UiO-ledelsen sier nei til flere av Kierulf-forslagene

UiOs utkast til høringssvar på Kierulf-utvalgets utredning om akademisk ytringsfrihet inneholder en rekke innvendinger. Se hvilke forslag som avvises.

VRIENT BEGREP:  UiOs utkast til høringssvar påpeker at begrepet «akademisk ytringsfrihet» tilfører uklarheter i diskusjonen om betingelser og begrensninger i akademisk frihet. På bildet: Anine Kierulf på rapportlanseringen.

Foto: Yngve Vogt/ Apollon

Et ekspertutvalg ledet av førsteamanuensis Anine Kierulf leverte i mars NOU 2022:2 Akademisk ytringsfrihet – God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag.

Høringsfristen går ut 25. juni. Kunnskapsdepartementet ber i høringsbrevet særlig om synspunkter på hvilke tiltak som kan og bør følges opp på departementsnivå for å støtte opp om institusjonenes arbeid med god kultur for akademisk frihet, akademisk ytringsfrihet og formidling til samfunnet.

UiOs relativt kortfattede utkast til høringssvar fokuserer på hvilke av Kierulf-utvalgets forslag universitetet ikke har sans for. Tirsdag skal utkastet drøftes i universitetsstyret.

Ekspertgruppe for akademisk ytringsfrihet
* En regjeringsoppnevnt ekspertgruppe ledet av førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet på UiO Anine Kierulf, har sett på hvordan de ansattes akademiske ytringsfrihet kan tydeliggjøres og hvilket ansvar institusjonene har for å verne og støtte den. Mandatet har inkludert å beskrive mulige trusler mot den akademiske ytringsfriheten, blant annet med utgangspunkt i internasjonale utviklingstrekk.
Les mer om mandatet og medlemmene i utvalget
* NOU 2022:2 Akademisk ytringsfrihet – God ytringskultur må bygges nedenfra har høringsfrist 25. juni.
* Utgreiingen blir en del av kunnskapsgrunnlaget for ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning som er planlagt lagt fram høsten 2022.
* Forslagene til endringer i UH-loven vil bli fulgt opp i arbeidet med ny UH-lov som er planlagt lagt fram i 2023.

Mener begrep «tilfører uklarheter i diskusjonen»

Begrepet «akademisk ytringsfrihet», som var del av utvalgets mandat, har fra start av skapt forvirring hos flere. For hva er egentlig akademisk ytringsfrihet og hva er dens relasjon til akademisk frihet og ytringsfrihet?

I Uniforum har tematikken vært diskutert av Anine Kierulf og filosofiprofessor Olav Gjelsvik i debattinnleggene Akademisk ytringsfrihet – en problematisering (Gjelsvik), Akademisk ytringsfrihet - et forsøk på klargjøring (Kierulf) og Tilsvar til Anine Kierulf om ytringsfrihet og dens begrunnelse (Gjelsvik).

UiO-ledelsen er ikke tilhengere av bruken av begrepet «akademisk ytringsfrihet», går det fram av utkastet til høringssvar som er signert universitetsdirektør Arne Benjaminsen og underdirektør Johannes Falk Paulsen.

Forslaget om å legge inn en referanse til «akademisk ytringsfrihet» i UH-loven støttes ikke, skriver de.

Skepsisen begrunnes på denne måten:

«Utvalget har valgt å se den akademiske ytringsfrihet «som en funksjonell delstørrelse både av den generelle ytringsfriheten og av den individuelle akademiske frihet». Universitetet i Oslo mener at bruken av begrepet «akademisk ytringsfrihet» tilfører uklarheter i diskusjonen om betingelser og begrensninger i akademisk frihet som forskere og forskningsinstitusjoner står midt oppe i.»

UiO-ledelsen påpeker videre at «Akademisk frihet handler blant annet om veivalg i forskning, samarbeid med forskere også i de land som ikke har den graden av akademisk frihet eller generell ytringsfrihet som vi krever, ytringer internasjonalt eller internasjonale tolkninger av våre ytringer, og ikke minst om hvordan vi håndterer kanselleringskultur internt i akademia. I utvalgets rapport har imidlertid oppmerksomheten i stor grad blitt rettet mot begrensinger i formidling i den allmenne offentlighet. Begrepsdiskusjonen i rapporten er god, men innsnevringen til «akademisk ytringsfrihet» som en «funksjonell delstørrelse» gjør at NOUen får begrenset relevans i forhold til de konkrete utfordringer forskere står overfor.»

Nei til krav om opplæring i akademisk ytringsfrihet

Forslaget om å lovfeste institusjonenes ansvar for å sikre at ansatte og studenter får «tilstrekkelig opplæring i og forutsetninger for utøvelse av akademisk frihet, herunder akademisk ytringsfrihet», faller heller ikke i smak hos UiO-ledelsen.

