Jussprofessor: Dette må universitetsdirektøren orientere styret om

Universitetsdirektøren snur og orienterer likevel UiO-styret om retningslinjene for reservepostene. Men ikke fordi han mener det var nødvendig, ifølge møtereferat.

GREIT Å IKKE ORIENTERE STYRET? Ekspert i forvaltningsrett Jan Fridthjof Bernt gir universitetsdirektør Arne Benjaminsen (bildet) rett i at han ikke nødvendigvis plikter å orientere styret dersom retningslinjene for reservepostene flikkes på. Men det kommer an på hva endringene er.

Foto: Ola Gamst Sæther

I juni 2022 – fire dager før UiO-styret vedtok antatt UiO-budsjett for 2023, endret universitetsdirektør Arne Benjaminsen på retningslinjene for bruk av UiOs reserveposter, deriblant styrets reserve.

Dette orienterte han ikke universitetsstyret om, og ga overfor Uniforum uttrykk for at dette ikke var nødvendig.

Nå har universitetsdirektøren snudd, og legger likevel fram endringene i dagens styremøte under samlesaken «universitetsdirektørens orienteringer».

UiOs budsjett har tre sentrale reserveposter: 
universitetsstyrets reserveuniversitetsdirektørens reserve og 
universitetsledelsens avsetning.

I 2022 er styrets reserve på 17 millioner kroner, mens de to andre er på ti millioner kroner hver. UiOs enheter kan søke midler fra reservene.

I utgangspunktet skal reservemidlene være en budsjettpost som ikke benyttes.
Reserven skal kun benyttes dersom det oppstår ekstraordinære forhold som ikke kan dekkes innenfor eksisterende totalrammer, eller det er vesentlige tiltak som må gjennomføres uavhengig av tidligere planer.

Reservemidlene er tiltenkt uforutsette større tiltak som ikke naturlig kan forventes dekket innenfor de avsatte ordinære budsjettene.

Kilde: Retningslinjer for postene

 «Arbeidsgiver syntes at det var uheldig»

Men hvorfor har han snudd?

Universitetsstyremedlem Ingrid Lossius Falkum var i Uniforum lite forståelsesfull over at universitetsdirektøren hadde endret retningslinjene uten å orientere styret.

– Det er en selvfølge at styret skal informeres om endringer i retningslinjene, både for styrets reserve og de andre reservepostene, sa Falkum til Uniforum.

Ifølge referatet fra IDF-møtet der fagforeningene får en gjennomgang av noen av styremøtets saker, er det imidlertid ikke på grunn av Falkums kritikk at universitetsdirektøren nå likevel orienterer styret.

Det er heller ikke fordi UiO-ledelsen vurderer det som en formell feil at styret opprinnelig ikke ble orientert .

I stedet vises det til oppslag i Uniforum og til misoppfatninger og spekulasjoner.

Det står:

«Arbeidsgiver forklarte at endringene ble vurdert som en formalitet, men arbeidsgiver ønsket å informere om hvilke endringer som ble gjort etter et oppslag i Uniforum om at endringene ble gjort uten å informere Universitetsstyret. Arbeidsgiver gikk deretter igjennom endringene.»      

«Arbeidsgiver syntes at det var uheldig at endringene som var ment som en formalitet ikke ble oppfattet som dette, og ser i ettertid at prosessen burde vært orientert om på forhånd for å unngå spekulasjoner.»

SKAPER INFORMASJONSBEHOV: – Universitetsdirektøren kan endre bestemmelsen, men plikter å gjøre endringen kjent overfor både styret og potensielle søkere av midler, sier jussprofessor emeritus Jan Fridthjof Bernt.           (foto: Eivind Senneset/UiB)

Kommer an på

Ekspert i forvaltningsrett, jusprofessor emeritus Jan Fridthjof Bernt gir UiO rett i at universitetsdirektøren ikke nødvendigvis plikter å orientere styret dersom retningslinjene for reservepostene flikkes på. Men det kommer an på hva endringene er.

– Har universitetsdirektøren adgang til å endre retningslinjene for UiOs reserveposter, deriblant styrets reserve, uten å orientere universitetsstyret?

– Det avgjørende er her hvem som har utformet de opprinnelige retningslinjene. Er de formelt vedtatt av styret, er de bindende for direktøren i sin opprinnelig form, og kan bare fravikes eller endres ved nytt vedtak av styret, forklarer Bernt og fortsetter:

 – Er det derimot utformet av direktøren, må de anses som en administrativ instruks gitt i kraft av den fullmakt som er gitt til å disponere disse midlene. Da vil direktøren kunne endre disse, men er det tale om endringer som innebærer avvik fra tidligere praksis slik denne er formulert i retningslinjene, må han klart nok gi melding til styret om dette, slik at det kan vurdere om det vil reagere. Hvis styret forholder seg passivt, vil direktøren kunne fortsette sin nye praksis.

 Til Uniforum har universitetsdirektøren altså gjort det klart at det er universitetsdirektøren som utformer retningslinjene, og ikke styret.

– viktig at styret gis beskjed

Uniforums «case» i saken om endringene i retningslinjene, var bevilgningene til den OsloMet-eide avisa Khrono. De siste fire årene har avisa fått én million kroner årlig fra en av reservepostene. Det samtidig som retningslinjene fram til universitetsdirektørens endringer i sommer, sa at «aktiviteter eller formål» som gjentas over flere år, ikke skal dekkes av reservemidler.

Medlem av det forrige styret, professor Olav Gjelsvik vurderte i fjor på spørsmål fra Uniforum at Khrono-bevilgningen dermed ikke var i tråd med retningslinjene.

Etter at universitetsdirektøren endret retningslinjene i sommer, er det kun «som hovedregel» at man ikke skal kunne benytte reservemidler til samme formål år etter år. Dermed vil Khrono-bevilgningen likevel passe inn.

– Universitetsdirektørens endringer avviker ikke nødvendigvis fra «praksis», men det kan se ut til at tidligere praksis ikke var i tråd med reglementet?

– Dersom reservepostene brukes i strid med retningslinjene, er det viktig at styret gis beskjed om dette. Så kan styret vurdere om de synes dette er rimelig, svarer Bernt som er tidligere rektor ved Universitetet i Bergen.

Når universitetsdirektøren nå har endret retningslinjene slik at bevilgninger likevel kan gis aktiviteter og formål som gjentas over flere år, skaper dette et informasjonsbehov, påpeker juristen.

– Universitetsdirektøren kan endre bestemmelsen, men plikter å gjøre endringen kjent overfor både styret og potensielle søkere av midler, sier han.

DE STØRSTE ENDRINGENE: De ekstraordinære forholdene behøver ikke være akutte, og det er fra i sommer av kun «som hovedregel» at aktiviteter eller formål som gjentas over flere år, ikke skal dekkes av reservemidler. (llustrasjon: sammenfletting av nye og gamle retningslinjer)

Forskerforbundet: «Saken handler om tillit»

Referatet fra IDF-møtet 29. september inneholder også en kommentar fra Forskerforbundet. Det står:

«Forskerforbundet kommenterte at saken handler om tillit og om hvor transparente prosessene ved UiO er. Forskerforbundet påpekte videre at arbeidsgiver bør ha gode prosesser, følge opp og ta diskusjoner videre til IDF, samt at de ønsket å bli orientert om hva reservene er brukt på i etterkant.»

 

OBS!: Uniforum har på lederplass kritisert rektor Svein Stølens framgangsmåte ved inngåelsen av Khrono-avtalen i 2019.  Flere av Uniforums ansatte er medlemmer i Forskerforbundet.

Av Helene Lindqvist
Publisert 18. okt. 2022 05:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere