Borten Moe åpner for «radikale» endringer etter ny finansieringsrapport

Tellekant-regimet i høyere utdanning bør kraftig innskrenkes, mener Hatlen-utvalget. Statsråden mener de foreslår riktig retning. 

FORNØYD: Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) var godt fornøyd med arbeidet utvalget har gjort. Nå er han spent på hvilke ringvirkninger sektoren ser for seg at nedgang i antall resultatbaserte indikatorer kan gi. 

Foto: Ola Gamst Sæther

– Forslaget går egentlig fra et ganske finmasket tellekantsystem til et langt mer generelt system med få og veldig brede indikatorer. Det mener jeg er riktig retning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe til Uniforum. 

Torsdag kom rapporten fra det faglige utvalget ledet av tidligere styreleder ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Siri Hatlen, som fikk i oppdrag fra forrige regjering å se på finansieringen av universiteter og høyskoler. Statsråden var møtt opp for å motta rapporten fra Hatlen, som sier følgende i en pressemelding torsdag: 

– Måten universiteter og høyskoler finansieres på i dag har en del uheldige sider. Mange og detaljerte finansieringsindikatorer gjør at virksomhetene lett blir veldig tilpasset systemet, og derved bruker for mye tid og krefter på det som premieres. Flere av dagens indikatorer har langt på vei utspilt sin rolle og har først og fremst en symbolsk virkning, sier Hatlen. 

Utvalget ønsker å forenkle det resultatbaserte indikatorsystemet betydelig og gå fra åtte til to indikatorer. De ønsker kun å beholde indikatorer for studiepoeng og avlagte doktorgrader. Utvalget mener at publiseringsindikatoren har utspilt sin rolle og at kandidatindikatoren bør avvikles. De anbefaler også å redusere antallet finansieringskategorier til mellom to og fire. 

– Jeg opplever at det er store endringer som foreslås. Det tror jeg er på høy tid, og jeg synes det er gode begrunnelser for hvorfor en skal ha så radikale endringer, sa statsråden etter å ha mottatt rapporten. 

Han mener rapporten er et «veldig godt utgangspunkt for videre diskusjon». Nå skal rapporten på en høring med frist om tre måneder. Statsråden anslår at regjeringen vil konkludere til høsten. 

– Det er naturlig å tenke at endringer vil skje så fort som mulig etter at konklusjonen er dratt. Så må vi tenke gjennom at det skal skje på forsvarlig vis. 

Les også: Institutt for biovitenskap: – Først om 15 år har vi kjønnsbalanse på toppen

– Sektoren er klar for mer frihet

Utvalget foreslår ikke å omfordele rammebevilgningen mellom institusjonene. Utvalget mener at langtidsplanen for forskning og høyere utdanning bør inneholde planer for dimensjoneringen av høyere utdanning i Norge. Det trekkes også fram at utviklingsavtalene bør få en tyngre rolle i styringen av sektoren og det bør følge finansiering med avtalene.

Hatlen forteller at fjerning av kandidatindikatoren er et ledd i å «ta bort barrierer» for at studenter kan bevege seg på tvers, og sånn sett tilrettelegge for økt tverrfaglighet. 

– Det handler mye om å ta bort desincentiver og tilrettelegge for ønsket fleksibilitet. Det er noe av det spennende med arbeidet, å gå grundig til verks og forstå hvordan systemet i dag faktisk virker, sier Hatlen til Uniforum. 

Utvalgets ønske er at fordelingen skal være den samme, finansieringssummen skal være den samme – i fjor var Kunnskapsdepartementets budsjett 45 milliarder kroner – men at aktørene skal få større frihet. 

– Større frihet og mer ansvar. Vi tror at nå er sektoren klar for det. Sektoren har utviklet seg veldig mye i løpt av de siste 10-15 årene, og har ønsket større grad av autonomi. Vi tenker at det er mange grunner til at dette er riktig nå. Som statsråden sa, kan vi ta bort en del byråkrati som gjør at en kan bruke ressursene på samfunnsoppdraget og kjerneoppgavene, sier Hatlen. 

OVERREKKELSE: Utvalgets leder, Siri Hatlen, overrekker rapporten til statsråden. Foto: Ola Gamst Sæther

Les også: Utfordringer for jenter på Institutt for informatikk: – Glad jeg fikk en puff til å se nærmere på kulturen

Spent på sektorens respons

Borten Moe har tidligere uttalt regjeringens ønske om å redusere andelen midlertidig ansettelse i sektoren. 

– Jeg opplever ikke at utvalget har drøftet det spesifikt. Det blir interessant å høre hva man mener i sektoren forøvrig, om en tilnærming der tellekantsystemet tas betydelig ned og grunnfinansieringa blir et mer fremtredende element, om det trekker i den retning, sier Borten Moe, som også er nysgjerrig på tilbakemeldinger om tellekant-nedgang kan bidra til å enklere realisere tverrfaglighet. 

Nedsettelsen av utvalget var noe av det siste Henrik Asheim (H) gjorde før han overlot kontoret til Borten Moe i fjor høst. 

– Vi justerte mandatet da vi tok over, og utvalget har levert fort. Det at den forrige regjeringa satte ned utvalget, som vi valgte å videreføre med justert mandat, er uttrykk for at det er bred politisk forståelse for behovet for bred gjennomgang av systemet, sier statsråden. 

Les også: Klimarapporten: – Et nytt søkelys på gjennomgripende samfunnsendring

 

Emneord: Politikk, Økonomi, kunnskapsdepartementet Av Joachim Waade Nessemo
Publisert 17. mars 2022 14:56 - Sist endra 17. mars 2022 14:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere