Rektor ba studentene jobbe med valgdeltakelsen

Studentene fikk ikke gjennomslag for å øke vektingen av studentstemmer i rektorvalg. I stedet fikk de beskjed av rektor om å øke valgengasjementet.

ADVARTE: – At studentenes stemmer vektes på lavest mulig nivå av UiO, som det nå legges opp til, er problematisk rent demokratisk i mine øyne, argumenterte studentrepresentant Karl Oskar Lie Bjerke.

Foto: Ola Gamst Sæther

Etter fjorårets endringer i universitets- og høgskoleloven står ikke vitenskapelige ansatte lenger i noen særstilling når det kommer til vekting av stemmer i rektorvalg.

Fra nå skal alle ansattes stemmer vektes likt, mens den resterende andelen går til studentene.

Tirsdag vedtok UiO-styret at studentenes stemmer skal vektes med 25 prosent, hvilket er den laveste andelen UH-loven åpner for.

Det ble gjort mot studentenes stemmer. De to studentrepresentantene samlet seg i stedet om et alternativt forslag om å vekte studentenes stemmer med 30 prosent.

Vekting av stemmer i rektorvalg

* Med virkning fra 01.07.2021 ble ordlyden i UH-loven § 10-2 (4) endret slik at det ikke lenger skal skilles mellom stemmer fra vitenskapelig ansatte og teknisk-administrativt ansatte ved rektorvalg.
* Ny bestemmelse (4) sier at «Hvis styret har bestemt at rektor skal velges, skal stemmene ved opptelling vektes slik at stemmene til de ansatte vektes 70-75 prosent og stemmene til studentene vektes 25-30 prosent. Foretas valget i særskilt valgforsamling, skal denne ha en tilsvarende sammensetning.»
* UiO-styret vedtok i dag å endre valgreglementet § 18-10 til at ansattes stemmer skal vektes 75 prosent og studenters stemmer 25 prosent. Endringen fører til en tilsvarende endring for valg av dekan/prodekan og instituttleder, jfr valgreglementets § 26.

– Studenter kommer og går

UH-loven sier at der styret har bestemt at rektor velges, skal stemmene fra ansatte vektes med 70–75 prosent og studentenes med 25–30 prosent. Den endelige fordelingen vedtas av styret.

I går stilte altså hele styret – bortsett fra studentrepresentantene – seg bak universitetsdirektørens forslag om å vekte de ansattes stemmer med 75 prosent og studentenes med 25 prosent. 25 prosent er for øvrig den samme vektingen som studentene hadde etter gammel ordning.

Argumentet som ble brukt i sakspapirene var at «ansatte og studenter har ulik tilknytning til institusjonene, og at det taler for at stemmene til de ansatte bør vektes slik at de teller mer enn stemmene til studentene».

Ekstern representant, Uppsala-professor Maria Strømme tok ordet først:

– Studenter er selvfølgelig viktige for universitetet. Men for dem som jobber der, så er det deres arbeidsplass og de har gjerne en livslang relasjon til institusjonen. Studenter kommer og går. Jeg støtter vedtaksforslaget på det sterkeste, sa hun.

– Kan bidra til økt tilhørighetsfølelse

Studentrepresentantene hadde et annet syn.

Julianne Grovehagen beskrev det som en flott tradisjon at UiOs nærmere 28 000 studenter har stemmerett i rektorvalg, uansett vekting. Samtidig vil en økt vekting av studentenes stemmer kunne føre til positive ringvirkninger, argumenterte hun:

– Om man oppjusterer det slik at stemmene til studentene teller 30 prosent, så vil det sende et tydelig signal som kan bidra til økt tilhørighetsfølelse til institusjonen, sa studenten og presiserte at denne tilhørighetsfølelsen ikke kun står og faller på hvor høyt stemmene vektes i rektorvalg.

– Studenter er selvsagt en sammensatt gruppe. Men mange er som meg, og hadde jeg lest i Universitas at UiO økte hvor mye studentenes stemmer teller i rektorvalg, hadde jeg følt en sterkere forpliktelse til å engasjere meg i valget. Det fordi jeg da ville opplevd at institusjonen hadde tillit til meg og mitt valg, poengterte Grovehagen.

UiOs studenter kan ikke vise til en veldig høy deltakelse i rektorvalg. I valget mellom Svein Stølen og Hans Petter Graver i 2017 lot 90 prosent av studentene være å stemme. I valget mellom Ole Petter Ottersen og studenten Torkil Vederhus i 2013 var oppslutningen blant studentene på omlag 15 prosent. I valget mellom Ole Petter Ottersen og Trygve Wyller i 2009 var studentdeltakelsen på omlag 16 prosent.

Til sammenligning har teknisk-administrative ansattes valgdeltakelse i samme periode variert fra 47 prosent (2013) til 52,79 prosent (2009), mens oppslutningen hos de vitenskapelig ansatte har variert fra 43,69 prosent (2017) til 61,27 prosent (2009).

– Problematisk rent demokratisk

Studenten Karl Oskar Lie Bjerke sa seg enig med universitetsdirektøren i at de ansatte har en annen tilknytning til institusjonen enn studentene. Samtidig er studentene en viktig del av universitetet, understreket han:

Studentene er en ressurs både for seg selv og for de ansatte. Og som leder av Studentparlamentet Jørgen Skogan nylig sa i Uniforum: Studentene er med god margin den største velgergruppen på UiO. At studentenes stemmer vektes på lavest mulig nivå av UiO, som det nå legges opp til, er problematisk rent demokratisk i mine øyne, poengterte Bjerke.

Uansett om vektingen blir 25 eller 30, vil den uansett være betydelig lavere for studentene enn for de ansatte, påpekte han:

– Så vil jeg si at det åpenbart er en stor verdi at UiO har valgt ledelse. Det gjør at både de som arbeider og de som studerer kan påvirke retningen for universitetet og samtidig stille ledelsen til ansvar ved behov.   

– Men ved å legge oss på en fordeling som er lav er jeg redd vi devaluerer studentenes innspill og påvirkning til et punkt som ikke nødvendigvis er gunstig for universitetet. Jeg skulle gjerne sett at vi økte prosentandelen for studenter til 30 prosent. Det er marginalt høyere enn tidligere, men likevel betydelig lavere enn for de ansatte, sa Bjerke.

GJELDER FLERE VALG:  – Det er lav valgdeltakelse i studentvalgene også, ikke bare i rektorvalg, sa rektor Svein Stølen. Her sammen med universitetsdirektør Arne Benjaminsen. (arkivfoto: Ola Sæther)

– Svekker den vitenskapelige stabens innflytelse

Rektor og styreleder Svein Stølen minnet styret på at UiO var imot Aune-utvalgets forslag om å la stemmene til teknisk-administrative ansatte telle like mye som stemmene fra vitenskapelige ansatte.

Han forklarte hvorfor:

Det handler om at valgordningen har vært forankret i en forståelse av at forskningen er basis for alt man gjør på universitetet. Og derfor har vitenskapelige ansatte hatt en spesiell rolle. Men så har man nå gått i en retning der alle ansatte er tatt inn i én kategori. Det er det som nå ligger på bordet så det er det vi må forholde oss til.

Forklaringen ble videre brukt av rektoren som et argument mot å øke vektingen av studentenes stemme til 30 prosent:

– Ved å endre disse brøkene svekker man ytterligere den vitenskapelige stabens innflytelse på universitetet, påpekte han.

25 prosent er også en betydelig andel, minnet Stølen om før han kom med en formaning:

– Det er viktig at studentene jobber med å øke valgdeltakelsen. Det er faktisk nesten en liten utfordring å øke prosenten når det er så få som stemmer. For du gir da en ustabilitet i systemet.

– Egentlig bare flaks at jeg leste e-posten

Karl Oskar Lie Bjerke medga at en valgdeltakelse på ti prosent, slik den var for studentene ved forrige reelle rektorvalg på UiO, ikke er høy.

Men den lave deltakelsen har sin forklaring, mente han:

– Det handler om at studentene ikke kjenner tilhørighet. De kjenner ikke til disse valgene i det hele tatt, sa studenten og mente videre at ansatte trolig mottar mer informasjon om valgene enn studentene.

Selv hadde han deltatt i ett rektorvalg som student, men det kunne like gjerne vært ingen, slik han beskrev det:

– Det var egentlig bare flaks at jeg leste e-posten, sa Bjerke.

– Jeg tror det må iverksettes et betydelig kommunikasjonsarbeid knyttet til valgene for å få den prosenten opp. Det vil være tilfellet enten vi ender på en vekting på 25 eller 30 prosent, fortsette han.

Rektor minnet studenten på at det ikke bare er i rektorvalg at studenters valgdeltakelse er lav:

– Det er lav valgdeltakelse i studentvalgene også, ikke bare i rektorvalg, sa Stølen.

VIKTIG SIGNAL: – Hadde jeg lest i Universitas at UiO økte hvor mye studentenes stemmer teller i rektorvalg, hadde jeg følt en sterkere forpliktelse til å engasjere meg i valget, sa studentrepresentant Julianne Grovehagen. (arkivfoto:Ola Gamst Sæther)

Slik har de ulike velgergruppene stemt i rektorvalg

Spiller det noen stor rolle hvordan stemmene vektes? Uniforum har gått gjennom valgresultatet for de siste rektorvalgene. Gjennomgangen viser at de tre stemmegruppene – som nå blir til to – ofte, men ikke alltid, har vært samstemte i hvem som er den beste kandidaten:

2021: Da Stølen fikk en ny rektorperiode for 2021–2024, var det for første gang siden gjenvalget av Lucy Smith i 1995 ikke noe reelt valg mellom flere kandidater. Fordi Stølen var eneste kandidat ble han i stedet «valgt» av universitetsstyret.

2017I valget mellom Svein Stølen og Hans Petter Graver var vinneren Stølen den foretrukne kandidaten hos begge ansattgrupper, mens studentene foretrakk Graver. 55,21 prosent av de vitenskapelig ansatte og 64,36 av de teknisk-administrative ansatte stemte på Stølen, mens 54,33 prosent av studentene ville ha Graver.

2013: I valget mellom Ole Petter Ottersen og studenten Torkil Vederhus var vinneren Ottersen klar favoritt hos de ansatte, mens Vederhus var favoritt hos studentene. 85 prosent av de vitenskapelige ansatte og 70,9 prosent av de teknisk-administrative ansatte stemte på Ottersen. Fra studentene fikk Ottersen imidlertid bare 1466 stemmer, mens Vederhus fikk 2020, ifølge Uniforum.

2009: I valget mellom Ole Petter Ottersen og Trygve Wyller Ottersen var det flertall for Ottersen i alle valggrupper. 64,92 prosent av de vitenskapelige ansatte, 65,66 prosent av de teknisk-administrative ansatte og 56,57 prosent av studentene stemte på Ottersen, ifølge tall Uniforum har fått fra UiOs valgsekretariat.

2005 var det hele fem rektorkandidater: Geir Ellingsrud, Fanny Duckert, Kristian Gundersen, Lars Walløe og Stein Evensen.
I første opptellingsrunde var Fanny Duckert favoritt hos studentene med 28,43 prosent av stemmene, mens Ellingsrud var favoritt hos de ansatte med 33,08 prosent av stemmene fra de vitenskapelige ansatte og 37,58 prosent av stemmene fra de teknisk-administrative ansatte.

I andre opptellingsrunde – som sto mellom Ellingsrud og Walløe – var Ellingsrud foretrukket av alle tre grupper. I denne runden fikk han stemmene fra 55,98 av de vitenskapelige ansatte, 59,74 prosent av de teknisk-administrative ansatte og 53,82 prosent av studentene. Det viser tall Uniforum har fått fra valgsekretariatet.

 

Emneord: Universitetspolitikk, Valg Av Helene Lindqvist
Publisert 22. juni 2022 05:40 - Sist endra 22. juni 2022 09:26
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere