Kommentarar på Curt Rice: – Olsen kommer til å få mer juling i Khrono enn han får i På Høyden i dag 2018-04-06T13:18:28+02:00https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2018/04/%E2%80%93-olsen-kan-forvente-seg-mye-mer-juling-i-khrono-e.html?vrtx=comments-feedHeist@webid.uio.no om «Curt Rice: – Olsen kommer til å få mer juling i Khrono enn han får i På Høyden i dag »https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2018/04/%E2%80%93-olsen-kan-forvente-seg-mye-mer-juling-i-khrono-e.html#comment-11015Heist@webid.uio.no2018-04-06T21:08:46+02:002018-04-06T21:08:46+02:00<p></p><p>Anine Kierulfs poeng er svært viktig. Vi har ikke kultur for kritisk ånd og offentlige diskusjoner i Norge, og når det skjer, er de ofte sterkt polemiske og kortvarige, ikke som de årelange feidene mellom Welhaven og Wergeland.</p><p></p><p>Frankrike har hatt en sterk kultur og tradisjon for kritisk åndskraft gjennom århundrene. Deres L´esprit critique er nedfelt i fagplanen i den franske skolen. De leser og studerer sine åndsfedre som Rousseau, Montaigne og Montesquieu, og de franske opplyste filosofene og forfattere har gitt ideer til statsforfatninger, barneoppdragelse og maktfordelingsprinsipper. Men Norge var underlagt Danmark., og befant seg i et mørke, undertrykt så altfor lenge. </p><p></p><p>Vi trenger kritiske refleksjoner om våre samfunnsinstitusjoner, lover og ordninger. Og det må komme fra det menneskelige subjekt som tenker seg om. Juridisk seksjon bør stille spørsmål ved rettssystemet, dens ethos, ansvar for personvernet, og ikke minst restitusjonen. Vi trenger historikerens analyse og det historiske perspektivet på våre institusjoner og innretninger</p><p></p><p> Jeg venter fortsatt på en professor som stille spørsmål ved om rettens rolle i saken mot moren som mistet sin datter på grunn av anoreksi og sykdom i Valdres. Jeg savner diskusjon om rollen til psykiaterne når de uttaler at den lille Angelica kunne ha vært reddet om hun hadde kommet på sykehus, eller når en psykiatrisk sakkyndig uttaler at moren kan straffes. Skal ikke helsevesenet hjelpe, lege, trøste? Skal ikke retten beskytte de svake ved lov? </p><p></p><p>Jeg savner kritiske innblikk i rettsvesenets rolle i barnevernssaker, og forståelsen av makten i rettsapparatet, og de sakkyndiges rolle. Om barnevernets ansatte-med tre års utdanning- overfører sine følelser, sitt eget «sårede barn» på andres barn, og styres av fenomenet morklandring, bør retten sikre personvernet ved maktfordeling, logisk tenkning og balanse. </p><p></p><p>Jeg savner diskusjon om etikken i debatten om eggdonasjon, fra flere hold. Barnepsykologene kunne diskutere barnets opplevelse av identitet i slike tilfeller. I dag så vi to sosiologer debattere farens betydning for barn på dagsnytt atten. Det var ytterst interessant. Hva sier biologene om morsidentiteten ved eggdonasjon, og hva sier juristen? Hvem er mor i juridisk og i biologisk forstand ved eggdonasjon? </p><p></p><p>Jeg ønsker debatt om flyktningpolitikken, og UNEs praksis når de søker opp mennesker som har bodd lenge i Norge, og løsriver dem fra sine hjem, sine barn. Jeg søker historikernes og samfunnsviternes syn, tanker og stemmer. </p><p></p><p> </p><p></p><p> I dag tar politikere og ledere avgjørelser uten offentlig diskusjoner, og det setter ikke bare demokratiet ut av spill, men truer personvernet, og gjør skade. </p><p></p><p>Det er en trygghet for befolkningen når de som har kunnskap, kjenner historien og har høy etos, bruker sin stemme og tar styring i samfunnet. Dere trenger ikke kurs i kronikkskriving, aldeles ikke!</p><p></p><p>Heidi Thorp Stakset </p><p></p><p> </p><p></p>