Curt Rice: – Olsen kommer til å få mer juling i Khrono enn han får i På Høyden i dag

OsloMet-rektoren forstår ikke bekymringen for mediemangfoldet som den mulige nedleggingen av På Høyden har utløst. Torsdag deltok Rice på Khronos femårsmarkering og debatt.

MØTTES TIL DEBATT: OsloMet-rektor Curt Rice møtte blant andre fagdirektør Anine Kierulf ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter til debatt i anledning Khronos femårsdag.

Foto: Ola Sæther

– Det blir for enkelt å sette likhetstegn mellom antall fora og mangfold. Det er for eksempel et mangfold av perspektiver som kommer til uttrykk bare hos Khrono, så den bekymringen stiller jeg meg uforstående til, sier Curt Rice til Uniforum.

OsloMet-rektoren snakker om bekymringen for mediemangfoldet i universitetspressen, som har kommet til uttrykk i flere innlegg etter at det ble kjent at Universitetet i Bergen er i forhandlinger om å kjøpe seg inn i OsloMet-eide Khrono. UiB-ledelsen ved rektor Dag Rune Olsen vil legge ned den uavhengige avisa På Høyden i sin nåværende form, og legge driften inn under Khrono.

Den nå fem år gamle nettavisen har ambisjoner om å fungere som en nasjonal avis for universitets- og høgskolesektoren, og Uniforum har tidligere omtalt at OsloMet har invitert også andre institusjoner til å kjøpe seg inn. UiB er første institusjon som går inn i konkrete forhandlinger om medeierskap.

«På kort sikt kan antakelig rektor Olsen cashe inn økt oppmerksomhet. UiB-ledelsens utspill om dette og hint får ventelig mer spalteplass i ei avis som ledende aktører i UH-sektoren følger med på. Samtidig risikerer man at hva som foregår lenger nede i organisasjonen blir mørklagt», skriver redaktør Tore Oksholen i Universitetsavisa om hva som står på spill ved en slik omstrukturering.

– Får mer juling

Mye er inntil videre uklart om hvordan ledelsen ved de to universitetene vil at redaksjonssamarbeidet skal fungere i praksis, men Olsen har antydet at Khrono-avdelingen i Bergen kan få en assisterende redaktør til ansvarlig redaktør Tove Lie, som har kontor i Khronos lokaler ved OsloMet i Oslo.

På Høyden-redaktør Dag Hellesund har kommentert at han mener et ønske om å slippe unna «lokalt grums» har vært en motivasjon for UiB-ledelsen. En slik effekt har Curt Rice liten tro på: 

– Jeg får juling på mangfoldige måter i Khrono hver dag, og jeg tipper Olsen kommer til å få mye mer juling i Khrono enn han får i På Høyden i dag. Men jeg registrerer at vi har fått en engasjert debatt, og det er bra, sier Rice.

Forslaget om På Høyden-nedlegging skal etter planen legges fram for universitetsstyret i Bergen i slutten av mai.

«Barnebursdag» med debatt

Mens diskusjonen om universitetspressen går, markerte Khrono sine første fem år som avis torsdag ettermiddag med ballonger, pølser og debatt om ytringsfrihet og ytringsmot i akademia.

Rektor Rice deltok i panelet, og åpnet debatten med å stille seg uforstående til en annen kritisk påstand: At kulturen for å ytre seg i akademia er svak. Også UiS-rektor Marit Boyesen startet med å slå fast sin oppfatning om at det står bra til med den akademiske ytringsfriheten:

– Det finnes mange kanaler og mange arenaer for å ytre seg, og jeg mener vi har stor takhøyde, sa Boyesen.

Denne virkelighetsbeskrivelsen møtte motbør fra paneldeltaker Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter:

– Hvis man sammenligner antallet vitenskapelig ansatte på universiter og høgskoler med antallet som deltar i offentlig debatt om kontroversielle spørsmål, kan det tyde på at det ikke står fullt så bra til som det rektor gjerne vil framheve, sa Kierulf, som også fortalte om egne opplevelser med en rekke tilbakemeldinger fra folk som ikke tør å uttale seg.

– Den frykten vitenskapelig ansatte kan føle på, kan jo være helt uberettiget, men den er nå der, og det er et problem, sa Kierulf.

Tips, men ikke intervju

Khrono-redaktør og for anledningen ordstyrer Tove Lie fortalte selv om opplevelser med at mange vil tipse om kontroversielle saker, men kvier seg for å stille til intervju eller uttale seg på annen måte.

Rice kunne fortelle at det sjelden går en dag uten at han får e-post fra noen som er misfornøyde med noe, men at han ikke kan huske å ha fått én eneste tilbakemelding fra noen om at de er redde for å uttale seg. Han trakk også fram at OsloMet bruker opptil fem millioner kroner årlig på å drifte en avis.

– Det er et sterkt bidrag til ytringsfrihetsmuligheter, og en de facto oppfordring til å delta i det offentlige ordskiftet, sa Rice.

Hele debatten kan ses i opptak på OsloMets YouTube-kanal.

Emneord: Journalistikk, Universitetet i Bergen, Oslomet Av Nils Martin Silvola
Publisert 6. apr. 2018 13:08 - Sist endra 6. apr. 2018 13:18

Anine Kierulfs poeng er svært viktig. Vi har ikke kultur for kritisk ånd og offentlige diskusjoner i Norge,  og når det  skjer, er de ofte sterkt polemiske og kortvarige, ikke som de årelange feidene mellom Welhaven og Wergeland.

Frankrike har hatt en sterk kultur og tradisjon for kritisk åndskraft gjennom århundrene.  Deres L´esprit critique er nedfelt i fagplanen i den franske skolen. De leser og studerer sine åndsfedre som Rousseau, Montaigne og Montesquieu, og de franske opplyste filosofene og forfattere har gitt ideer til statsforfatninger, barneoppdragelse og maktfordelingsprinsipper. Men Norge var underlagt Danmark., og befant seg i et mørke, undertrykt så altfor lenge.

Vi trenger kritiske refleksjoner om våre samfunnsinstitusjoner, lover og ordninger. Og det må komme fra det menneskelige subjekt som tenker seg om.  Juridisk seksjon bør stille spørsmål ved rettssystemet, dens ethos, ansvar for personvernet, og ikke minst restitusjonen. Vi trenger historikerens analyse og det historiske perspektivet på våre institusjoner og innretninger

 Jeg venter fortsatt på en professor som stille spørsmål ved om rettens rolle i saken mot moren som mistet sin datter på grunn av anoreksi og sykdom i Valdres. Jeg savner diskusjon om rollen til psykiaterne når de uttaler at den lille Angelica kunne ha vært reddet om hun hadde kommet på sykehus, eller når en psykiatrisk sakkyndig uttaler at moren kan straffes.  Skal ikke helsevesenet hjelpe, lege, trøste? Skal ikke retten beskytte de svake ved lov?  

Jeg savner kritiske innblikk i rettsvesenets rolle i barnevernssaker, og forståelsen av makten i rettsapparatet, og de sakkyndiges rolle.  Om barnevernets ansatte-med tre års utdanning- overfører sine følelser, sitt eget «sårede barn» på andres barn, og styres av fenomenet morklandring, bør retten sikre personvernet ved maktfordeling, logisk tenkning og balanse.    

Jeg savner diskusjon om etikken i debatten om eggdonasjon, fra flere hold. Barnepsykologene kunne diskutere barnets opplevelse av identitet i slike tilfeller. I dag så vi to sosiologer debattere farens betydning for barn på dagsnytt atten.  Det var ytterst interessant. Hva sier biologene om morsidentiteten ved eggdonasjon, og hva sier juristen? Hvem er mor i juridisk og i biologisk forstand ved eggdonasjon?

Jeg ønsker debatt om flyktningpolitikken, og UNEs praksis når de søker opp mennesker som har bodd lenge i Norge, og løsriver dem fra sine hjem, sine barn. Jeg søker historikernes og samfunnsviternes syn, tanker og stemmer.

  

 I dag tar politikere og ledere avgjørelser uten offentlig diskusjoner, og det setter ikke bare demokratiet ut av spill, men truer personvernet, og gjør skade.

Det er en trygghet for befolkningen når de som har kunnskap, kjenner historien og har høy etos, bruker sin stemme og tar styring i samfunnet.   Dere trenger ikke kurs i kronikkskriving, aldeles ikke!

Heidi Thorp Stakset      

  

Heist@webid.uio.no - 6. apr. 2018 21:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere