at jeg ikke ønsket å stille til valg som dekan om Dag ønsket gjenvalg. Dette ga jeg uttrykk for overfor valgkomiteen da jeg ble spurt og jeg har senere også sagt det til Dag.»

Hennum: «Det stemmer at jeg var skeptisk til å stille mot sittende dekan. Dag Michalsen har kun sittet som dekan i en periode og det har skjedd mange endringer i perioden - blant annet står fakultetet midt i en stor flytteprosess. Min vurdering var at det ville skape størst stabilitet for fakultetet om sittende dekan ble sittende gjennom disse endringene. Når Michalsen bestemte seg for ikke å ta gjenvalg så vurderte jeg dette annerledes.»
 

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 20. sep. 2019 11:28 - Sist endra 20. sep. 2019 11:28
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere