<i>Sosialøkonomi</i> er blitt <i>samfunnsøkonomi</i>

Uniforum nr. 7 2000

BORT MED "SOSIAL": - Vi ønsker oss et kort og greit navn og har derfor valgt å kalle instituttet vårt "Økonomisk institutt", sier bestyrer Vidar Christiansen.

Navnet skjemmer ingen, sier gammel visdom. Men akkurat det er åpenbart ikke universitetets sosialøkonomer enige i. De har nemlig gått hen og døpt faget sitt samfunnsøkonomi. Og det tradisjonsrike Sosialøkonomisk institutt, som har fostret to nobelprisvinnere, skal nå kort og godt hete Økonomisk institutt.

Trine Nickelsen
Ståle Skogstad (foto)

- Hvorfor denne iveren etter å endre godt innarbeidede navn, instituttbestyrer Vidar Christiansen?

- Vi har valgt å endre fagbetegnelsen fordi vi tror at ordet "sosial" gir misvisende assosiasjoner hos mange. Det gjelder, ifølge rapporter vi har fått, blant annet elever i den videregående skolen. Sosialøkonomi og sosialøkonomer forbindes ikke med Norges Bank eller Finansdepartementet, men med Sosialdepartementet. Eller kanskje endog med sosialkontor, sosialhjelp, sosialkurator og sosionom. Assosiasjonene er med andre ord ikke helt gode.

"Sosialist-økonomer"

- Er det da også noe i myten om at sosialøkonomer blant næringslivsfolk går under betegnelsen "sosialist-økonomer"?

- Jeg har nok registrert betegnelsen brukt, ja, men jeg er ikke så sikker på at dette er særlig utbredt. Det er uansett ikke et hensyn vi la vekt på da vi gikk inn for å skifte navn. Mellom 30 og 40 prosent av sosialøkonomene, eller samfunnsøkonomene som de heretter skal hete, jobber i privat sektor. Med navnet Økonomisk institutt blir det lettere å signalisere at instituttet sitter inne med kompetanse også på andre beslutningsnivåer enn dem som gjelder samfunnet totalt. Våre kunnskaper er nyttige både for næringslivet og organisasjoner.

Christiansen understreker at selv om navnet forandres, er den faglige profilen den samme. - Det vil si, faget er i kontinuerlig utvikling. Det er, i motsetning til hva enkelte innen næringslivet synes å tro, ikke lenger 1950-årenes planleggingstankegang som råder grunnen.

Kort og godt

- Det å skifte navn - er det noe dere har tenkt på lenge?

- Ja, dette har vært diskutert i fagmiljøet en del år. Spørsmålet om å endre navn fra "sosialøkonomi" til "samfunnsøkonomi" ble tatt opp i Det nasjonale fagrådet i sosialøkonomi som anbefalte navneskifte. Men det var også enighet om at den enkelte institusjon selv skulle ta stilling til et eventuelt navneskifte, sier Christiansen. Navneendringen er nå vedtatt av Kollegiet. Også Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Bergen har vedtatt å endre fagbetegnelsen til "samfunnsøkonomi".

Når faget nå har fått nytt navn, synes vi det ville være unaturlig om instituttet skulle fortsette å hete "Sosialøkonomisk institutt". Vi ønsket oss et kort og greit og salgbart navn og valgte derfor like godt "Økonomisk institutt".

Instituttet var opprinnelig et forskningsinstitutt, grunnlagt i 1932 av professor Ragnar Frisch, og hadde den gang navnet "økonomiske institutt". - Instituttets nye navn er altså ikke så "nytt" viser det seg, men har forankring i tradisjonen, påpeker Christiansen. Faget var opprinnelig under Det juridiske fakultet, og studentene kunne den gang avlegge eksamen i "statsøkonomi". I 1934 cand.oecon.-graden innført. Fra 1966 ble faget innlemmet i SV-fakultetet.

- Sosialøkonomisk institutt rommer Norges største og mest tradisjonsrike fagmiljø i sosialøkonomi. Jeg ser ikke bort fra at for dem som virkelig kjenner faget og historien, så er navneendringen litt uheldig.

Willoch og Stoltenberg

- Må Kåre Willoch, Jens Stoltenberg og alle andre mer eller mindre berømte sosialøkonomer nå gå over til å bruke tittelen "samfunnsøkonom"?

- He, he. Nei, det behøver de nok ikke. "Sosialøkonom" er ingen beskyttet tittel. Jeg tror dette kan ta tid. Den offisielle tittelen er cand.oecon. I praksis vil tittelen "sosialøkonom" brukes lenge ennå. Jeg må jo si at jeg ikke akkurat har hastverk med å få tittelen endret. Men når det gjelder fagbetegnelsen "samfunnsøkonomi", vil vi forsøke å innarbeide denne så fort som mulig.

Ønsker flere studenter

- Opplever instituttet konkurranse om studentene?

- Ja, helt klart. Vi konkurrerer med Norges Handelshøyskole i Bergen og Handelshøyskolen BI om studenter. Vi skulle gjerne hatt flere, ikke minst ønsker vi oss flere kvinnelige studenter, medgir Christiansen.

Instituttet opplevde en nedgang i antall studenter midt på 1990-tallet. Siden da har studentmassen holdt seg stabil. Hvert år fullfører til sammen ca. 60 studenter sitt hovedfag (cand.polit.) eller sitt embetsstudie (cand.oecon.).

- Er det stor etterspørsel etter sosialøkonomer på arbeidsmarkedet?

- Etterspørselen er faktisk betydelig større enn tilbudet. De fleste studentene har jobb før de får sitt vitnemål. Det er synd at vi ikke har flere studenter, og i grunn ganske dumt at jobber som egentlig er sosialøkonomi-jobber, fylles opp med personer som ikke er sosialøkonomer.

Sosialøkonomer jobber i departementer, i banker og andre finansinstitusjoner, i konsulentfirmaer, interesseorganisasjoner og i internasjonale organisasjoner. - Og skulle Norge bli medlem i EU, åpner det seg muligheter for feite jobber i Brussel, smiler instituttbestyreren.

Uniforum nr. 7 2000