Anine Kierulf har tidligere uttalt til Uniforum at grunntrekkene i akademisk frihet og ytringsfrihet ikke kan forutsettes kjent selv blant professorer:

– Ja. Det er inntrykket vårt, basert på innspillene vi har fått inn og forskningen vi har gått gjennom. Selv de som uttaler seg svært positivt om ytringsfrihet og akademisk frihet, kan i liten grad redegjøre for hensynene som ligger bak. Dette er ting som egentlig er ganske basic, men grunntrekkene i akademisk frihet og ytringsfrihet er altså ikke noe alle kjenner til, sa Kierulf i forkant av rapportlanseringen i mars.

Men å forplikte seg til å gi opplæring i dette, er altså ikke noe UiO-ledelsen ønsker.

I utkastet skriver de at det blir «feil å ta inn i UH-loven et lovbestemt krav om at universiteter og høyskoler skal sikre at ansatte og studenter får tilstrekkelig opplæring i utøvelse av akademisk frihet, herunder akademisk ytringsfrihet».

Hvorfor blir dette feil? UiO skriver: «Her går utvalget utover den begrensningen den selv har satt for sitt arbeid, nemlig å se akademisk ytringsfrihet som en «funksjonell delstørrelse» av den akademiske friheten. Utøvelsen av akademisk frihet og praksis foregår og testes hver eneste dag en forsker bedriver sin forskning, sin forskningsbaserte undervisning, sin formidling, og er i dialog med andre aktører om forskningen. Dessuten dekkes allerede institusjonenes lovpålagte ansvar for opplæring av dagens lov om forskningsetikk.»

Kierulf-utvalgets ytringsvettregler:
1. Bruk ytrings- og informasjonsfriheten din, også utenfor fagfellesskapene.
2. Vær modig, saklig, ærlig og nøye med fakta.
3. Søk sannheten, støtt dem som formidler, og ønsk motstemmer velkommen.
4. Vær en åpen leser og lytter, en rimelig og raus kollega.
5. Tolk meningsmotstanderes argumenter på best mulig måte – for dem.
6. Ta ballen, ikke spilleren. Bruk flere argumenter, færre karakteristikker.
7. Det går an å være vennlig, selv om du er uenig.
8. Feil kan være viktige. Anerkjenn dem, hos deg selv og andre.
9. Vend i tide. Å endre syn er ingen skam, det er en akademisk dyd.
10. Presenter deg med omtanke, du er en ambassadør for akademia.

Nei til formidlingskomponent

I tillegg til forslagene om endringer i UH-loven, foreslår Kierulf-utvalget også flere endringer innen «formidling».

De foreslår både en formidlingsindikator i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, og at utviklingsavtalene til de statlige universitetene og høyskolene skal inneholde mål knyttet til formidling.

Kunnskapsdepartementet ber i høringsbrevet om at disse forslagene ses i sammenheng med høringen på rapporten fra ekspertutvalget som har sett på finansiering av universiteter og høgskoler, og kommenteres der.

UiO har valgt å kommentere de to forslagene i Kierulf-høringen. Og de er negative til begge.

Spesielt god plass brukes på å forklare hvorfor de mener forslaget om innføre en formidlingskomponent ikke bør følges opp:

Her konstaterer Benjaminsen og Falk Paulsen blant annet at «Dette har vært diskutert i flere runder de siste 10-15 årene, og argumentasjonen for dette er ikke vesentlig endret. Den er heller ikke blitt mer overbevisende, og det er påfallende at heller ikke Hatlen-utvalgets forslag til ny finansieringsmodell for sektoren foreslår dette.»

Roser gjennomgangen

UiO-ledelsen gjør det klart i utkastet til høringssvar at de ikke tror den etterspurte endringen i ytringskultur endres gjennom nye regler og lover.

Likevel støtter de opp om noen av utvalgets forslag til endringer i UH-loven. De skriver:
«Det er en god idé å presisere at institusjonene ikke bare skal fremme og verne akademisk frihet, de skal også verne om de individer som utøver den. Det er likeledes en god presisering å ta inn at universiteter og høyskoler (og dette bør jo gjelde instituttsektoren også) ikke kan gis pålegg eller instrukser om innholdet i formidlingen.»

Det heter også i utkastet fra UiO at «Vi støtter at rapporteringssystemet for formidling forenkles betraktelig – men under den forutsetning av at dette ikke innebærer dyre tekniske løsninger som institusjonene pålegges å ta i bruk og betale for.»

Selv om UiO har mange innvendinger, får rapporten også ros. Innledningsvis står det:

 «Utvalget har gitt oss en velskrevet gjennomgang som tydelig fremmer akademisk formidling og god debattstandard. Og konklusjonen er klar: God ytringskultur må bygges nedenfra i akademia. Det er vi helt enige i. Dette er en viktig del av akademisk frihet som grunnverdi og et levende prinsipp for det ansvaret som følger når man som akademiker deltar i formidling og samfunnsdialog»

Les hele «NOU 2022:2 Akademisk ytringsfrihet –  God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag» 


Dette er Kierulf-utvalgets anbefalinger og forslag til tiltak

(Uniforums forkortede gjengivelse av utvalgets egen oppsummering)

* Utvalget foreslår endringer i UH-loven § 1-5 for å:
a. tydeliggjøre det institusjonelle ansvaret for ansatte og studenters akademiske frihet
b. presisere at det institusjonelle ansvaret innebærer å sørge for opplæring i og forutsetninger for at ansatte og studenter kan utøve akademisk frihet, herunder akademisk ytringsfrihet
c. tydeliggjøre at den akademiske frihet fra eksterne instrukser og styring også gjelder formidlingsdelen av de akademiske oppgaver
d. løfte frem den individuelle retten til, og ansvar for å drive akademisk formidling

* Utvalget foreslår ikke endringer i Grunnloven eller i annet regelverk

* Utvalget foreslår at utviklingsavtalene til de statlige universitetene og høyskolene skal inneholde mål knyttet til formidling.

* Utvalget foreslår en formidlingsindikator i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler.

* Utvalget foreslår at rapporteringssystemet for formidlingsvirksomhet forenkles kraftig.

* Utvalget legger frem utkast til en erklæring om akademisk ytringsfrihet. Den er ment som et utgangspunkt for diskusjon og bevisstgjøring om akademisk ytringsfrihet ved institusjonene.

* Utvalget foreslår ti ytringsvettregler.

* Institusjonene bør synliggjøre i sine strategier at akademisk ytringsfrihet, allmennrettet faglig formidling og aktiv deltakelse i det åpne ordskiftet, er en selvsagt del av universitetsoppdraget.

* Siden god ledelse er avgjørende for å skape en god akademisk ytringskultur, må også ledere læres opp. Universitetene og høyskolene har et ansvar for systematisk lederutvikling, som må inneholde elementer om akademisk ytringsfrihet.

* Utvalget mener at formidlingsaktiviteter kan vektlegges mer ved ansettelser og opprykk. Forventninger om formidlingsaktivitet kan også legges tydeligere inn i arbeidsavtaler.

* Utvalget anbefaler at universiteter og høyskoler innfører et krav til at alle doktorgradsavhandlinger inneholder et element av allmennrettet formidling.

* Utvalget foreslår at Kunnskapsdepartementet forskriftsfester en ordning med krav om norsk sammendrag i doktorgradsavhandlinger, slik at kravet også omfatter private universiteter og høyskoler.

* Utvalget forventer at institusjonene tar sitt lovfestede ansvar for norsk fagspråk på alvor.

Råd til myndighetene – nasjonale tiltak:

a. Staten/myndigheter som oppdragsgiver må sikre åpenhet om forskningsresultater og gi rom for at resultater kan formidles.

b. Utvalget ber Kunnskapsdepartementet om å pålegge Forskningsrådet å sørge for at det publiseres sammendrag også på norsk av alle prosjektene i Forskningsrådets prosjektbank.

c. Myndighetene bør i sin kommunikasjon, både politisk og gjennom administrativ oppfølging, peke på viktigheten av akademisk ytringsfrihet og at dette er avgjørende del av akademias oppdrag. Myndighetene må ikke legge føringer for slike ytringer eller unødig undergrave tilliten til forskningsbasert kunnskap.

d. Utvalget mener det er viktig at det pågående arbeidet med åpen forskning, og særlig åpen tilgang til forskning, videreføres.

Råd til myndighetene – internasjonale tiltak:

a. Regjeringen bør løpende vurdere status for samarbeidet med land innenfor Panoramastrategien.

b. Utenriksdepartementets håndtering av eksportkontroll av kunnskapssamarbeid bør rammes inn av særlige konsultasjons- og beslutningsprosesser der kunnskapssektoren inngår, og der beslutninger fattes i regjering.

c. I politikkutvikling for akademisk ytringsfrihet i utdannings-, forsknings- og innovasjonssamarbeid med utfordrende land, bør Norge koordinere seg med EU og OECD for å bidra til mest mulig likeartet praksis.

d. Utvalget ber regjeringen om å støtte pågående arbeid i EU om styrking av akademisk frihet generelt og spesielt akademisk ytringsfrihet.

e. Utvalget mener prosjektfinansiering gjennom avtalene med EU og mottakerlandene om EØS-finansieringsordningene, i større grad bør bidra til å bedre vilkårene for ansattes akademiske ytringsfrihet.

f. Utvalget ber norske myndigheter om å ta opp akademisk frihet, herunder demokratiforståelse, aktivt medborgerskap, ytringsfrihet og tillit til kunnskap, som tema i Nordisk ministerråds arbeid innenfor utdanning og forskning.

g. Utvalget ber norske myndigheter om å støtte opp under FNs arbeid for å etablere en global adferdskodeks for å bekjempe feilinformasjon på nettet og fremme integritet i offentlig informasjon.

h. Utvalget ber regjeringen etablere Student at Risk-ordningen permanent og støtte Scholars at Risk-ordningen, og ber universitetene og høyskolene om å være aktive i nettverkene.

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 17. juni 2022 05:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere