- Jeg er en tydelig og forutsigbar leder

Brit Lisa Skjelkvåle trives som leder. Bare 21 år gammel overtok hun ledervervet i Norsk Trekkhundklubb. Siden har hun ledet Sørkedalen idrettslag, forskere på NIVA og et institutt på UiO. Nå skal hun lede Naturhistorisk museum.

VIL LYTTE TIL DE ANSATTE: ꟷ Jeg håper at jeg kan bidra til et arbeidsmiljø hvor folk får utløst kreativiteten sin, sier den påtroppende museumsdirektøren.

Foto: Ola Gamst Sæther

Brit Lisa Skjelkvåle har et bilde av seg selv som ni-åring i Botanisk hage med rufsete hår og et stort smil. Moren Sonja jobbet i Skoletjenesten på museet, og datteren fikk rett som det var lov til å bli med moren på jobb.

Naturhistorisk museum Naturhistorisk museum er en del av Universitetet i Oslo og består av Botanisk hage og museumsbygningene på Tøyen. Museets historie går tilbake til 1812 da Frederik 6. gav Tøyen hovedgård i gave til det nyopprettede universitetet i Norge. Botanisk hage ble opprettet i 1814. 

Museets hovedoppgaver er forskning, forvaltning av vitenskapelige samlinger og formidling av naturvitenskap.

NHM har ca. 160 tilsatte, over 70 av disse i vitenskapelige stillinger fordelt på åtte forskningsgrupper innenfor biologi og geologi.

ꟷ Jeg løp mye rundt i hagen, og jeg var ofte nede i kjelleren hos preparantene, minnes hun.

Hun ble også godt kjent i utstillingene og husker at hun ble fryktelig fascinert av montrene med fugler og dyr, det som på fagspråket kalles dioramaer.

Trives best utendørs

Faren hennes, Leif Skjelkvåle, var utdannet ernæringsfysiolog og jobbet mesteparten av sitt liv på Pediatrisk forskningsinstitutt på Rikshospitalet. Her ble han internasjonalt anerkjent på slutten av 70-tallet som en av de sentrale personene bak etableringen av et landsomfattende program for screening av nyfødte for Føllings sykdom. 

Faren hadde en nevromuskulær sykdom. Den var ikke alvorlig, men fordi han hadde problemer med å gjøre ting som å gå i ulendt terreng eller stå på ski, ble det moren som dro med Brit Lisa og søsknene på turer i skog og mark.

Skjelkvåle oppdaget tidlig at det var utendørs hun trivdes best, og spesielt godt trivdes hun når hun fikk kombinere interessen for natur og friluftsliv med interessen for hund.

På Kjelsås i Oslo hvor hun vokste opp, var det et aktivt trekkhundmiljø, og Skjelkvåle ble tidlig bitt av basillen. Hun var ikke mer enn 21 år da hun i 1983 ble leder av Norsk Trekkhundklubb.

PÅ KJENT GRUNN: Brit Lisa Skjelkvåle skrev hovedfagsoppgaven sin på Mineralogisk-geologisk museum.

Student på Geologisk museum

Interessen for friluftsliv spilte også inn da hun skulle velge utdanningsvei.

ꟷ At det ble geologi er litt tilfeldig, sier hun.

Brit Lisa Skjelkvåle gikk naturfaglinja på videregående og likte egentlig alle realfagene. Men så begynte en venn å studere geologi, og han var sikker på at dette var noe hun også ville like.

ꟷ Det blir flott, tenkte jeg, for da kan jeg gjøre feltarbeid i fjellet i sommerhalvåret.

Nå ble det ikke helt slik, men Skjelkvåle trivdes med faget, og hun fikk gjøre feltarbeid ute i naturen. Hovedfagsoppgaven innenfor magmatisk petrologi, det vil si vulkanske bergarter, skrev hun på Geologisk museum på Tøyen.

ꟷ Da jeg var hovedfagsstudent, var det fullt av studenter på museet. Jeg tror grunnen til at jeg likte meg så veldig godt, var at studentene var en integrert del av forskningsmiljøet. Vi hadde stor frihet, og det gav oss en følelse av tillit og ansvar for egen forskning. Kanskje handlet det også litt om at vi var del av en lang historie, utdyper hun når vi ber henne fortelle om hvordan det var å være hovedfagsstudent ved museet.

Geologistudentene fikk nøkler til hageportene og til Waldemar C. Brøggers hus som den gang bare ble kalt Geologisk museum. De brukte hele huset fra kjeller til loft og fikk gjøre det meste av arbeidet på egenhånd.

En  fantastisk sommer

Feltarbeidet til hovedfagsoppgaven gjorde Skjelkvåle på Svalbard. De fire ukene hun tilbrakte der sommeren 1984, beskriver hun som noen av de fineste i sitt liv.

ꟷ Vi ble satt ut med båt på nordsiden av Spitsbergen i en fjord som heter Bockfjorden. I tillegg til oss som studerte vulkanene i området, var det også en liten gruppe med paleontologer ledet av Natasha Heinz som jeg delte telt med. Vi brukte hennes far Anatol Heinz’ gamle ekspedisjonstelt fra 30-tallet. Det var en helt fantastisk sommer, forteller hun.

ꟷ Vi fikk så mye frihet. Den gangen kunne man slenge en mauser på ryggen og gå alene i felt, og vi hadde en gummibåt som vi brukte for å komme til de ulike lokalitetene.

Brit Lisa Skjelkvåle får stjerner i øynene og varme i stemmen når hun forteller om sommeren på Svalbard og studenttiden på Geologisk museum. At hun etter hovedfaget valgte å skifte retning, handlet om helt andre ting enn trivsel.

ꟷ Jeg ønsket å forske på noe som hadde direkte relevans i samfunnet.

En krevende overgang til moderne tid

I dag lar hun seg fascinere av grunnforskning, men som 25-åring ønsket hun at folk skulle forstå hva hun drev med.

Brit Lisa Skjelkvåle fikk stipend på Norsk institutt for vannforskning (NIVA) for å ta doktorgrad i miljøkjemi. Temaet var sur nedbør, eller effekten av langtransporterte luftforurensninger på vann, et tema som også har stått sentralt i hennes senere forskning.

ꟷ Overgangen fra å forske på kjemiske prosesser som foregikk langt tilbake i tid, til å jobbe med kjemiske prosesser i naturen her og nå, var stor og faktisk veldig krevende, forteller Skjelkvåle.

Etter doktorgraden ble hun fast ansatt på NIVA, og steg raskt i gradene først til seksjonsleder, deretter til forskningssjef og til slutt forskningsdirektør.

Det hun i hovedsak jobbet med, var nasjonal og internasjonal miljøforvaltning knyttet til langtransportert forurensning.

Åtte år som instituttleder

I 2013 etter nesten 25 år hos NIVA, var hun klar for å prøve noe nytt. Da en tidligere kollega tipset henne om at stillingen som leder for Institutt for geofag var utlyst, tok hun spranget. 

«Jeg ønsker å legge til rette for at forskerne i størst mulig grad skal kunne bruke energien sin på forskning og undervisning. Forskere skal forske, de er ikke ansatt for å være byråkrater og fylle ut papirer», uttalte hun i et intervju etter tilsettingen.

Da håpet hun også å få frigjort litt tid til egen forskning, for det hadde det blitt liten tid til etter at hun ble forskningsdirektør på NIVA.

ꟷ Jeg har bidratt til et godt arbeidsmiljø for forskerne og studentene på instituttet, men ideen om at jeg også skulle bedrive egen forskning måtte jeg oppgi, kommenterer hun i ettertid.

Perfekt timing

Da stillingen som direktør på Naturhistorisk museum dukket opp sommeren 2020, hadde hun så smått begynt å se seg om etter en ny jobb. For henne var timingen derfor perfekt.

ꟷ Stillingen var også perfekt, kommenterer hun.

 ꟷ Jeg har alltid vært interessert i natur og friluftsliv, og dette var en viktig motivasjon da jeg bestemte meg for å søke på denne stillingen. Økt kunnskap om naturen er helt avgjørende for et bærekraftig samfunn.

Naturhistorisk museum har som strategi fram mot 2030 å bidra til en bærekraftig verden gjennom forskning, utdanning, samlingsforvaltning og formidling av naturmangfoldet. Det er en flott formulering som inkluderer alt museet driver med på en naturlig måte, mener Skjelkvåle.

Sine planer for museet vil hun ikke si så mye om.

– Aller først må jeg bli kjent med museet, med arbeidsoppgavene til de ansatte  og utfordringene museet og de som jobber der står overfor. Naturhistorisk museum har ansatte med veldig variert kompetanse, og mange av fagområdene er nye for meg. Det skal bli spennende å lære disse å kjenne, sier hun.

ET LANGVARIG FORHOLD: I barneårene fikk Brit Lisa Skjelkvåle være med moren på jobb på museet. Åttende mars kommer hun tilbake som direktør.

Konsensusglad

Brit Lisa Skjelkvåle beskriver seg selv som en tydelig og forutsigbar leder.

–  Jeg er opptatt av å ha åpne prosesser, og ingen skal lure på hva jeg mener. Jeg har generelt et godt humør, og jeg liker å lytte til menneskene rundt meg. Mitt utgangspunkt er at alle har en intensjon om å gjøre en så god jobb som mulig. Å støtte de ansatte i det de gjør er viktig, understreker hun.

En tydelig og god leder er også med på å dempe konflikter, mener hun

– Jeg er nok veldig opptatt av konsensus, men jeg har erfart at det lønner seg på sikt. Jeg er derfor villig til å bruke tid og lytte til folk for å få til gode prosesser.

– Naturhistorisk museum er et fantastisk sted med mange flotte utstillinger og arrangementer. Jeg vil jobbe for at institusjonen skal være til glede og nytte for hele byens befolkning, svarer hun når Uniforum ber henne fortelle hva som er hennes målsetting som direktør.

Den nytilsatte direktøren er også opptatt av at Naturhistorisk museum skal være et moderne museum, fra bunnen og opp og i alle sammenhenger som hun sier.

– Det handler ikke bare om fysiske og digitale utstillinger og arrangementer. Det handler om å ha en god infrastruktur og moderne drift i alle deler av institusjonen, understreker hun.

Vil ha mer samarbeid

Uansett er hun forberedt på at det vil bli mange harde prioriteringer, ikke minst økonomisk. Naturhistorisk museum har mange gamle bygninger med et stort behov for vedlikehold og oppgradering.

Renoveringen av Waldemar C. Brøggers hus hus er en av flere pågående prosjekter Skjelkvåle får ansvaret for å videreføre. Museet har i mange år også kjempet for å få et stort, nytt utstillingsveksthus. Kanskje kan Skjelkvåle bli direktøren som drar veksthuset i havn.

Å få til enda mer samarbeid med andre enheter på universitetet er også en av hennes målsettinger . Det gjelder ikke minst Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Kulturhistorisk museum (KHM).

– De to museene har mange felles utfordringer.  Fakultetet er en stor enhet med styrke til å drive fram nye prosesser og prosjekter som vi kan ha glede av å være med på. Det er viktig at vi er en aktiv deltaker i diskusjonene og prosessene som foregår sentralt på UiO, poengterer hun.

Ildsjel i idrettslaget

Åttende mars har Brit Lisa Skjelkvåle sin første arbeidsdag på museet. Trolig kommer hun syklende. Hun pleide å syklet fra huset i Sørkedalen til NIVA i Forskningsparken og senere til instituttet på Blindern, og hun har som ambisjon å sykle til Tøyen også. 

ꟷ Jeg har kjøpt meg elsykkel, presiserer hun.

Privat er Brit Lisa Skjelkvåle gift og har to voksne barn. Mannen traff hun i trekkhundmiljøet. Hundekjøringen la de opp da de etablerte seg og fikk barn, men familien er ikke komplett uten en hund. Den nåværende heter Flekken og er en engelsk setter.

Også i Sørkedalen er det mange som har fått oppleve Brit Lisa Skjelkvåle som leder. Fra 2002 til 2009 ledet hun Sørkedalen Idrettslag. Etter at hun sa fra seg vervet, har hun fortsatt å bidra blant annet som rennleder for det tradisjonsrike Lauritz Bergendahls Minneløp og det litt lengre og like tradisjonsrike Sørkedalsrennet.

En deilig endorfinrus

Selv har hun de siste tjue årene vært en ivrig deltaker i skirenn. Etter at hun i 2012 deltok i den ni mil lange Grenaderen, ble hun intervjuet i Dagens Næringsliv om forberedelsene til løpet. Da var hun 51 år og hadde fullført på sju timer og 51 minutter.

­I alt fem ganger har hun deltatt i Grenaderen. Skjelkvåle tenker seg litt om når hun får spørsmål om hvorfor hun deltar i løpet som regnes som et av de tøffeste i Norge.

– Tja, jeg tror det har noe med å sette seg et mål som ikke så mange andre har, og hvor jeg vet at jeg har en styrke. Jeg er ikke veldig rask, men jeg er seig og utholdende, sier hun.

– Det mest krevende med lange løp er å komme seg til startstreken tidlig om morgenen. Når du først er i gang, er det så mye som skjer i hodet ditt, som for eksempel; hvor fort skal jeg gå opp denne bakken, skal jeg gå forbi han som går foran meg, hvor langt er det til neste matstasjon, burde jeg legge på litt mer smøring nå. Det er utrolig hvordan slike tanker kan fylle hele hodet slik at selv ni mil ikke føles så langt. Etterpå får du en lang endorfinrus, og det er jo også veldig deilig. 

Hekta på orientering

Men det er en annen aktivitet Brit Lisa Skjelkvåle er minst like hekta på som langrennsløp. Googler du henne, oppdager du at hun i 2015 ble klubbmester i orientering i Sørkedalen.

Den nytilsatte direktøren ler litt når vi bringer temaet på banen.

ꟷ Jeg var vel den eneste orienteringsløperen i klassen min det året, bemerker hun.

I mange år deltok hun i orienteringsløpene til Sintef-byggforsk, men det var først da hun oppdaget rankingløpene til Geoform at hun fikk dilla, som hun sier.

ꟷ GeoForm inviterer hver onsdag til løp i Oslo. Vanligvis deltar rundt 150 personer, og det er plass til flere, ifølge Skjelkvåle som forsikrer at dette er løp hvor det er lav terskel for å delta.

Noen planer om å arrangere orienteringsløp i Botanisk hage har hun imidlertid ikke.

NYE UTFORDRINGER: ꟷ Det jeg gleder meg mest til er alle de nye utfordringene, røper Brit Lisa Skjelkvåle. Bildet er fra Gamle Tøyen hovedgård hvor hun vil ha kontoret sitt.

ꟷ Jeg gleder meg veldig til å starte på Naturhistorisk museum. Jeg gleder meg til alle de nye utfordringene og til å bli kjent med alle menneskene her, erklærer hun.

ꟷ Men jeg kommer også til å savne alle de gode kollegaene mine på institutt for geofag, legger hun til

ꟷ Heldigvis er det mye samarbeid mellom instituttet og museet, så helt kvitt meg blir de ikke.

 

Les mer i Uniforum: 

* Brit Lisa Skjelkvåle blir ny direktør for Naturhistorisk museum

* Jakter ny direktør for Naturhistorisk museum 

Tone Lindheim gir seg som direktør for NHM

 

 


 
Emneord: Naturhistorisk museum, Veksthus på Tøyen Av Grethe Tidemann
Publisert 28. jan. 2021 06:00 - Sist endra 28. jan. 2021 12:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere