DEBATT: Tilsvar til Anine Kierulf om ytringsfrihet og dens begrunnelse

Mitt syn er rett og slett at ytringsfriheten begrunnes og skal gjelde uavhengig av i hvilken grad et slikt ‘akademisk’ sinnelag karakteriserer borgerne, og at det er denne helt generelle ytringsfriheten som begrunnes i et demokratisk perspektiv via at den gir den demokratiske maktutøvelsen legitimitet.

Portrett av en mann

FOR ALLE BORGERE: Retten er for alle borgere i demokratiet i egenskap av å være slik borger – uavhengig av ytterligere konsekvenser av at de som har denne retten bruker den, skriver Olav Gjelsvik i et svar til Anine Kierulf. 

Foto: Ola Sæther

Jeg takker Anine Kierulf for raskt og godt svar på mitt innlegg den 5 april. Det oppklarer en del, og det er fint. Av og til snakker man litt forbi hverandre når en kommer fra ulike fag, og det er fint å prøve å avklare hvorvidt det skjer her. Jeg skal også gjøre et forsøk i den retning.

Først litt om forholdet mellom ytringsfrihet og akademisk frihet, der det ser ut som vi er enige i at ytringsfrihet er en forutsetning for akademisk frihet. Det er derfor ikke slik at akademisk ytringsfrihet er en egen og særlig form for ytringsfrihet, ei heller en undertype ytringsfrihet i noen substansiell forstand.

Samtidig sier utvalget helt tydelig, og Kierulf gjentar dette: ‘Fremfor å definere akademisk ytringsfrihet, har vi i utvalget forholdt oss til den akademiske ytringsfriheten som en funksjonell delstørrelse både av den generelle ytringsfriheten, og av den individuelle akademiske frihet.’

Jeg for min del får ikke godt tak i hva man mener med ‘funksjonell delstørrelse av ytringsfriheten’. Det som vi kanskje kan være enige om er at dersom vi ser på mengden av konkrete utøvelser av ytringsfriheten, er den mengden av slike utøvelser som gjøres at akademikere om akademiske spørsmål vidt forstått, en del-mengde av den første mengden. Men da snakker vi om utøvelser av denne friheten, utøvelser som nettopp forutsetter den. Dette er ikke noe stort spørsmål for meg, men jeg får ikke tak i hva dette med ‘funksjonell delstørrelse’ skal bety uten å formulere det slik jeg gjør her, ved først å skille mellom friheten på den ene siden og utøvelser av den på den andre. En mengde utøvelser (større enn en) har delmengder. En frihet har etter mitt syn egentlig ikke deler eller delstørrelser.

Det betyr at ytringsfrihet er nødvendig for at motargumentene skal kunne komme til orde, og uten at vi kjenner motargumentene, kan vi ikke vite om vi har rett

Jeg tenkte at ‘komponent i’ var et mer nøytralt og oppklarende ord enn ‘funksjonell delstørrelse’, og jeg framstilte det jeg så som intensjonen bak bruken av ‘delstørrelse av’ med å også bruke ordene ‘komponent i’. Jeg mente dette var rimelig, men her kan jeg ha tatt feil. Men jeg holder fast ved mitt syn at man ikke burde si ‘funksjonell delstørrelse av’ dersom man rett og slett mener ‘forutsetning for’.

Dernest til sannhetssøken og dennes rolle i begrunnelse av ytringsfriheten, ev. via korrekt/sann erkjennelse. Her er det i alle fall to nivåer, og skal vi gå grundigere inn i dette, må vi skille disse. Et nivå er begrunnelser som er brukt, for eksempel som bakgrunn for en konkret lovbestemmelse i Norge, noe annet er det mer normativt befengte som vi mer utfyllende kan se på en ‘holdbar begrunnelse’. Med holdbar tenker jeg da som holdbar innen en politisk filosofi/rettfilosofi forstått som en disiplin med generell ambisjon. Vi har her litt ulike tilnærminger når det gjelder for eksempel Robert Post og hans bidrag. De rettsfilosofiske historiske røttene han peker på er også våre historiske røtter; vår konstitusjon har inspirasjon i den amerikanske og den franske av 1791, og alle har inspirasjon i John Locke. Post er en viktig tolker av det amerikanske ‘First Amendment’, men hans bidrag er viktige også generelt rettsfilosofisk og demokratiteoretisk, og har klar relevans for en generell begrunnelse av ytringsfrihet. Denne siden av saken er det som opptar meg.

Går vi tilbake til ytringsfrihetskommisjonen av 1999, så skrev man dette rundt sannhetssøken som en begrunnelse for ytringsfrihet, her sitert etter Kierulf: ‘Det det innebærer er en forestilling om at vi ved å høre på motargumenter kan minske innflytelsen av slike begrensninger, av irrasjonalitet og maktspill, og derved nå bedre innsikt. Det betyr at ytringsfrihet er nødvendig for at motargumentene skal kunne komme til orde, og uten at vi kjenner motargumentene, kan vi ikke vite om vi har rett.’ Det som står her, kan jeg godt akseptere fullt ut og det er fint skrevet. Men spørsmålet for meg er om dette utgjør en holdbar begrunnelse for den generelle ytringsfriheten - med det omfang denne har og skal ha.

Det som er fint beskrevet av Sejersted og co er noe vi kan kalle en begynnende tilstedeværelse av et sannhetssøkende sinnelag – et begynnende ‘akademisk’ sinnelag. Og det man snakker om er å nå bedre innsikt. Innsikt er en form for kunnskap, og kunnskap impliserer sannhet. Det er derfor ikke bare muligheten for sannhetssøken som sådan som utgjør begrunnelsen som gis, bedre innsikt innebærer en form for suksess i slik søken, og ytringsfriheten muliggjør slik suksess. Denne suksessen er ikke alltid tilstede, det er klart, men det er naturlig å lese sitatet slik at god reell ytringsfrihet der motargumentene kommer til orde muliggjør og i et visst monn gir bedre innsikt over tid, og at dette begrunner ytringsfriheten. En mulighet for bedre innsikt som aldri realiseres er ikke så mye verdt som begrunnelse. Jeg har også oppfattet utvalget som å slutte seg til denne begrunnelsen for ytringsfriheten fra 1999 slik forstått. Her kan jeg ha tatt feil.

Retten er for alle borgere i demokratiet i egenskap av å være slik borger

En økende innsikt vil gjerne skyldes at mange med et begynnende ‘akademisk’ sinnelag deltar i ytringsrommet. Mitt syn er rett og slett at ytringsfriheten begrunnes og skal gjelde uavhengig av i hvilken grad et slikt ‘akademisk’ sinnelag karakteriserer borgerne, og at det er denne helt generelle ytringsfriheten som begrunnes i et demokratisk perspektiv via at den gir den demokratiske maktutøvelsen legitimitet. Retten er for alle borgere i demokratiet i egenskap av å være slik borger – uavhengig av ytterligere konsekvenser av at de som har denne retten bruker den. At utøvelse av denne friheten i konkrete samfunn har gode konsekvenser som bedre innsikt er dermed en ting, synet er at denne konsekvensen ikke trenger å ha noen rolle i begrunnelsen av retten vi snakker om.

Våre uenigheter er til å leve med og er kanskje til og med en slags styrke

Begrunnelsen for retten er dermed etter mitt syn ikke konsekvensialistisk – ytringsfrihet er en rett forbundet med og bakt inn i demokratisk styresett som sådan. Dette synet er i tråd med sitatene Kierulf gir fra både Post og Bollinger om begrensningene i det som ‘the marketplace of ideas’ kan gi oss. Akademisk frihet kommer her inn. Akademisk fri virksomhet og dennes tilhørende utøvelse av ytringsfriheten er i dag avgjørende for et godt samfunn gjennom å tilføre stor innsikt og kompetanse over en bred lest, og dette forholdet utgjør begrunnelsen for akademisk frihet og aksentuerer viktigheten av akademisk frihet for moderne demokratiske samfunn. Begge frihetene er nødvendige. Dette er et synspunkt uavhengig av den konkrete lovgivningen i de enkelte land, og hvordan begrunnelser framstår der.

Jeg vil gjerne avslutte med å gratulere Kierulf med et viktig og verdifullt arbeid – våre uenigheter må ikke skygge for hvor enige vi er om viktigheten av både ytringsfrihet og akademisk frihet. Våre uenigheter er til å leve med og er kanskje til og med en slags styrke, ikke minst når man diskuterer kritisk de forslag som utvalget har satt fram. Våre ulike syn og også våre ulike fags synspunkter bør komme fram og være kjente dersom den akademiske offentligheten skal være godt opplyst om grunntrekkene ved disse to viktige frihetene.

Emneord: Akademisk frihet, Menneskerettigheter, Forskningspolitikk Av Olav Gjelsvik, professor i filosofi, UiO
Publisert 7. apr. 2022 10:50 - Sist endra 11. mai 2022 15:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere