Ny diskusjon om «rasistisk» benk: – Vi skal ta tilbake tryggheten i parken

I fjor høst raste debatten om benken som er dedikert til ære for den svenske vitenskapsmannen Carl von Linné i Botanisk hage. Linné var en banebrytende biolog og lege på 1700-tallet, som er kjent for sitt arbeid med biologisk systematikk, og var blant annet den som innførte bruken av latinske navn på arter, som for eksempel homo sapiens. Han er også kontroversiell for deler av arbeidet sitt, hvor han blant annet kategoriserte mennesker etter etnisitet og tilegnet de ulike, feilaktige kvaliteter.

Han fikk en benk til sin ære i Botanisk hage i 2014, hvor hans signatur er inngravert på baksiden, men på skiltet ved siden av benken var det ingen opplysning om Linnés tanker om etnisitet.

Fredag 11. juni, under en panelsamtale i det nye Klimahuset ved Naturhistorisk museum, lovde nylig påtroppede museumsdirektør Brit Lisa Skjelkvåle at et nytt skilt snart vil være på plass.

Disse deltok i samtalen:

• Jon Aga, leder av ungdomsrådet i bydel Gamle Oslo
• Stian Antonsen, SV-politiker og medlem av bydelsutvalget i Gamle Oslo
• Dag O. Hessen, biolog og forfatter av boka «Carl von Linné»
• Hashim Mayow, nestleder i Samarbeid for inkluderende dialog (SID)
• Brit Lisa Skjelkvåle, direktør for Naturhistorisk museum
• Ordstyrer: Torkjell Leira, seniorrådgiver Naturhistorisk museum

Bidro til «utrygg atmosfære»

UiO-rektor Svein Stølen fortalte til Uniforum i fjor høst at benken er utplassert i den systematiske hagen ved Naturhistorisk museum, nettopp fordi Linné er opphavsmannen bak systematikken for artene. 

– I så måte markerer benken en viktig del av vitenskapens historie. Det er vanlig å markere viktige og historiske vitenskapelige gjennombrudd ved symboler, som for eksempel denne benken, sa han den gangen, og påpekte samtidig at deler av Linnés arbeid er «problematisk og ubehagelig». 

Blant argumentene som kom fram i debatten i fjor, var at benken, som en ukritisk hyllest til Linné, bidro til en «utrygg atmosfære» i Botanisk hage og bydelen for øvrig.

Jon Aga representerer ungdomsrådet i Gamle Oslo. Han mener det oppsto et dårlig debattklima da saken gikk i mediene i fjor høst. Høyre-politiker Stefan Heggelund uttalte i september til Nettavisen at det «er selvfølgelig bare ytterliggående sprøyt at denne benken skaper en utrygg atmosfære i Botanisk hage».

• Les også: Uaktuelt å fjerne «rasistisk» benk, sier UiO

Kommentarer som dette kan ha virket avskrekkende for unge som ønsket å si noe om sitt syn på saken, mener Aga. 

– Man kan jo selv tenke seg hvordan det er når man allerede føler seg marginalisert av høytstående politikere, og du blir diskriminert på leiemarkedet og ikke innkalt på jobbintervju på grunn av navnet ditt. Så skal du gå ut i din bydel, og der mange andre har eplehager, så har du i steden botanisk hage. Og så oppdager du at her er det en person som blir hedret med denne benken, som sto for mange av disse tingene, og som regnes som faren til den biologiske rasismen, og har blitt brukt for å rettferdiggjøre mange av de (rasistiske, journ.anm.) standpunktene, sa han.

– Rasismens far

Bydelsutvalgets Stian Antonsen (SV) forklarte videre:

– Jeg har nesten aldri møtt ungdommer som ikke tar opp det med rasisme fra politiet, for eksempel. Det er et stort problem som mange kjenner på kroppen. Fordi man bruker de offentlige rommene mye, så er det mange som blir utsatt for dette.

Hashim Mayow, og som er en av bidragsyterne til den mye omtalte Instagram-kontoen Rasisme i Norge, mener at når noe stemples som «krenkefest», så knebler det debatten. Han mener at dersom benken skal beholdes, så må man må gjøre et arbeid for å skape kunnskap for de som tar turen til hagen. 

– Mye arbeid må gjøres. Det er ingen tvil om at Linné har gjort et godt arbeid, men samtidig tenker jeg at man må gå i dybden av dette – hvem er Linné? Jeg som har studert konstruksjon av rase, hvor det hele starta, ser at det ofte er lett å skyve ting bort ved å si at ja, han hadde en uheldig side, men han var en stor vitenskapsmann.

– Benken er jo et symbol som kommer til å være her over lang tid. Man må ha mer fokus på den mørke siden, for å vise at man ikke skyver det vekk. Når det gjelder den systematiske rasismen som foregår i samfunnet, så kommer jo dette fra den tankegangen som Linné hadde. Og det er jo grunnen til at vi sier at han er faren til rasismen, fordi det er jo roten til rasismen, sa Mayow, og viste til at denne logikken ble brukt av flere europeiske land for å invadere afrikanske land. 

– For eksempel ved å si at den hvite rasen er mer intelligente og gode, mens andre er mer barbariske og dovne, slik han gjorde.

– Og det føler vi jo fortsatt, når man tenker på den diskrimineringen man føler på nå. Den kommer jo fra nettopp disse oppfatningene, det er jo det det starter med, og så blir oppfatningene videreført til en handling.

– Liten del av Linnés arbeid

Biologiprofessor Dag O. Hessen var også en selvskreven gjest fredag, som forfatter av en biografi om Linné. Han mener det er bra at debatten har kommet opp.

– Samtidig så tenker jeg at det er litt viktig hva man klassifiserer en person som. Hadde Linné primært vært en rasist eller det vært en viktig del av hans virke, mener jeg den burde vært fjernet. Men samtidig så beskrev jeg Linnés klassifisering som en bitte liten del av hva han har gjort. Og den er klart rasistisk, men det var også en del av virkelighetsforståelsen den gang, og nesten fram til annen verdenskrig, altså at det var en forskjell på mennesker. Men benken skal stå, det mener jeg, og Linné fortjener en plass der, som en stor botaniker.

Samtidig er det en fin anledning til å ta opp det han beskriver, mener Hessen.

– Selv om det er en liten del av det Linné beskriver (artsmangfoldet, journ.anm.), så er det ingen triviell sak, og han har nok kanskje i noen grad vært forløper til en vitenskapeliggjøring av en rangering og raseinndeling av mennesker, selv om Linné selv ikke brukte ordet «rase». 

Hessen sa at det er åpenbart at det har vært forskere som har vært «ideologiske rasister» og har hatt det som sitt fremste motiv, og at de fortsatt finnes, «selv om de lever i skyggefulle kroker». Han mener imidlertid ikke at Linné er blant disse.

– For meg er dette også interessant vitenskapshistorie. Men det er også veldig viktig at jeg som vestlig privilegert forsker, og hvit mann, forstår at det finnes andre måter å forstå dette på. Hvis dette kan legitimere rasisme, så skal vi ta det på alvor.

Å fjerne benken er imidlertid feil vei å gå, mener han, og at man nå har en gylden mulighet for å vise hvordan vitenskapen har utviklet seg gjennom århundrene.

– Å fjerne den blir en slags revisjonisme, for dette viser jo også hvordan ting faktisk har gått framover. Selv om vitenskapen tidligere var med på å legitimere en rangering av menneskene, så har jo den moderne biologien nærmest snudd dette opp ned. Vi vet nå at vi alle opprinnelig er afrikanere, og at det er helt marginale genetiske forskjeller mellom menneskene. 

– Anerkjenner mørk side

Skjelkvåle fikk anledning til å runde av samtalen. Hun fortalte at arbeidet med nytt skilt er i gang, og håper å dra lærdom av prosessen.

– Dette med å ta mangfoldsarbeid rettet mot publikum har kanskje ikke vært veldig langt fremme i pannebrasken vår. En av motivasjonene for å ha denne dialogen er jo for å komme fram til en ny tekst og hva den skal inneholde, sa hun, og la til at det er viktig for museet å forstå hva som ligger bak debatten, og at en dialog som denne gjør at vi får en dypere forståelse av hele problematikken.

– Vi skal ta tilbake tryggheten i parken, og de som ser den benken skal også skjønne at vi ser hele historien og anerkjenner at han har en mørkere side, som er vanskelig, ikke bar for noen, men for alle. Det bør den også være, også for oss som er hvite fra Norge. Vi skal lage et nytt skilt, vi skal utforme en tekst og få noen til å se over om det ser greit ut. '

• Les også: Brit Lisa Skjelkvåle: – Jeg er en tydelig og forutsigbar leder

Det nye skiltet blir på 30 x 30 centimeter, hvor det skal opplyses om Linnés feilaktige arbeid med kategorisering av menneskene. Det blir også en QR-kode hvor man kan gå inn og lese mer, fortalte direktøren.

– Så vi håper jo at folk skjønner at vi har en forståelse rundt hele problematikken, og at det gjør at benken ikke føles like provoserende lenger. At den føles som en naturlig plassering i systematisk hage, fordi det var Linné som var opphavet til den botaniske systematikken.

– Og så regner jeg med at vi lærer av denne prosessen. Neste gang er det kanskje noe annet enn rasisme som kommer opp, og at vi tar dette med oss inn i vår formidling og kommunikasjon av ting her på Naturhistorisk museum, avsluttet hun.