Anine Kierulf: – Overraskende at akademia ikke har tenkt mer over dette

Grunntrekkene i akademisk frihet og ytringsfrihet kan ikke forutsettes kjent verken av professorer, studenter eller universitetsledere, konstaterer Anine Kierulf.    

LANSERER YTRINGSVETTREGLER: – Det finnes mange flinke formidlere som aldri opplever noen av utfordringene vi trekker fram. Det er flott. Men vi er nødt til å ta på alvor at andre opplever dette annerledes, sier utvalgsleder og førsteamanuensis på UiO Anine Kierulf.

Foto: Yngve Vogt/ Apollon

Det siste halvannet året har en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe gått gjennom vilkårene for akademisk ytringsfrihet.

I dag overleverer utvalgsleder Anine Kierulf rapporten «NOU 2022:2 Akademisk ytringsfrihet – God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag».   Se opptak av strømmingen

Utvalget kommer med en rekke forslag til tiltak og anbefalinger, inkludert forslag til endringer i UH-loven. De begrunner også hvorfor de ikke foreslår endringer i Grunnloven.

Se en oppsummering av forslagene og anbefalingene nederst i saken  

Ekspertgruppe for akademisk ytringsfrihet
* En regjeringsoppnevnt ekspertgruppe ledet av førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet på UiO Anine Kierulf, er bedt om å se på hvordan de ansattes akademiske ytringsfrihet kan tydeliggjøres og hvilket ansvar institusjonene har for å verne og støtte den. Mandatet har inkludert å beskrive mulige trusler mot den akademiske ytringsfriheten, blant annet med utgangspunkt i internasjonale utviklingstrekk.
Les mer om mandatet og medlemmene i utvalget

– lar seg begrense mer enn de bør

Ifølge rapporten har utvalget observert at «selv grunntrekkene i akademisk frihet og ytringsfrihet ikke kan forutsettes kjent hverken på ledelsesnivå eller blant universitetsansatte og studenter».

– Sier dere her at selv ikke alle universitetsprofessorer kjenner grunntrekkene i akademisk frihet og ytringsfrihet?

– Ja. Det er inntrykket vårt, basert på innspillene vi har fått inn og forskningen vi har gått gjennom. Selv de som uttaler seg svært positivt om ytringsfrihet og akademisk frihet, kan i liten grad redegjøre for hensynene som ligger bak. Dette er ting som egentlig er ganske basic, men grunntrekkene i akademisk frihet og ytringsfrihet er altså ikke noe alle kjenner til, sier Kierulf til Uniforum i forkant av rapportoverleveringen.

– Klarer de som ikke kan redegjøre for hensynene bak, likevel å benytte seg av sin akademiske frihet og ytringsfrihet?     

– Det er mange som bruker ytringsfriheten godt, og har god forståelse for dens betydning. Men vårt inntrykk er at kunnskapen om hvorfor ytringsfriheten skal beskyttes, hvordan det kan gjøres, og grensene for å gripe inn i den, mangler mange steder, sier Kierulf og fortsetter:

– Da er det jo ikke så rart at folk lar være å bruke denne friheten, og begrenser eller lar seg begrense mer enn de bør. Det går ut over den enkelte akademikere, men viktigere er det at det går ut over oss alle. Ved at offentligheten går glipp av forskningsbasert kunnskap og ved at akademia går glipp av de innsikter og korrektiver offentligheten kan bidra med til akademias egen sannhetssøken. 

Ikke unikt for akademia

Kierulf understreker at akademia ikke er noe særtilfelle i norsk sammenheng:

– Mangelfull kunnskap om grunntrekkene i ytringsfriheten er en utfordring i hele arbeidslivet, det viser blant annet flere Fafo-undersøkelser. Både ledere og ansatte tror at lojalitetsplikten går lenger enn den gjør og at ytringsfriheten rekker kortere enn den gjør, trekker hun fram.

– Men det er overraskende at akademia, som er avhengig av ytrings- og informasjonsfrihet for å kunne bidra til kunnskapsdannelse og -spredning i samfunnet, ikke har tenkt mer over dette, slår hun fast.

Den akademiske friheten er i dag vernet i universitets- og høyskoleloven §1-5. Faglig frihet og ansvar. Utvalget foreslår fem endringer i denne bestemmelsen.

Det første endringsforslaget er allerede i overskriften – der det foreslås å bytte ut «faglig» med «akademisk» for bedre å fange opp bredden i det §1-5 regulerer.

Et annet forslag er å lovfeste institusjonenes ansvar for å sikre ansatte og studenter opplæring i akademisk ytringsfrihet. Det gjøres ved et foreslått §1-5 (3): «Universiteter og høyskoler skal sikre at ansatte og studenter får tilstrekkelig opplæring i og forutsetninger for utøvelse av akademisk frihet, herunder akademisk ytringsfrihet».

Vil presisere institusjonenes ansvar

Dagens UH-lov slår fast i §1-5 (1) at «Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet».

Her foreslår utvalget å legge til «og de som utøver denne» – for å presisere institusjonens ansvar for studenter og ansatte som utøver akademisk frihet.

Det ansvaret tas ikke alle steder i dag. I stedet hender det at det motsatte skjer, for eksempel fra «ledelseshold, ved at lovlige, men kontroversielle eller «omdømmeskadelige» ytringer motarbeides eller sanksjoneres», står det i rapporten.

Forslaget ble også fremmet av det nylige UH-lovutvalget, som slo fast at et slikt tillegg «kan også bidra til å beskytte den ansatte mot å bli utsatt for sanksjoner fra arbeidsgivers side i en situasjon der den ansatte har benyttet seg av sin akademiske ytringsfrihet og møtt motbør ledelsen opplever som ubehagelig.» 

De siste to endringsforslagene til §1-5 er å tydeliggjøre at den akademiske frihet fra eksterne instrukser og styring også gjelder formidlingsdelen av de akademiske oppgaver, samt å løfte frem den individuelle rett til, og ansvar for å drive akademisk formidling.

Kierulf-utvalgets ytringsvettregler:
1. Bruk ytrings- og informasjonsfriheten din, også utenfor fagfellesskapene.
2. Vær modig, saklig, ærlig og nøye med fakta.
3. Søk sannheten, støtt dem som formidler, og ønsk motstemmer velkommen.
4. Vær en åpen leser og lytter, en rimelig og raus kollega.
5. Tolk meningsmotstanderes argumenter på best mulig måte – for dem.
6. Ta ballen, ikke spilleren. Bruk flere argumenter, færre karakteristikker.
7. Det går an å være vennlig, selv om du er uenig.
8. Feil kan være viktige. Anerkjenn dem, hos deg selv og andre.
9. Vend i tide. Å endre syn er ingen skam, det er en akademisk dyd.
10. Presenter deg med omtanke, du er en ambassadør for akademia.

God kollegial kultur – en mangelvare

Det er ikke bare fra institusjonen at studenter og ansatte risikerer å møte sanksjoner for å benytte seg av sin ytringsfrihet. Det kan man også møte fra kollegaer og medstudenter – både i interne debatter, i sosiale medier og i pressen.

Rapporten inneholder flere eksempler: «Fra kollegialt hold, ved at vitenskapelig ansatte som formidler, motarbeides med annet enn akademisk ytringsfrihet, baksnakkes eller omgås i prosjekter o.l. eller bare ties i hjel. Fra studenter, ved at vitenskapelig ansatte med «feil» holdninger eller undervisningsopplegg motarbeides med kampanjer snarere enn argumenter, og ved at medstudenter med avvikende syn og holdninger lar være å gi uttrykk for dem».

Flere steder trekker utvalget fram betydningen av kollegialitet og god debattkultur. At dette er på plass, er slett ingen selvfølge, konstaterer de. I rapporten står det for eksempel:

 «Den støtte man kan få av ledere og kollegaer i og etter skarpe offentlighetssituasjoner forutsetter noe som er mangelvare mange steder i akademia: God kollegial kultur, fellesskapsfølelse og opplevelsen av at den sannhetssøken man jobber for, er et felles mål.»

Da utvalget ble oppnevnt i juli i fjor, viste også daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) til det harde debattklimaet:

– Jeg er bekymret for at det offentlige ordskiftet skremmer unge, forskere og meningsbærere bort fra å delta i den demokratiske debatten og formidle forskningsresultatene sine. Det er flere eksempler på at forskere trekker seg ut av prosjekter eller slutter å uttale seg om spesifikke tema fordi trykket blir for massiv, sa Asheim i pressemeldingen om det nyoppnevnte utvalget.

– Vi sier ikke at det alltid er sånn

Oppfordringen fra utvalget er å ikke stå stille på sidelinjen når en kollega er i hardt vær:

«I situasjoner der kollegaer blir utsatt for mye motbør, kan man stille opp for hverandre – enten ved selv å delta nyanserende eller opplysende i debatter, eller ved å opptre støttende direkte overfor den utsatte kollegaen. Ved urimelige eller usaklige angrep i offentligheten, kan slik kollegial tilstedeværelse være særlig viktig: Motstand er en ting, følelsen av å stå helt alene, kan være langt verre.»

– De fleste havner ikke i noen storm av å bli intervjuet eller skrive en kronikk. Er det en fare for at det «farlige» ved å formidle hausses opp, slik at effekten blir at folk skremmes vekk fra å formidle?

– Når man fokuserer på problemer er det alltid en fare for at folk blir overveldet og trekker seg vekk. Men man kan ikke fortie at formidling kan ha negative konsekvenser, av frykt for å skremme noen bort. Så denne diskusjonen er det svært viktig å åpne opp for, sier Kierulf men legger til:

– Vi sier ikke at det alltid er sånn. Det finnes mange flinke formidlere som aldri opplever noen av utfordringene vi trekker fram. Det er flott. Men vi er nødt til å ta på alvor at andre opplever dette annerledes, og lar være å formidle av den grunn.

Foreslår ikke endringer i Grunnloven

Utvalget skriver at de har fått flere innspill om å foreslå grunnlovsendringer for å sikre den akademiske ytringsfriheten.

Her har noen tatt til orde for at akademisk frihet generelt må grunnlovsfestes. Andre forslag har vært mer spesifikke og omfattende, trekkes det fram, og forslått vern av «akademias, kunstens og den vitenskapelige forskningens frihet» eller at «Kunst og vitenskap, forskning og undervisning er frie. Undervisning må respektere idealene som Grunnloven er bygget på».

Men utvalget foreslår ingen endringer i Grunnloven. De forklarer hvorfor:

Når det gjelder grunnlovfesting av akademisk frihet, peker de på at denne også omfatter institutsjonell frihet, noe som ligger utenfor utvalgets mandat.

Spørsmålet har derfor vært om den akademiske ytringsfrihet kunne sikres bedre, for eksempel ved at Grunnloven § 100 presiseres til også å nevne «akademisk» ytringsfrihet, skriver de videre.

Heller ikke dette foreslås. Utvalget skriver at de ikke tror en slik spesifisering i Grunnloven ville gi den akademiske ytringsfriheten noe bedre rettslig vern enn den har i dag. Dessuten kunne spesifiseringen fått ringvirkninger, peker de på. For om akademisk ytringsfrihet nevnes spesifikt, hva vil det da bety for alle andre sammenhenger der ytringsfriheten brukes, som ikke var spesifikt nevnt? «for eksempel kunstfeltet, politikken eller journalistikken. Ville de fortsatt ha det samme vern, eller et som var noe mindre, ettersom ikke de var særskilt angitt?».

Les hele «NOU 2022:2 Akademisk ytringsfrihet –  God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag» 


Dette er Kierulf-utvalgets anbefalinger og forslag til tiltak

(Uniforums forkortede gjengivelse av utvalgets egen oppsummering)

* Utvalget foreslår endringer i UH-loven § 1-5 for å:
a. tydeliggjøre det institusjonelle ansvaret for ansatte og studenters akademiske frihet
b. presisere at det institusjonelle ansvaret innebærer å sørge for opplæring i og forutsetninger for at ansatte og studenter kan utøve akademisk frihet, herunder akademisk ytringsfrihet
c. tydeliggjøre at den akademiske frihetet fra eksterne instrukser og styring også gjelder formidlingsdelen av de akademiske oppgaver
d. løfte frem den individuelle retten til, og ansvar for å drive akademisk formidling

* Utvalget foreslår ikke endringer i Grunnloven eller i annet regelverk

* Utvalget foreslår at utviklingsavtalene til de statlige universitetene og høyskolene skal inneholde mål knyttet til formidling.

* Utvalget foreslår en formidlingsindikator i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler.

* Utvalget foreslår at rapporteringssystemet for formidlingsvirksomhet forenkles kraftig.

* Utvalget legger frem utkast til en erklæring om akademisk ytringsfrihet. Den er ment som et utgangspunkt for diskusjon og bevisstgjøring om akademisk ytringsfrihet ved institusjonene.

* Utvalget foreslår ti ytringsvettregler.

* Institusjonene bør synliggjøre i sine strategier at akademisk ytringsfrihet, allmennrettet faglig formidling og aktiv deltakelse i det åpne ordskiftet, er en selvsagt del av universitetsoppdraget.

* Siden god ledelse er avgjørende for å skape en god akademisk ytringskultur, må også ledere læres opp. Universitetene og høyskolene har et ansvar for systematisk lederutvikling, som må inneholde elementer om akademisk ytringsfrihet.

* Utvalget mener at formidlingsaktiviteter kan vektlegges mer ved ansettelser og opprykk. Forventninger om formidlingsaktivitet kan også legges tydeligere inn i arbeidsavtaler.

* Utvalget anbefaler at universiteter og høyskoler innfører et krav til at alle doktorgradsavhandlinger inneholder et element av allmennrettet formidling.

* Utvalget foreslår at Kunnskapsdepartementet forskriftsfester en ordning med krav om norsk sammendrag i doktorgradsavhandlinger, slik at kravet også omfatter private universiteter og høyskoler.

* Utvalget forventer at institusjonene tar sitt lovfestede ansvar for norsk fagspråk på alvor.

Råd til myndighetene – nasjonale tiltak:

a. Staten/myndigheter som oppdragsgiver må sikre åpenhet om forskningsresultater og gi rom for at resultater kan formidles.

b. Utvalget ber Kunnskapsdepartementet om å pålegge Forskningsrådet å sørge for at det publiseres sammendrag også på norsk av alle prosjektene i Forskningsrådets prosjektbank.

c. Myndighetene bør i sin kommunikasjon, både politisk og gjennom administrativ oppfølging, peke på viktigheten av akademisk ytringsfrihet og at dette er avgjørende del av akademias oppdrag. Myndighetene må ikke legge føringer for slike ytringer eller unødig undergrave tilliten til forskningsbasert kunnskap.

d. Utvalget mener det er viktig at det pågående arbeidet med åpen forskning, og særlig åpen tilgang til forskning, videreføres.

Råd til myndighetene – internasjonale tiltak:

a. Regjeringen bør løpende vurdere status for samarbeidet med land innenfor Panoramastrategien.

b. Utenriksdepartementets håndtering av eksportkontroll av kunnskapssamarbeid bør rammes inn av særlige konsultasjons- og beslutningsprosesser der kunnskapssektoren inngår, og der beslutninger fattes i regjering.

c. I politikkutvikling for akademisk ytringsfrihet i utdannings-, forsknings- og innovasjonssamarbeid med utfordrende land, bør Norge koordinere seg med EU og OECD for å bidra til mest mulig likeartet praksis.

d. Utvalget ber regjeringen om å støtte pågående arbeid i EU om styrking av akademisk frihet generelt og spesielt akademisk ytringsfrihet.

e. Utvalget mener prosjektfinansiering gjennom avtalene med EU og mottakerlandene om EØS-finansieringsordningene, i større grad bør bidra til å bedre vilkårene for ansattes akademiske ytringsfrihet.

f. Utvalget ber norske myndigheter om å ta opp akademisk frihet, herunder demokratiforståelse, aktivt medborgerskap, ytringsfrihet og tillit til kunnskap, som tema i Nordisk ministerråds arbeid innenfor utdanning og forskning.

g. Utvalget ber norske myndigheter om å støtte opp under FNs arbeid for å etablere en global adferdskodeks for å bekjempe feilinformasjon på nettet og fremme integritet i offentlig informasjon.

h. Utvalget ber regjeringen etablere Student at Risk-ordningen permanent og støtte Scholars at Risk-ordningen, og ber universitetene og høyskolene om å være aktive i nettverkene.

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 30. mars 2022 09:00 - Sist endra 1. apr. 2022 09:01
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere