Anne Spurkland: – Jeg risikerer ikke kritikk fra arbeidsgiveren min for å si det høyt

Professor Anne Spurkland startet høsten med å refse regjeringen. Noen politisk aktør anser mottakeren av UiOs formidlingspris 2021 seg derimot ikke som. 

STÅLKONTROLL PÅ NESTEN ALT: Formidlingsprisvinner Anne Spurkland er nøye med sitatsjekk, men noe kontroll må hun likevel gi fra seg. – Det jeg ikke har kontroll på, er overskriftene. Det er derfor jeg nå «tror» i avisen at 300 000 norske barn kommer til å få covid, poengterer professoren.

Foto: Ola Gamst Sæther

Da pandemien sendte alle hjem i mars 2020, hadde immunolog og professor i anatomi Anne Spurkland nettopp reist landet rundt på biblioteker og litteraturhus med boka «Immun – kroppens evige kamp for å overleve».

– Pandemien kom på et veldig gunstig tidspunkt for meg. Jeg hadde trent på å snakke om immunforsvaret til «folk flest» i to–tre år, og var i toppform, sier årets mottaker av UiOs formidlingspris.

Siden mars 2020 har Spurkland vært en gjenganger i TV, radio og aviser. Her har hun bidratt med alt fra råd om å legge seg tidligere for å styrke immunforsvaret til bruk av munnbind i undervisningssituasjon. Dessuten har hun gitt ut den kritikerroste boka «Frisk nok! Håndbok i immunforsvar» og oppdatert kakebloggen med en egenkomponert oppskrift på koronakake.

Og om noen ikke hadde lært seg navnet Anne Spurkland innen august i år, lærte de det kanskje da.

– Ikke ute etter å skremme

Ikke mange dagene etter at Helsedirektoratets Espen Nakstad hadde fryktet «skolesmell» av smitte, var statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie ute i VG 10. august med årets gla’sak: «Varsler sluttdato for tiltakene: Kan leve som normalt i slutten av september».

Én person nektet imidlertid å feire med Erna. Det var Anne Spurkland. I Dagsrevyen antydet hun at statsministerens gla’sak kunne være et valgkamputspill.

NRK.no ble professoren intervjuet under overskriften «Refser regjeringens koronastrategi: Tror 300.000 norske barn kan bli smittet». I Dagbladet ble tittelen «Frykter hundrevis av innlagte barn». Spurkland viste til at hittil i pandemien er 25 norske barn blitt rammet av den alvorlige betennelsestilstanden MIS-C, en følgesykdom av koronaviruset. Så hva vil da skje når smitten slippes fri på uvaksinerte barn?

– Jeg syns det er leit at foreldre ikke får valget om enten vaksine eller virus. Alle andre har fått det valget, sa Spurkland til NRK.

FIKK TAKKEMELDINGER: Anne Spurkland vet med sikkerhet at vaksineutspillet hennes ble verdsatt.
Skjermdump Dagbladet.no 17.8.2021

– Du gikk fra å være fagformidler til å ta rollen som den som skremmer barnefamilier?

– Jeg er absolutt ikke ute etter å skremme barnefamilier, men har påpekt at politikerne har en stor blind flekk når det gjelder barn. Når de sier at «nå kan samfunnet åpnes og tiltakene slippes, for nå har alle fått vaksine», så sier de samtidig at drøyt en million mennesker som ikke har fått tilbud om vaksine, fordi de er for unge, kan bli smittet. Så heller enn at jeg skremte foreldre, opplever jeg at jeg målbar foreldres frykt for hvordan dette skal gå, sier Spurkland og understreker:

– Vi er ferdige med det gamle viruset fra i fjor. Nå er det et nytt og mer spredningsdyktig virus, deltaviruset, vi må forholde oss til. Jeg har prøvd å realitetsorientere politikere om at korona kan være risikabelt også for barn og at foreldre derfor må få mulighet til å velge om barna deres skal vaksineres.

Professoren vet at utspillet hennes i saken er verdsatt. En typisk tilbakemelding hun har fått fra både kjente og ukjente den siste tiden, er «vi setter veldig pris på din stemme. Tusen takk», forteller hun.

Undres over at ikke flere har vært på banen

– Oppfatter du at du er alene blant norske fagfolk med synspunktene dine om barn og vaksine?

– Jeg er ikke helt alene om å si noe om dette i Norge, men jeg undres over at ikke flere har vært på banen. Vi skryter av at forskere kan uttale seg på grunnlag av sin faglige innsikt, og jeg vil si at det er det jeg gjør her, sier Spurkland og fortsetter:

– Ut fra min faglige forståelse vil det bli en spredning av smitte blant barn framover, når tiltakene fjernes. Jeg har ikke regnet på det, jeg har ikke modellert det, men jeg ser hva som har skjedd i andre land. Dette viruset har stort potensial, og jeg risikerer ikke kritikk fra arbeidsgiveren min for å si det høyt.

– I tillegg til å formidle fag, ønsker du å påvirke beslutningstakere?

– Nei. Det er ikke riktig å si. Jeg har først og fremst ønsket å formidle. At jeg kom i en posisjon der jeg påpekte at det er en stor blind flekk hos politikere, var et resultat av at medier tok kontakt med meg og at jeg svarte. NRK visste at de ville få det svaret de fikk, for jeg hadde allerede snakket om «hva som vil skje til høsten» med andre journalister tidligere i sommer, sier professoren.

Ingen politisk aktør

Like før sommeren offentliggjorde Stiftelsen Fritt Ord og Institutt for samfunnsforskning rapporten «Forskerne og offentligheten. Om ytringsfrihet i akademia». På Fritt Ords nettsted ble det framhevet at «Rundt en av tre forskere i ny undersøkelse sier at de er redd for å bli oppfattet som en politisk aktør når de deltar i offentligheten som forsker eller fagperson».

Den frykten deler ikke Spurkland.

– Nei. Jeg har i alle fall ikke fryktet det hittil. Jeg anerkjenner at folkehelsa og deres fagpersoner gjør sine vurderinger og at de trenger tid til å komme med råd til politikerne. I diskusjonen om barn og vaksiner påpekte jeg et hull i politikernes resonnement, men bortsett fra det har jeg holdt meg langt unna å mene noe om de politiske prioriteringene. Andre kollegaer har vært ute med meninger om smittevern og slikt, mens jeg oppfatter at min rolle i media har vært å informere og forklare, sier hun.

Privatpersoner ber om råd

Det er media som kontakter Spurkland, ikke omvendt. Og henvendelsene kommer i hundretalls.

Tidlig i pandemien takket hun ja til å stå på UiOs ekspertliste over forskere som kan uttale seg om alle mulige aspekter ved Covid-19.

Etter fire dager med lockdown satte Spurkland opp et Excel-ark. Der fører hun opp hvilke medier som har kontaktet henne, dato og hva kontakten resulterte i. Når Uniforum møter Spurkland, er listen oppe i 336 journalistkontakter. Ikke alle henvendelsene har blitt til oppslag. Noen ganger har professoren for eksempel «undervist» journalistene om immunforsvaret, forteller hun.

I tillegg til journalister teller Excel-arket over hundre privatpersoner som Spurkland har hatt kontakt med over sosiale medier, blogg og telefon. De «seriøse» som tar kontakt, får svar, men professoren unngår å gi klare råd:

– Jeg starter alltid med å si at jeg ikke er kliniker, og at de må snakke med legen sin. Men jeg diskuterer litt høyt, og skriver kanskje noe slikt som dette: «når du sier det, tenker jeg sånn og ifølge litteraturen er det sånn og hvis man ser på det sånn og sånn og summa summarum, tenker jeg sånn. Jeg håper dette hjalp deg litt videre. Hilsen Anne».

Ikke alle som tar kontakt, havner i kontaktlisten.

– Mail og meldinger fra sinte folk som ikke er enig fordi de har lest ett eller annet på sosiale medier eller sett noe på Youtube, de teller jeg ikke opp. Der har jeg heller en egen folder i mailboksen, forteller professoren.

– Ubehagelig å bli refset

Dagen etter at Spurkland «refset regjeringen», fulgte NRK.no opp med en ny sak. Barnelegen Ketil Størdal, også han UiO-professor, mente at Spurkland overdrev.

Tittelen på oppfølgersaken var «Professor ut mot immunologens smittetall: – Overdramatiseres ganske kraftig».

Det var egentlig ikke noe særlig, medgir Spurkland. Ikke bare opplevde hun seg feiltolket og vranglest av Størdal. Hun fikk heller ikke tilbud om tilsvar før saken var blitt fire dager gammel, forteller hun. Da var det for sent for professoren.

– Det var ubehagelig å bli refset uten å bli tilbudt å imøtegå påstandene mens saken var aktuell, slår hun fast.

Uansett er Spurkland temmelig trygg på at hun i løpet av pandemien har vært på rett spor.

– Jeg har kun opplevd anerkjennelse fra kollegaer. De som eventuelt ikke synes at det jeg driver med er noe verdifullt, de sier det ikke «in my face», sier hun og legger til:

– Det kan nok tenkes at en og annen immunolog synes jeg av og til har vært litt for langt ut på banen, men i det store og det hele har jeg ikke fått noe kritikk rettet mot meg.

Kollegaer som kompass

Flere nære kollegaer har fungert som Spurklands kompass de gangene hun har følt ekstra behov for å diskutere en problemstilling før hun gikk ut i media. I tillegg har hun hatt god støtte i kommunikasjonsavdelingen på Det medisinske fakultet. Men hovedsakelig har hun gjort alt alene:

– En av grunnene til at det har gått veldig bra med meg i pandemien, er at jeg har hatt stålkontroll på sitatsjekk, framhever hun. Spurkland passer nøye på at det som står er riktig og at hun ikke blir sitert feil.

Noe kontroll må hun likevel gi fra seg:

– Det jeg ikke har kontroll på, er overskriftene. Det er derfor jeg nå «tror» i avisen at 300 000 norske barn kommer til å få covid. Men det var bare et eksempel fra min side, riktignok ikke et helt urealistisk et, som altså endte som overskrift. Jeg har ikke noen nøyaktig idé om hvor mange som kommer til å bli smittet, understreker hun.

– Hyggelig å bli sett og anerkjent

I UiOs begrunnelse for pristildelingen heter det at Spurkland «evner å fremstille komplisert stoff på en pedagogisk, engasjerende og klar måte, både til studenter, til kolleger og til allmenheten».

– Hva er du selv mest fornøyd med på formidlingsfronten?

– Jeg er fornøyd med at dere sitter og prater med meg nå, som mottaker av UiOs formidlingspris. Formidling er en del av jobben min, sammen med forskning og undervisning. Universitetet ønsker mer formidling og det kreves også av dem som gir oss penger. Samtidig er det veldig få av oss som bruker særlig mye tid på det. Men jeg liker å formidle, og jeg vet at jeg har talent for det. Da er det ekstra hyggelig at min formidlingsevne og -glede også er blitt sett og anerkjent av andre, sier prisvinneren.


Formidlingsprisen 2021, UiOs begrunnelse for tildelingen:

«Professor Anne Spurkland, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet. Spurkland er en internasjonalt anerkjent forsker innen anatomi og immunbiologi. Hun evner å fremstille komplisert stoff på en pedagogisk, engasjerende og klar måte, både til studenter, til kolleger og til allmenheten. Hun er derfor en etterspurt faglig autoritet, noe som ble spesielt synlig da Covid-19-pandemien traff samfunnet. I løpet av det siste året har hun vært sitert i over 150 saker i ulike medier. Spurkland bruker ulike formater og kanaler i sin formidling, fra oppsummeringsforelesninger til blogg til den kritikerroste populærvitenskapelige boken Immun: Kroppens evige kamp for å overleve. Hun lykkes i å formidle vitenskapelig kunnskap til mange utenfor eget felt.»

Av Helene Lindqvist
Publisert 27. aug. 2021 05:40 - Sist endra 31. aug. 2021 10:32
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere