Khrono vil skille seg fra universitetene – men beholde pengene

Via UH-institusjoners budsjetter disponerer avisa Khrono i år et beløp på størrelse med pressestøtten til Nationen. Målet er å bli sektorens Dagens Næringsliv.

KAN PROVOSERE: – Det går jo en kule varmt noen ganger, og da er det lett å skyte budbringeren. Det vil også alltid være folk som mener man har feil type debatter. Men hadde det ikke vært debatt rundt prioriteringene våre, hadde vi ikke vært en god avis for å si det sånn, sier Khrono-redaktør Tove Lie. 

Foto: Helene Lindqvist

Avisa Khrono har gått gjennom store forandringer siden de i 2013 startet opp som uavhengig lokalavis for daværende Høgskolen i Oslo og Akershus, senere OsloMet.

I dag er Khrono en nasjonal avis med internasjonale ambisjoner. Redaksjonen teller 16 ansatte i Oslo, Bergen, Trondheim og Brussel. I fjor oppnådde de 13 millioner sidevisninger.

Men veksten skal ikke stoppe der. Khrono vil videre – til Eliteserien av medier.

Da passer det ikke så bra å være en del av staten.

Khrono 
* Redaksjonelt uavhengig debatt- og nyhetsavis om høyere utdanning og forskning. Lansert som lokalavis for daværende HiOA (senere OsloMet) i april 2013 og eid av OsloMet.
* Finansiert gjennom bidrag av ulik størrelse fra «eierinstitusjonene» OsloMet, UiB, UiT, Høgskulen på Vestlandet, UiO, UiS, UiA, Universitetet i Sørøst-Norge, NTNU, Nord universitet og NHH.
* Totalt er det regnskapsført inntekter på 20,8 mill. kroner i 2020, hvorav 4,3 mill. kroner er overføring fra 2020.
* Ny organisasjons- og finansieringsmodell er under arbeid og avklaring. Målet per i dag er å etablere «foreningen» Khrono 1. januar 2024.
* Medlemmene vil i hovedsak være de samme som i dag finansierer avisa.

Kilde: Saksframlegg til eiermøtet 19. august 2022

– En drømmejobb

– Jeg synes jeg har en drømmejobb. Det har jeg sagt fra dag én, sier Khrono-redaktør Tove Lie til Uniforum.

– Jeg har bygd opp en avis på et område få har brydd seg med i det hele tatt. Da jeg begynte her for ti år siden sa mange til meg at «oi, hvordan skal du klare å finne på noe å skrive om hver dag, da? Er ikke dette veldig kjedelig og snevert?». Da tenkte jeg at nå skal vi vise at vi kan lage den beste avisa på området. Det synes jeg vi langt på vei er i ferd med å få til. Og jeg er veldig glad for at flere ser at det er viktig, framhever hun.

Skulle noen være misfornøyd med Khronos uavhengige journalistikk, har Lie svaret klart:

– Jeg pleier å si at det er det samme med aviser som med forskere. Man kan ikke styre hva forskerne skal mene, hvor de skal lete eller hva de skal finne. Forskerne er frie. Og journalister er frie.

Et mål for framtida er å bli en like god nisjeavis for kunnskapssektoren som Dagens Næringsliv er for næringslivet, har Lie tidligere uttalt til bransjeavisa Medier24.

– Hva er det som gjenstår for at dere skal bli like gode som Dagens Næringsliv? Og er det noe som må vekk?

– Jeg tror ikke noe må bort. Men noe som helt åpenbart står igjen, er å få noen SKUP-priser. DN er jo kåret til landets beste avis flere ganger. De har en imponerende mengde med SKUP-diplomer og SKUP-priser, og lager god kritisk undersøkende journalistikk på nisjen sin. Så de er et forbilde og en ambisjon vi skal strekke oss etter, sier Khrono-redaktøren.

OBS: Uniforum er eid av Universitetet i Oslo som investerer i Khrono. Uniforum har på lederplass kritisert rektor Svein Stølens framgangsmåte ved inngåelsen av Khrono-avtalen i 2019.

Komplisert og forsinket prosess

Det var til sammen ni universiteter og høgskoler som i 2019 forpliktet seg til en treårig avtale om utvikling av Khrono som nasjonal nettavis for UH-sektoren. Senere har ytterligere to kommet til.

Meningen var at Khrono etter treårsperioden skulle etableres som selvstendig enhet, fristilt fra institusjonene.

Arbeidet med ny organisasjonsmodell – som for øvrig skjer i regi av «eierne» og ikke av Khrono-redaktøren – er imidlertid kraftig forsinket. Men nå begynner det å gå mot en avklaring. Modellen eierne ser for seg er en såkalt «forening», ikke ulikt Forskning.no og Store norske leksikon. Målet er å etablere foreningen den 1. januar 2024.

I lengre tid har det foregått utredninger av hvordan en utskillelse fra universitetene kan gå for seg.

Institusjonenes penger vil avisa uansett beholde.

– Jeg har sagt mange ganger at statens arbeidsavtaler ikke er laget for å lage avis. Det merker vi jo stadig vekk.

Noe av årsaken til forsinkelsen er trolig at en slik organisasjonsendring er nokså komplisert. I utredninger Uniforum har fått innsyn i, vises det til at ved en etablering av Khrono som forening, vil Khrono tilføres «statsmidler som begunstiger foreningen». I utgangspunktet er statsstøtte forbudt, så dette må man gjøre på riktig vis. En overføring av virksomhet fra OsloMet og UiB til «foreningen» Khrono er dessuten å anse som en såkalt virksomhetsoverdragelse fra statlig sektor til privat sektor. Her settes ansattes rettigheter i spill.

Nok en kompliserende faktor er at endringer som innebærer at OsloMet eller andre universiteter og høyskoler gir fra seg ressurser, krever at Stortinget slutter seg til dette. Det må gjøres i forbindelse med ordinær budsjettprosess og her er det tidsfrister.

Opplysningene i denne saken er hentet fra dokumenter Uniforum har fått innsyn i fra Statens pensjonskasse, OsloMet og UiB. Siste dokument er referat fra eiermøtet 19. august i år.   

Fullfinansiert med offentlige midler

I dag står OsloMet og Universitetet i Bergen for størsteparten av kostnadene for driften av Khrono, i og med at det er deres aviser som har slått seg sammen til en nasjonal avis. Men i framtiden kan brøken bli en annen enn i dag.

Finansieringsmodellen «eierne» vurderer som mest aktuell i framtiden, innebærer at blant andre UiO og NTNU kan bli nødt til å øke innbetalingen betydelig, mens OsloMet og UiB trapper ned. Kanskje kommer det også flere bidragsytere til.

I referatet fra eiermøtet 19. august i år, der universitetsdirektør Arne Benjaminsen deltok på vegne av UiO, står det at det skal kalles inn til nytt møte om kort tid. Og før dette må alle «avklare med sin institusjon om de kan gå for den foreslåtte finansieringsmodellen alternativ tre».

LAR SEG IKKE FRISTE: – Vi prioriterer aldri etter klikk. Vi prioriterer etter vesentlighetskriterier, seriøsitet og etterrettelighet, understreker Khrono-redaktør Tove Lie. Her i redaksjonslokalene i Stensberggata 29. (foto: Helene Lindqvist)

Khronos 2022-budsjett er på rett over 20 millioner kroner. Det er også dette beløpet som legges til grunn i de foreslåtte finansieringsmodellene.

Beløpet Khrono dermed kan få fra staten med universiteter og høgskoler som mellomledd, utgjør nærmere det dobbelte av pressestøtten Morgenbladet – som også interesserer seg for akademia – mottok i 2021 (11 028 699 kroner). Det er også omtrent på nivå med pressestøtten dagsavisen Nationen mottok i fjor (21 006 192 kroner). I sistnevnte avis har Lie forøvrig vært ansvarlig redaktør.

I motsetning til Morgenbladet og Nationen, har Khrono ingen andre inntekter.

– Er det rimelig at staten skal fullfinansiere en nasjonal avis med 16–17 ansatte?

– De som finansierer oss nå, synes at det er en god idé. Og så er det viktig å se på historien her. Da vi startet opp som lokalavis så vi ganske fort at det var en åpning i avismarkedet. Det var veldig få av de store og landsdekkende avisene som skrev om høyere utdanning og forskning, påpeker Lie og fortsetter:

– Om jeg synes det er rimelig… Jeg håper flere universiteter og høgskoler har lyst til å være med på dette. Det er viktig å ha en seriøs, etterrettelig og kritisk avis om akademia. Det handler tross alt om bruken av førti milliarder kroner i året og vel så det. Jeg synes det er imponerende at såpass mange ønsker seg en kritisk avis til å se seg i kortene.

– Vi prioriterer aldri etter klikk

Når institusjoner skal investere i en «forening» som Khrono, er det et krav at de må få noe tilbake, framgår det av UH-loven § 12-4. Blant annet må deltakelsen være «av interesse for institusjonens faglige virksomhet og til nytte for samfunnet».

Hver enkelt institusjon må ha sin egen avtale med Khrono, og Khrono skal rapportere til hver enkelt institusjon. I et utkast til en slik avtale som Uniforum har fått innsyn i, listes det opp følgende mulige resultat- og målkrav:

* [For eksempel: representasjon av ansatte på Khronos årsmøte, i styret og i valg- og kontrollkomité]

* [For eksempel Lesertall/visninger fordelt på kriteriene [aldersgruppe, lokasjon, mer?]

* [For eksempel Lesertall totalt det foregående året ]

* [Annet]”

– I hvilken grad tenker du at lesertall måler kvalitet og verdi for institusjonene?

– Det er klart at lesertall er et mål for institusjonene. De finansierer Khrono for at vi skal sette sektoren på dagsorden i samfunnsdebatten og være synlige. Da er det selvfølgelig et mål at vi skal være lest av flest mulig, uten at det betyr at de ønsker seg «clickbait».

– Med lesertall som målkrav – er det en fare for at dere vil tilpasse stoffet over tid, for eksempel ved å lage veldig klikkbare saker?

– Nei. Vi prioriterer aldri etter klikk. Vi prioriterer etter vesentlighetskriterier, seriøsitet og etterrettelighet. Samtidig som det selvsagt også er fint at vi får klikk. Noen tror at dersom man lager masse sex-saker, for eksempel, så får man mye klikk. Men det funker jo ikke i Khrono. Leserne våre gjennomskuer oss ganske fort hvis vi prøver på det.

– Saken dere hadde om den svenske onaniforskeren var veldig populær?

– Ja, men den saken dreide seg om prinsipper rundt forskningsmetode da. Det var ikke onanien i seg selv det handlet om, for å si det sånn. 

Tove Lie
Født 1963
Ansvarlig redaktør for Khrono siden 2013.
Bakgrunn blant annet som ansvarlig redaktør og daglig leder i avisa Nationen, 2005–2008.
I perioden 2008–2011 var hun forlagsdirektør i Det Norske Samlaget.
Kilde: Wikipedia

Frykter ikke for uavhengigheten

Redaktøren frykter ikke at en årlig målrapportering vil komme i konflikt med uavhengigheten.

– Overfor Khronos styre har vi hatt målkrav hele tiden, påpeker hun.

Lie ønsker imidlertid ikke hvilke målkrav som helst.

– Det som er viktig for meg, er at man ikke stiller krav om redaksjonelle leveringer. For eksempel at om OsloMet er inne med så og så mange millioner, så skal vi dekke så og så mye av OsloMet. Det går ikke. Vi dekker alle institusjonene, også de som ikke betaler. Eksempelvis dekker vi NTNU ganske bra til at de betaler 300 000, poengterer hun.

Noe annet hun håper å slippe, er innholdsmarkedsføring fra institusjonene. Det har Forskning.no, som i utredningene av Khrono brukes som eksempel på foreningsmodellen.

– Jeg håper det er et godt nok argument i seg selv at man har en kritisk og uavhengig vaktbikkje som passer på, og som konkurrerer om dagsorden opp mot NRK og de store mediene, framhever Lie.

– Lett å skyte budbringeren

Khrono satser stort på debatt, noe de også kan sies å lykkes med. De viser også stor interesse for temaet ytringsfrihet.

I vår kunne avisa imidlertid melde at «Jussprofessor mener Khrono bidrar til et hardere ytringsklima». Foranledningen for artikkelen var at avisa hadde publisert et debattinnlegg professoren satt liten pris på. På Twitter la han lite imellom:

«For noe ubrukelig søl. Jeg synes @AvisenKhrono bryter med sitt samfunnsoppdrag når de velger å trykke krav om at professorer skal miste jobben sin for å fremme kontroversielle standpunkter som likevel er klart lovlige ytringer.»

Lie tror ikke jussprofessoren har flertallet med seg i at avisa bidrar til et hardere ytringsklima:

– Det går jo en kule varmt noen ganger, og da er det lett å skyte budbringeren. Det vil også alltid være folk som mener man har feil type debatter. Men hadde det ikke vært debatt rundt prioriteringene våre, hadde vi ikke vært en god avis for å si det sånn.

Det er likevel ikke sånn at all kritikk preller rett av:

– Når vi får kritikk setter jeg meg ned tenker over den: Stemmer dette? Har vi dratt den for langt? Samtidig heter det i den redaksjonelle plattformen vår at vi også skal utfordre, være kontroversielle og kritiske. Vi foretar redaksjonelle vurderinger hver dag om hvilke stoffområder vi skal gå inn i. Og da er det sånn at noen er mye mer minelagte og betente enn andre. I fjor hadde vi jo Hellestveit-debatten som virkelig tok av. Der var det sterke fronter, minnes redaktøren.

– I den grad det er noe i veien med ytringsklimaet i sektoren – hva er Khronos rolle her? Bidrar dere til bedring – forverring – eller bare viser dere fram tingenes tilstand?

– Fra dag én har vi opplevd å få tips til saker vi burde skrive om, men som tipseren ikke ville uttale seg om selv: «Neineinei, jeg kan ikke snakke om det. Jeg er bare 62 år og skal jobbe her noen år til», gjengir Lie og fortsetter:

– Men jeg synes det har blitt bedre. Og der tror jeg faktisk at Khrono, og i og for seg også Uniforum og Universitetsavisa, har laget et rom hvor det er mulig å stå fram. Folk har etter hvert har sett at det kanskje ikke er så «farlig» å bli intervjuet, fremme kritikk eller reise en debatt likevel. Men om vi har bidratt til å bedre ytringsklimaet? I hvert fall har vi bidratt med et nytt sted å ytre seg, et sted som er opptatt av akademisk ytringsfrihet og akademia.

POPULÆRE SAKER: Khronos mest lest-oversikt 23. august. (skjermdump Khrono.no)

– Ikke et mål at det bare skal være én avis

Khrono er i dag den eneste nasjonale avisa for universitets- og høgskolesektoren. Men de er ikke den eneste avisa. I tillegg til en flora av studentmedier finnes det også uavhengige lokalmedier.

Etter at Khrono ble nasjonal avis, har OsloMet ikke lenger noen lokalavis. Det har heller ikke Universitetet i Bergen, etter at den tidligere lokalavisa På Høyden gikk inn i Khrono. Men fremdeles eksisterer Universitetsavisa på NTNU, Uniforum på UiO og mer ukjente Panorama på Høgskolen i Molde.

– Hva tenker du om mediemangfold i sektoren? Er det viktig med flere stemmer og vinklinger, eller kunne Khrono eksistert alene?

– Jeg synes det er veldig fint at det er flere aviser. Det er ikke noe mål for meg at det bare skal være én. Samtidig så kommer det litt an på hva ambisjonen er. For hvis ambisjonen er at man skal ut og konkurrere med de store, da snakker vi NRK, TV2 og Dagbladet, så hadde det vært fint å putte kreftene sammen. Men så har man jo forskjellige strategier på de enkelte universitetene, og det har jeg full respekt for, sier Lie og legger til:

– Vi siterer jo Uniforum og Universitetsavisa stadig vekk. Og jeg ser at dere gjør det samme andre veien.

Og hva med studentmediene? Til Medier 24 har Lie uttalt at avisa vil jobbe hardt for å nå bedre ut til studentene, som hun beskriver som en vrien gruppe å nå. Redaktøren har imidlertid ingen planer om å gå studentmedier som Universitas og Studvest i næringen, forsikrer hun:

– Jeg synes det er veldig bra at vi har mange og gode studentaviser. Jeg ser ikke på oss som noen konkurrent til dem. Da tenker jeg heller at vi skal komplettere dem, og se litt mer overordnet og nasjonalt på studentstoffet.

Skal bidra til økt redaksjonell frihet   

Et for Khrono-redaktøren viktig argument for å endre eierskapsmodellen, er økt redaksjonell frihet.

Med det mener hun ikke styrket mandat til å kikke universitetsledere i kortene. Hva avisa setter på trykk har redaktøren full kontroll over allerede i dag.

Utfordringene Lie har møtt på som Khrono-redaktør, har gått på det formelle:

– Jeg har sagt mange ganger at statens arbeidsavtaler ikke er laget for å lage avis. Det merker vi jo stadig vekk, konstaterer hun.

Eksempelvis tok det lang tid før Khrono-redaktøren fikk tilsette egne journalister, uten å få tilsettingen kontrollert via OsloMets ansettelsesutvalg. For øvrig er noen av Khronos journalister ansatt på UiB. Og her har Lie fremdeles ikke tilsettingsmyndighet.

Også med tanke på arbeidstid er det blitt krøll. Ulikt de fleste med kontorjobb i staten, jobber Khronos journalister turnus. Avisa har folk på vakt fra 07:00 til 20:00 på hverdager i tillegg til helgevakter.

– Universitetene har ikke noen avtale med for eksempel Journalistlaget. Derfor har ting som turnus, helgevakter og slikt blir forhandlet over hodene på oss av universitetenes fagforeninger. Så det har vært ganske tungvint. Vi holdt på to år før vi fikk gjennom prinsippene for å kunne betale for helgevakter, viser Lie til.

Mens redaktøren har vært entusiastisk hele veien, har Khronos journalister ikke alltid vært like gira på omorganiseringen.

– Særlig i begynnelsen var det skepsis blant flere. Men nå har man fått pensjonsordningen på plass, og det var nok der skepsisen var størst. Men dette må de snakke om selv, sier Lie.
 


Khronos ti mest leste saker i 2021:
 

1: Sykepleierstudent kastet ut av studiet: — Vi har aldri opplevd noen som er mindre skikket

2. Ble lovet sivilingeniørtittel — føler seg lurt av UiS

3. Sykepleier utestengt et helt år for selvplagiering

4. Kenan (20) flyktet til Norge for fire år siden. Nå sperrer folk opp øynene over det han har fått til

5. Svartelister seg selv fra University of Cambridge etter «Hitler-hendelse»

6. Kvinnekulturen i akademia er problemet, ikke Gutteklubben Grei, mener jussprofessor

7. Rice ber om lengre ferie til hele Norge: — Folk har jobbet ræva av seg

8. Ex-Google-sjef om norske universitet: — Middelmådige med total mangel på interesse

9. Omstridt bh-regel fra 2013 skaper debatt

10. Et riktig kjedelig svar på grov anklage


Kilde: Khronos årsrapport 2021

 

 

 

 

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 9. sep. 2022 05:40 - Sist endra 13. sep. 2022 09:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere