Internasjonal rektordebatt: – Det er en dum lov, men det er ingen ting vi kan gjøre med den

– Det er en dum lov, men det er ingen ting vi kan gjøre med den. Det vi kan gjøre er å tilby norskkurs, sa rektorkandidat og medisin-dekan Hanne Flinstad Harbo under rektorvalgdebatten 28. februar.

Rektorteamene var skjønt enige om at regjeringen har gått for langt, når de skjerper norskkravene til nyansatte i akademia.  

I en nylig vedtatt forskrift til Universitets- og høyskoleloven, stilles det nemlig strenge krav til både Phd-stipendiater, postdoktorer og fast ansattes norskkunnskaper. Forskriften innebærer blant annet at postdoktorer og stipendiater må ta 15 studiepoeng i norsk i løpet av åremålet som stillingen utgjør.

– Hele sektoren har gått imot

Juss-dekan og rektorkandidat Ragnhild Hennum kommenterte kravet om norskopplæring på likende vis.

– Hele sektoren har gått imot dette kravet om at man skal lære norsk, men nå er det en lov, og vi må følge den. Hva gjør vi da? Vi kan sørge for at det blir minst mulig belastende for PhD-kandidatene. Kanskje de vil streve med å lære norsk, men de må i det minste ikke miste tid til forskning på grunn av norskkurs. Universitetet må også finne en måte å kompensere tiden brukt på norskkurs, sa hun.

Rektorkandidat og leder for Kreftregisteret Giske Ursin pekte på at kravene til språkkunnskaper ikke er de samme uavhengig av hva man jobber med. 

– PhD-studenter som skal behandle pasienter, må forstå norsk. Når det kommer PhD-studenter på andre fagfelt, gir ikke kravet mening, konstaterte Ursin. 

– Ser at mange strever

Møteleder og stipendiat ved Institutt for pedagogikk Karl Henrik Storhaug Reinås utfordret også rektorteamene på hva de planlegger å gjøre for å hjelpe midlertidig ansatte som sliter psykisk og for å forebygge psykisk sykdom.

– Det første spørsmålet er på et vis ikke universitetets agenda. Hvis folk sliter med den psykiske helsen, tenker jeg at helsepersonell bør involveres, men universitetet er nødt til å forebygge, konstaterte Hennum.

Hun pekte på at viserektorkandidat for forskning og internasjonalisering Mathilde Skoie vil få et særlig ansvar for unge forskere, PhD-kandidater og postdoktorer.

Skoie poengterte at det er viktig å spre kunnskap om hvor man finner hjelp, dersom man sliter.

– Å jobbe med PhD-studenter og unge forskere, er noe av det som motiverer meg mest til å bli med i dette rektorteamet. Som forsker ved det humanistiske fakultet, med ansvar for PhD-programmer, ser jeg at mange av dem strever. Vi må vise hvordan man kan komme i kontakt med profesjonell hjelp, og så har vi en veldig god bedriftshelsetjeneste.

Opplæring for ledere

Christine Miklenborg Nilsen, prorektorkandidat i Team Harbo,  pekte på det samme.

– Vi er fullstendig enige. Jeg mener det vi har gjort ved Det humanistiske fakultet er veldig bra, fordi vi har mentorer, lunsjgrupper og mange ordninger som skaper en veldig godt arbeidsmiljø for PhD-kandidatene våre, sa hun.

Hvis rektorteamet hennes får ta styringen på UiO, tror hun de kan gjøre mer for å spre kunnskapen som trengs blant ledere, om hvordan de kan støtte sine ansatte.

– Det rektoratet kan gjøre, er å utstyre lederne med de riktige verktøyene til å hjelpe ansatte som sliter. Det er ikke bare snakk om PhD-kandidatene. Det er også veldig hardt å være postdoc, og det er hardt å være i en midlertidig stilling, sier hun.

– Må være i et godt miljø

Før han svarte på spørsmålet fra Reinås, kom Stefan Krauss, Giske Ursins kandidat til prorektor-vervet, med et sleivspark.

– Det første jeg vil si, er at man bør velge doers og ikke folk som bare sprer om seg med ord, kommenterte han.

Om hvordan Team Ursin vil sørge for at det blir orden på de midlertidig ansattes psykiske helse, hadde han dette å si:

– Det første som skal til, er at man er i et godt miljø, for det forebygger mange problemer. Vi trenger et miljø hvor folk lytter til hverandre og kan ta opp problemer. Man må også ha gode systemer for de som har psykiske helseproblemer, og jeg tror det er viktig at alle finner mening i det de gjør.

Han mener også team Ursins prosjekt for hvordan UiO skal få mer penger er en del av løsningen. 

– Det siste er at alle må se en framtid i det de driver med. At finnes jobber hvor det er nok finansiering, og at systemet gir deg rom til å utvikle ideene dine. Her skiller vi oss litt fra de andre. Vi vil bringe penger inn i universitetssystemet og bruke det meste av tiden på å skaffe nye midler til universitetet, konstaterte Krauss. 

Som Uniforum tidligere har omtalt, har Ursin og teamet gått høyt på banen med ambisjoner om å gjøre UiO til ett av de 30 best rangerte universitetene i verden innen 30 år. Oppskriften på å nå målet, er å fri til næringsliv og rike stiftelser som vil gi pengegaver.

Bedre karriereråd

Hennum ga et lite spark tilbake.

– Jeg tror det er viktig at the doers tar ordet, for dette har vi jobbet med over år alle sammen.

Hun og viserektorkandidat for forskning og internasjonalisering Mathilde Skoie anerkjente at det gjenstår mye arbeid, og som rektorteam vil de sørge for at det blir skaffet mer kunnskap til veie slik at man kan gjøre tiltak – for eksempel ved å overvåke sykefraværet.

– Ved mitt fakultet lagde vi en rapport i fjor, og den viser at sykefraværet er på 12 prosent, sier hun.

13 valgdebatter 

Etter denne debatten og de to foregående, gjenstår ytterligere 10 rektorvalgdebatter om ulike temaer. 

Valget blir holdt mellom 24. mars og 3. april. 

Alle UiO-ansatte og studenter ved UiO har stemmerett. 

I debatten stilte deltakerne sammen med hver sin prorektorkandidat. For team Harbo stilte Christine Meklenborg Nilsen ved Det humanistiske fakultet. Team Ursin stilte med lege, professor og leder for Senter for fremragende forskning for biohybridteknologi Stefan Krauss og Hennum stilte med prodekan ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet Bjørn Jamtveit.