UiO-ledelsen vil redusere støtten til Khrono

Da lokalavisa for OsloMet gikk på frierferd i UH-sektoren for å få penger til å bli nasjonal avis, var UiO blant institusjonene som slo til.

Med én million kroner i året siden 2019 er UiO en av de største bidragsyterne til Khrono etter OsloMet og UiB – som begge har lagt sine lokalaviser inn i nasjonale Khrono.

Universitetsdirektør Arne Benjaminsen og resten av UiO-ledelsen setter stor pris på avisa som bidrar til å sette UH-sektoren på den nasjonale dagsordenen. Men i framtiden vil de ikke betale så mye som nå.

• Les også: Khrono vil skille seg fra universitetene – men beholde pengene

– viktig å få en avklaring

Onsdag er det såkalt «eiermøte» for institusjonene som finansierer Khrono. UiO er i likhet med de fleste bidragsyterne ikke «eier», men skal delta i møtet.

Når Uniforum snakker med universitetsdirektøren har han fremdeles ikke mottatt sakspapirer, men det ligger i kortene at ny organisasjons- og finansieringsmodell for avisa vil være tema. Arbeidet med den nye modellen er flere år forsinket sammenlignet med hva som var skissert i treårsavtalen som ble inngått i 2019.

Referatet fra eiermøtet i august i år avslutter med ordene «Det er viktig med en rask fremdrift for å holde tidsplanen for etablering av foreningen Khrono 1. januar 2024. Det innkalles til nytt eiermøte om kort tid».  

Veldig fort gikk det ikke å kalle inn til nytt møte. Og at Khrono skal organiseres som «forening» er heller ikke sikkert, ifølge Benjaminsen. Nå begynner han å bli utålmodig på å få det formelle på plass.

– Vi har stadig blitt forespeilet at det skulle komme en ny eier- og finansieringsmodell, og vi venter fremdeles. Nå er det viktig å få en avklaring slik at vi raskt kan avklare UiOs bidrag og slik at Khrono kan planlegge 2023 på en god måte. Det ikke minst av hensyn til de ansatte, sier han.

– Hva er det det står på, siden det tar så lang tid?

– Det tør jeg ikke si. Men det er vel alltid krevende å skulle jobbe mot mange finansieringskilder og kanskje ulike interesser samtidig. Skal Khrono organiseres som en forening, eller skal det være noe annet? Og hvordan skal finansieringen fordeles på en god måte mellom de ulike institusjonene i sektoren?

• Les også: Beslutningen om Khronos framtid er langt på overtid

Vil ha med flere på spleiselaget

UH-sektoren består av institusjoner av svært ulik størrelse. Universitetet i Oslo er sammen med NTNU blant de største. Om bidraget til Khrono skal beregnes ut ifra størrelse og økonomi burde det tilsi at disse bidrar tyngst inn i Khrono.

Men et slikt regnestykke kan ikke settes opp uten at det tas hensyn til at UiO og NTNU også har egne uavhengige organer, understreker Benjaminsen. Og dette er noe UiO jobber for å få gehør for hos de andre «eierne».

– Samlet sett bidrar vi mye til finansiering av universitetsaviser. Vi finansierer Uniforum som er UiO-avisen, og vi bidrar til å finansiere Khrono, som er sektoravisen, forklarer han.

– Og nå ønsker dere å trappe ned dagens Khrono-bidrag på i overkant av én million årlig?

– For det første mener vi at Khrono er en utmerket avis. Det er veldig bra med et organ som dekker UH-sektoren og forskningssektoren på den måten de gjør, framhever Benjaminsen før han fortsetter:

– Da UiO gikk inn i 2019 var det viktig for oss å bidra til å få avisen i gang. Vi mener at Khrono bør minst opprettholde, og helst styrke sin samlede finansiering. Men det bør skje ved at hele sektoren bidrar. Og for oss som har Uniforum i tillegg så er det naturlig at vi reduserer vår finansiering av Khrono.

– Redusere med hvor mye da?

– Det har vi ikke tatt stilling til enda, det må vi se nærmere på når det kommer en finansieringsmodell. Vi skal fortsatt være med, men vi mener hele sektoren må bidra. Hele sektoren har tilgang til Khrono, men mange høgskoler er ikke med på finansieringen, påpeker universitetsdirektøren.

– Hvorfor skal UiO legge seg borti hva andre institusjoner skal bruke penger på?

– Vi legger oss ikke borti hva andre skal bruke penger på. Men vi tenker at Khrono er et sektororgan og da bør hele sektoren bidra i finansieringen. Man bør ikke støtte seg kun på et fåtall institusjoner.

Facebook-krangel slår an

Det er ikke nødvendigvis fritt fram for et universitet å investere i en nasjonal avis. Om Khrono for eksempel blir «forening», må institusjonene som betaler penger inn, få noe tilbake. Men hva da? I et utkast til avtale mellom institusjonene og Khrono som Uniforum har fått innsyn i, foreslås lesertall som sentralt resultat- og målkrav. Dette skal dokumentere at deltakelsen er av «interesse for institusjonens faglige virksomhet og til nytte for samfunnet» (UH-loven § 12-4).

Mest leste sak på Khrono forrige uke har en UiO-professor i hovedrollen og har tittelen «Professor skjelte ut ph.d.-student: – Livet mitt består ikke av å pleie ditt ego». Khrono avslører her at jussprofessoren har vært hissig på Facebook mot en stipendiat fra UiB som ba om å få en rapport.

– Lesertall er foreslått som målkrav i utredningen av organisasjonsmodell. Har den svært godt leste saken om jussprofessoren «verdi» for UiO?

– Det skal jeg ikke uttale meg om. Hva et organ velger å trykke, er ikke en sak for oss. Å sette måltall for utbetaling av et sånt tilskudd er ganske problematisk, enten man ser på lesertall eller man ser på andre ting. Så det tror jeg vi skal være veldig forsiktige med. Både Khrono og Uniforum er styrt etter redaksjonelle standarder, og hva som er gode saker og dårlige saker det vil ikke jeg uttale meg om.

– Dere gjør indirekte det, når dere sier at Khrono er en viktig nasjonal avis?

– Jo, men da tenker jeg ikke på enkeltsaker, men at Khrono bidrar til å sette UH-sektoren på det nasjonale mediekartet.

– Hva er det viktigste Khrono gjør for UiO?

– Jeg vil si at det viktigste de gjør er å sette UH-sektoren på dagsorden på en samlet sett god måte. Dette er viktig for UiO som er en av institusjonene i sektoren.

– Khrono er på en måte sektorens kommunikasjonsavdeling utad?

– Jeg vil ikke si at de er en kommunikasjonsavdeling. Khrono er en avis og de tar opp viktige debatter og diskusjoner i sektoren. Og de gjør oss synlige på arenaer hvor det er viktig å være synlig.

Ønsket innflytelse på utviklingen

I september 2018 sendte UiO ut en pressemelding om at universitetet ville innlede samtaler med OsloMet om driften av Khrono for en tidsavgrenset periode.

Rektor Svein Stølen uttalte i pressemeldingen at «UiO vurderer det ikke som hensiktsmessig å gå inn på eiersiden nå, men vil støtte Khrono økonomisk i en periode med en betinget intensjon om videreføring».

– I 2018 sa rektor at UiO ikke går inn på eiersiden «nå». Det kan høres ut som han er åpen for å gjøre dette i framtiden? Er det noe dere har diskutert?

– Det får være et tema vi kommer tilbake til når vi får forslaget om eiermodell. Og her diskuteres det flere varianter. Men for oss har ikke det vesentlige vært å være eier, men å få på plass en modell som fremmer Khronos formål og som bidrar til en stabil finansiering over tid, sier Benjaminsen.

I pressemeldingen het det også at «Vi vil bruke denne perioden til å se på muligheter for å styrke det viktige arbeidet Khrono har startet og gjennom det få innflytelse på videre utvikling».

– Har UiO hatt noe innflytelse på utviklingen av Khrono?

– Vi har bidratt til å be om at man får utredet eierkonstellasjoner og til å få lagt fram finansieringsmodeller som legger til rette for en stabil og god drift. Og så avventer vi utredningsarbeidet om eier- og finansieringsmodell som enda ikke foreligger. Vi har deltatt i deler av dette arbeidet, men vi må avvente forslaget før vi tar stilling til det.

OBS: Uniforum har på lederplass kritisert rektor Svein Stølens framgangsmåte ved inngåelsen av Khrono-avtalen i 2019. Uniforum har søkt UiO om en ekstra journaliststilling f.o.m. 2023 og fått avslag.

«ekstraordinært» i fire år

Det var i januar 2019 at UiO inngikk en avtale om å finansiere Khrono med én million kroner i året i tre år. Etter dette skulle Khrono organiseres på en ny måte.

Pengene ble hvert år tatt fra en reservepost reservert «ekstraordinære forhold» og som ifølge retningslinjene «i utgangspunktet» ikke skal benyttes. Da ny organisasjonsmodell uteble i fjor, ble løsningen å nok et år gi én million kroner fra reserveposten.

Kanskje vil det samme gjøres neste år. UiO har foreløpig ikke forpliktet seg til et konkret beløp for 2023, og har dermed ikke satt av noe til Khrono i sitt antatte budsjett.

– Har det vært riktig å bruke reservepost til å finansiere Khrono i fire år, og snart kanskje fem?

– Intensjonen vår har vært at dette skulle bli avklart såpass tidlig at vi kunne unngå å gjøre det på den måten. Men nå har vi brukt av reserven fram til nå. Så får vi komme tilbake til hvordan vi løser dette når organiseringen av Khrono er avklart. Men budsjettet for 2023 er lagt, og vi legger opp til å få det vedtatt i styremøtet i desember, sier Benjaminsen.

• Les også: Nå har det blitt lettere for ledelsen å bruke «rektorpotten»