For få velger tysk

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 10 2000


Færre studenter enn tidligere velger tysk som fag - og enda færre fullfører eksamen. På Germanistisk institutt frykter man for tyskfaget i skolen - dersom rekrutteringen til tyskfaget på universitetsnivå fortsetter å gå ned.

Askedal, Ellingsen og Jung

Bestyrer, professor John Ole Askedal, studiekonsulent Nina Ellingsen og førstelektor Thomas Jung ønsker flere studenter velkommen til Germanistisk institutt.

Gro Lien Garbo (tekst og foto)

Ikke det at læreryrket er eneste alternativ. Tidligere hovedfagsstudenter fra Germanistisk institutt arbeider blant annet innen media, oversetting, forlag, eksportnæring og reiseliv - ved siden av skolen. Mens man på 60-tallet hadde rundt 450 studenter på Germanistisk institutt, har man i dag bare 180. Og mens 70 studenter bestod grunnfagseksamen i tysk i løpet av 1996, var det bare 39 som kom gjennom nåløyet i 1999.

100 millioner med tysk som morsmål

Ifølge studiekonsulent Nina Ellingsen velger flest elever både i ungdomsskolen og i den videregående skolen fortsatt tysk - til tross for at fransk har styrket sin stilling i de største byene. Det er på universitetsnivå at skoen trykker.

- Rekrutteringen til tyskfaget på universitetsnivå har gått ned på landsbasis. Den samme tendensen ser vi i Vest-Europa og Nord-Amerika, forteller bestyrer, professor John Ole Askedal.

- Tysk burde være et interessant fag. Nærmere 100 millioner mennesker har tysk som morsmål i Tyskland, Østerrike og Sveits. Dessuten har tysk språk og kultur tradisjonelt øvet en sterk innflytelse nettopp på Norge.

- Kan det være at mange lar være å gå videre med tysk fordi tyskere flest snakker engelsk?

- Det er klart at det har en viss betydning. Tyske handelspartnere snakker nok bedre engelsk enn for eksempel franske og spanske handelspartnere, må Askedal medgi. Han understreker imidlertid at Tyskland har ekstra mye å by på for dem som behersker språket ;blant annet spennende byer med svært forskjellige kulturer og et enormt kultur- og undervisningstilbud.

- Etter engelsk er tysk det språket i verden som har flest bokutgivelser og hjemmesider på Internett. Tysk er et svært viktig bruksspråk, ikke minst innen forskjellige fagdisipliner som medisin, filosofi, psykologi, sier Askedal.

- For ikke å snakke om kunsthistorie, arkeologi og musikkvitenskap, supplerer førstelektor Thomas Jung. De to understreker også at en god del eldre og yngre grunnlagsverker ikke er oversatt til engelsk eller andre språk og dermed bare er tilgjengelig for dem som behersker tysk.

Litt lettere

For å skaffe flere studenter har Germanistisk institutt satt i gang et rekrutteringsprosjekt. Som ledd i dette har Jung oppgradert hjemmesiden til instituttet kraftig. Dessuten har en del skoleklasser vært invitert til orienteringsmøter på instituttet. Instituttets folk skal også ut i skolen og ”drive litt reklame”. Dessuten er en video og en brosjyre om tyskfaget på trappene.

Et annet viktig tiltak er at lista er lagt litt lavere på grunnfagets første semester - for at færre studenter skal falle fra. I hele første semester legger man nå mest vekt på grunnleggende språkopplæring, mens det tidligere var mer teoretisk. Askedal og kollegene ønsker imidlertid å gi studenter med for dårlig grunnlag fra videregående skole en ”fair” sjanse til å henge med, blant annet ved å tilby et to-ukers intensivkurs i begynnelsen av semesteret.

Studenter på grunnfag kan også glede seg til en måneds språkkurs i Kiel. I tillegg til at selve kurset er gratis, får studentene økonomisk støtte fra Germanistisk institutt som et bidrag til reise/opphold. De som går videre til mellomfag, kan få et halvt års opphold ved et tysk universitet, enten gjennom ERASMUS-programmet eller med et stipend fra Tyskland. Tyske bevilgende myndigheter er generøse, så stipendmulighetene er gode, understreker Askedal.

Kompetanse kan gå tapt

Han og kollegene frykter for å miste en del stillinger dersom ikke flere studenter velger tysk i fremtiden. Innen ett år vil tre av de vitenskapelig ansatte pensjoneres, og bare én av stillingene skal videreføres.

- Vi må satse på at vi klarer det, men den faglige bredden blir noe mindre. Vi må passe oss slik at den samlede tyskkompetansen og kulturkompetansen ikke går tapt. Vi tåler ikke å miste flere stillinger, sier Askedal.

- Hva er det dere på instituttet er best på? Hvilket tap vil vi lide dersom kompetanse forsvinner?

- På språksiden er vi spesielt gode på kontrastiv grammatikk og stilistikk, som går ut på å

sammenlikne tysk og norsk grammatikk og språkbruk innenfor en moderne lingvistisk ramme. Tysk språkhistorie er dessuten en viktig disiplin. På litteratursiden er kulturrelatert litteraturforskning viktig, med reiselitteratur som et interessant spesialområde. Dessuten er samtidshistorie og forskning i antisemittisme noe jeg vil fremheve innenfor kulturkunnskapen, sier Askedal.

- Ikke alle tyskere snakker engelsk

Buvig og Ekman
Hovedfagsstudnentene Karin Buvig og Anna Ekman.

- Alle tyskere snakker ikke engelsk. I tidligere Øst-Tyskland er det mange som bare snakker tysk og russisk. Det samme gjelder i mange av de tidligere Østblokklandene.

Det sier hovedfagsstudentene Karin Buvig og Anna Ekman på Germanistisk institutt. Begge har hatt stor glede av sine tyskkunnskaper på reise - ikke minst i den tidligere Østblokken. De fremhever også mulighetene til opphold i tysktalende land i studietiden som spennende.

Buvig holder på med en oppgave i språkhistorie om betydning og betydningsendringer i religiøse begreper i sogneoversettelser. Ekman ser på kvinneskikkelsene ”femme fatale” og ”femme fragile” i tysk litteratur. Hun er spesielt opptatt av hvordan menn gjennom historien har beskrevet kvinner. Begge jentene er glade over at de har valgt tysk. Mens Buvig håper å få seg jobb i forlag, der hun allerede har et ”bein innafor”, ønsker Ekman å undervise i den videregående skolen.

- Heldigvis har vi mange muligheter med tysk som fag både innenfor næringsliv og offentlig virksomhet. Det er stort behov for tyskkompetanse, sier de to.

- Mange i Norge er så opptatt av USA og innflytelsen derfra, men Tyskland er egentlig nærmere Norge - både kulturelt og fysisk, understreker Ekman, som anbefaler tysk som fag på det varmeste.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 10 2000

Publisert 22. juni 2000 09:06 - Sist endra 1. sep. 2014 14:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere