Rektor om Ukraina: – Nå må vi legge et løp som gjør at vi kan bidra i relativt stort omfang

Russlands invasjon av Ukraina både engasjerer og påvirker UiOs ansatte og studenter.

Til å håndtere krisen tar UiO med seg lærdommer både fra koronapandemien og tidligere initiativ til Akademisk dugnad for flyktninger.

• UiO 2015: Ottersen vil åpne universitetet for flyktninger

– Ikke en beredskapssituasjon ved UiO

I motsetning til da koronaviruset stengte ned landet i mars 2020, anses ikke krigen og måten den berører studenter og ansatte og virksomheten på, som en «beredskapssituasjon» for UiO.

Universitetsdirektør Arne Benjaminsen forklarer hvorfor ikke:

– Vi har ikke satt beredskap. Det er ut fra en vurdering at dette ikke er en beredskapssituasjon ved UiO. Situasjonen oppsto over tid og før krigen brøt løs, så hadde vi oversikt over studenter og ansatte i berørte land basert på informasjon fra reisesystemet vårt og oversikt over hvor vi har studenter. Så vi hadde oversikt over situasjonen og håndterte dette uten at det var å vurdere som en krisesituasjon. Og derfor har vi håndtert det som en driftssituasjon hvor vi har vært opptatt av å løse konkrete oppgaver knyttet til situasjonen.

Disse oppgavene er etter hvert blitt mange.

Med bistand fra UiO kom studenter i Russland seg raskt tilbake til Norge. Universitetet fulgte også opp en person som befant seg i Ukraina, fram til vedkommende etter hvert kom seg trygt hjem, forteller Benjaminsen.

Universitetet har også etablert kontakt med egne studenter og ansatte fra Ukraina, Russland og Hviterussland, og sørger for at disse får informasjon og annen oppfølging, faglig og praktisk, får Uniforum opplyst.

Til sammen skal det være snakk om 35 bachelor- og masterstudenter fra Ukraina, i tillegg til stipendiater, postdoktorer og andre ansatte.

• Les også: UiO set av 10 millionar kroner til Ukraina-beredskap

Økt IT-beredskap

USIT har i dag høyere beredskap på IT-sikkerhet enn de ville hatt i en normalsituasjon. Den økte beredskapen ble etablert en stund i forkant av at krigssituasjonen oppsto.

– Vi registrerer jo at i den type krigssituasjoner som har oppstått, så er dette med cybersikkerhet viktig. UiO har store og omfattende og viktige systemer som veldig mange brukere er avhengige av. Det er snakk om kritisk viktig infrastruktur for at universitetet skal fungere, framhever Benjaminsen.

– Så har vi sett at enkelte andre institusjoner og bedrifter har vært utsatt for IT-sikkerhetsproblemer tidligere. Derfor er det helt naturlig at USIT nå har skjerpet sikkerheten, fortsetter han.

Nok en oppgave UiO har måttet løse, har med økonomi å gjøre. Betalingssystemet SWIFT er stengt ned som et sanksjonstiltak. Dermed kan ikke banktransaksjoner med Russland gjennomføres. Her har UiO blant annet vært nødt til å sikre seg at ansatte i Russland som skal ha lønn, får denne, forklarer universitetsdirektøren.

– Og så er det slik at alle forskningssamarbeidsavtaler med Russland legges på frys. Også dette har vi en oppfølging av, i de tilfeller der det måtte være forskningsmiljøer som er spesielt berørt, sier han.

• Les også: Regjeringen fryser det akademiske samarbeidet med Russland

Hadde vektere tilgjengelig

For å sikre at studenter og ansatte er informert om situasjonens konsekvenser for UiO, er det opprettet en egen Ukraina-nettside. Denne finnes både på engelsk og norsk.

Blant informasjonen som finnes der, er en oppfordring til å kontakte nærmeste leder eller varsle via SiFra-systemet om man skulle oppleve «trakassering eller annen utilbørlig opptreden».

UiO har dessuten bedt personene på mottakersiden av varslene være ekstra oppmerksomme, forteller Benjaminsen:

– De som håndterer SiFra skal være spesielt oppmerksomme dersom det skulle komme indikasjoner på at studenter eller ansatte med tilknytning til noen av de berørte landene, opplever seg trakassert eller utsatt for noe. Det er viktig at vi er i stand til å følge dem opp.

– Er trakassering eller voldelige hendelser knyttet til Ukraina-krigen noe UiO vurderer som sannsynlig eller har lagt noen planer for hvordan skal håndteres?

– Vi har en rutine for innmeldte arrangementer og dette er også noe vi følger med på i forbindelse med spesielle situasjoner rundt konflikter eller lignende. For eksempel har vi hatt informasjonsmøter for henholdsvis ukrainske og russiske studenter. Da har vi lagt vekt på at det skulle bli en god opplevelse for deltakerne.

– Var det noen spesielle tiltak rundt disse informasjonsmøtene?

– Utgangspunktet for oss er at vi er et fredelig sted med ansvarlige ansatte og studenter. Men i forbindelse med disse arrangementene hadde vi vektere tilgjengelig dersom det skulle være behov for det, sier Benjaminsen.

Dette viste det seg ikke å være behov for, understreker han:

– Arrangementene foregikk på en ryddig og skikkelig måte.

• Les også: – Beredskapsplanene kan helt klart bli bedre

Lærte av pandemien

I 2020 ga universitetsdirektøren internrevisjonen i oppdrag å vurdere UiOs håndtering av koronapandemien og hva UiO kunne lære av denne.

– Lærte dere noe av internrevisjonens gjennomgang som dere har bruk for nå?

– Tidlig og tydelig informasjon var et viktig læringspunkt, sier Benjaminsen og fortsetter:

– God samhandling internt er et annet læringspunkt. I pandemien hadde vi et smittevernutvalg som vi holdt gående under hele perioden. Nå har vi laget en egen koordineringsgruppe som følger Ukraina-situasjonen. Her er studie-, forskning-, HMSB, kommunikasjon- og USIT med.

– Hvor ofte møtes denne gruppa?

– De møtes når det er behov. Nå i starten har de nok møttes flere ganger i uka, men så har det også vært mye å håndtere i starten. Etter hvert går det nok over i et mer driftsmønster, beskriver universitetsdirektøren.

I fjor skrev Uniforum flere saker om en pågående prosess for omorganisering av UiOs enhet for HMS og beredskap. Fagforeninger var kritiske til prosessen, og i september meddelte UiO at de ville bruke mer tid enn først planlagt.

– Hva er status for den mulige omorganiseringen av HMSB?

– Vi la saken på vent på bakgrunn av at vi hadde en pandemi og det var mye å gjøre for HMSB. Det var krevende å drive den type omorganisering da. Men nå er vi tilbake i en normalsituasjon, så nå vil vi følge opp, sier Benjaminsen.

• Les også: Protesterer mot omorganisering: – Signaliserer at HMS og beredskap er mindre viktig

Har sendt brev til Russlands ambassade

Dette er et tidspunkt hvor hele universitetssamfunnet må stå opp for de verdiene og prinsippene vi har, framhever rektor Svein Stølen overfor Uniforum.

Han er veldig glad for det store engasjementet for å bidra han nå opplever på UiO.

Den siste tiden har krigen preget kalenderen hans.

– UiO er i dialog gjennom the Guild og Circle U hvor vi blant annet er spesielt bekymret for situasjonen ved universitetene som ligger nær grensen til Ukraina. De får store tilstrømminger.  Et annet spørsmål er hvordan vi kan støtte akademikere og studenter som er igjen i Ukraina, i den grad det er noe aktivitet ved universitetene der. Her har vi poengtert muligheten for digital undervisning, sier rektoren.

– For øvrig så har UiO sendt et brev til den russiske ambassaden hvor vi har tydeliggjort hva tenker om situasjonen. I går møtte jeg den ukrainske ambassadøren på et arrangement i Oslo Rådhus, og om en liten stund skal jeg på ambassaden for å høre hva han tenker om vår rolle og mulighet til å bidra, fortsetter han.

– Hvor oversiktlig eller uoversiktlig er denne situasjonen for UiOs vedkommende?

– Det vet vi ikke så mye om, men det er ikke noe annet enn å si at dette skal vi møte på en god måte. Vi har en trygg og god tilnærming til dette. Nå må vi legge et løp som gjør at vi kan bidra i relativt stort omfang.

• Debattmøte: – Truleg er dette byrjinga på slutten av Putins regime

Henter erfaringer fra Akademisk dugnad

I 2015 skrev Uniforum om daværende rektor Ole Petter Ottersens initiativ til dugnad for flyktninger i Norge.

– Vi vil bidra til å legge forholdene til rette for at de som har fått avbrutt utdannelsen sin i hjemlandet, kan få mulighet til å fortsette her, sa Ottersen til Uniforum den gang. Rektoren tok samtidig til orde for å styrke ordningene Scholars at Risk og Students at Risk.

Stølen trekker fram at UiO har en tradisjon for akademisk dugnad.

– Det handler om å skape møteplasser og praksisplasser. Her har vi mye erfaring å bygge på.

– Vi forventer en betydelig tilstrømming av ukrainske studenter og akademikere til Europa. Her må vi gjøre vår del. Så vi er nå i en situasjon hvor vi ser etter hvordan vi fremskaffer arbeidsplasser og hvor vi ser etter ledige studieplasser og ser hvordan vi kan øke kapasiteten, fortsetter rektoren.

Som en del av dette vil UiO se på mulighetene for å tilby opplæring i både norsk, engelsk og ukrainsk.

– Ukrainsk språk og områdeforståelse rett og slett fordi det vil være behov for flere som kan ukrainsk og som kan bidra når det kommer flyktninger til Norge, forklarer Stølen.

Som Uniforum tidligere har skrevet, har UiO satt av ti millioner kroner til Ukraina-beredskap.

Noen av disse pengene ligger an til å kanaliseres via Scholars at Risk.

– Scholars at Risk UiO vil bruke ressurser etter ordinær praksis, men har poengtert viktigheten av også å støtte fagmiljøer som tar imot ukrainske akademikere på flukt. Derfor ser vi sammen etter måter å gjøre det på. Og så skal vi arbeide fleksibelt i ukene og månedene som kommer og tilpasse oss den konkrete utviklingen, sier rektoren.

• Les også: Flyktningar får akademisk praksis på UiO

Advarer mot stigmatisering og trakassering

UiOs rektor understreker nøye at det ikke bare er ukrainske studenter og ansatte som påvirkes av situasjonen.

– Jeg er opptatt av at studenter og ansatte fra Russland og Hviterussland ikke skal stigmatiseres eller trakasseres. Jeg er veldig glad for at Borten Moe har tydeliggjort dette. Men det samme gjelder selvsagt generelt for kinesiske, iranske og pakistanske studenter og ansatte. Dette er en problemstilling vi som samfunn må være oppmerksomme på. Vi må stå for våre verdier og støtte medmennesker i hele verden.