Regjeringen fryser det akademiske samarbeidet med Russland

Alle institusjonsavtaler mellom norske og russiske forsknings- og utdanningsinstitusjoner skal som hovedregel legges på is.  Det har regjeringen bestemt. 

Portrett av en mann

MOTVEKT:: – Samtidig ønsker vi at sanksjonene i størst mulig grad skal være rettet mot russiske myndigheter og ikke mot sivilsamfunnet. Akademia kan være en viktig motvekt mot myndighetene også i Russland, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe. 

Foto: Kristoffer Furberg /Universitetsavisa

Det er Russlands storstilte invasjon av nabolandet Ukraina som har ført til at Norge nå vil fryse alle avtaler mellom norske og russiske forsknings- og utdanningsinstitusjoner.

− Ansvaret for den alvorlige situasjonen i Europa ligger hos russiske styresmakter og angrepet på Ukraina må også få konsekvenser for forsknings- og utdanningssamarbeidet. Derfor suspenderer vi all dialog med russiske myndigheter og som hovedregel skal alle institusjonsavtaler mellom norske og russiske forsknings- og utdanningsinstitusjoner legges på is, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. Men forsker-til-forsker-samarbeidet kan imidlertid fortsette som før. Det skal også eventuelt samarbeid  og eventuelle avvtaler innenfor atomberedskap og ressurs- og  fiskeriforvaltning

Slik strammes kunnskapssamarbeidet med Russland inn:

  • Kunnskapsdepartementet og underliggende etater suspenderer all dialog med russiske myndigheter
  • Forskningsrådets fellesutlysning med Russland stoppes
  • Den norsk-russiske utdanningsavtalen suspenderes
  • Den ferdigforhandlede forskningsavtalen med Russland legges på is
  • Som hovedregel skal alle avtaler mellom norske og russiske institusjoner legges på is. Institusjonene kan velge å opprettholde avtaler, men det skal gjøres en grundig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Eventuelle avtaler og samarbeid innenfor atomberedskap og fiskeri- og ressursforvaltning skal inntil videre fortsette som før.
  • Det er samtidig ønskelig at forskere kan fortsette å ha kontakt med hverandre over landegrensene (såkalt forsker-til-forsker-samarbeid).

I pressemeldingen opplyser også Ola Borten Moe at Norge vil vurdere om det er behov for å stramme ytterligere inn, og særlig følger regjeringen tett med på diskusjonene som foregår i Brussel om hvilke konsekvenser dette vil få for russisk deltagelse i Erasmus+ og Horisont Europa.

− Russiske styremakter har satt verden i en svært alvorlig situasjon og det krever reaksjoner. Samtidig ønsker vi at sanksjonene i størst mulig grad skal være rettet mot russiske myndigheter og ikke mot sivilsamfunnet. Akademia kan være en viktig motvekt mot myndighetene også i Russland. Derfor gir vi norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter en liten åpning for å fortsette samarbeid som det er faglig grunnlag for å ha, sier Borten Moe.  

Vil hjelpe ukrainske og russiske studenter i Norge

Regjeringen jobber også med å hjelpe ukrainske og russiske studenter som er i Norge. Kunnskapsdepartementet har bedt universitetene og høyskolene om å melde inn konkrete utfordringer som disse studentene har eller som de ser for seg at vil dukke opp fremover.

− Studentene fra Ukraina og Russland skal vi ivareta på best mulig vis. De har ikke noe ansvar for det som styresmaktene i Russland har startet. De ukrainske studentene kan åpenbart ikke reise hjem nå, og de russiske kan miste tilgang til sine bankkontoer i hjemlandet og bli stående helt uten økonomiske midler på grunn av sanksjonene. Da trenger de hjelp og den hjelpen skal de få. Så må vi bare få avklart hvordan dette skal gjøres i praksis, men den jobben er i gang, sier Borten Moe.

Justisdepartementet har allerede avklart at alle ukrainske studenter i Norge inntil videre er fritatt fra returplikten hvis oppholdstillatelsen deres er i ferd med å gå ut. De kan altså få bli i Norge inntil videre.

UiO-rektor Svein Stølen støtter denne avgjørelsen. Det skriver han i Rektorbloggen.  

"Vi må tydelig markere overfor det russiske regimet at situasjonen nå er uakseptabel. Derfor må vi fryse det institusjonelle akademiske samarbeidet"  Samtidig synes han det er viktig at samarbeidet med russiske enkeltforskere holder fram. 

"I tiden frem til vi igjen kan tine opp våre institusjonelle relasjoner er dialog og kommunikasjon mellom forskere på tvers av landegrenser fortsatt viktig. Mange russiske forskere er sterke motstandere av Russlands politikk, og de trenger tilgang til vår informasjon om invasjonens utvikling. Vi trenger å opprettholde dialogen med de som modig står opp mot Putins regime på tross av den risikoen dette utgjør for dem personlig og deres familie", skriver Svein Stølen. 

I går ble det kjent gjennom Uniforum at Universitetet i Oslo allerede har  øremerket 10 millioner kroner som kan brukes til tiltak som kan bøte på konsekvenser krigen i Ukraina får for UiO. 

– Det vil bli behov for en dugnad for å kunne ta imot studenter og akademikere fra Ukraina. Vi  vil gjørae dette for å ta vårt ansvar. Og det er viktig å få gjort dette nå, og derfor har jeg som rektor tatt denne avgjørelsen, sa UiO-rektor Svein Stølen til Uniforum.

 

• Les mer om Ukraina og Russland i Uniforum: 

UiO set av 10 millionar kroner til Ukraina-beredskap

Tidlegare forsvarssjef: – Truleg er dette byrjinga på slutten av Putins regime

Suspenderer akademisk samarbeid med Russland

Russland kan bli stengt ute frå Horisont Europa

Universitetet i Tromsø fratok Sergei Lavrov æresdoktoratet

DEBATT: Universitetets ansvar

UiT-styret holder ekstraordinært møte om Lavrovs æresdoktorat

UiO heiser Ukrainas flagg

– Russland er blitt et klassisk diktatur

LEIAR: Ein maktsjuk mann som set verdsfreden i fare

Anniken Huitfeldt: –  Det gjeld å unngå at Russland får eit påskot til ein offensiv mot Ukraina

 

 

Emneord: Ukraina, Russland, Forskningspolitikk Av Martin Toft
Publisert 4. mars 2022 10:14 - Sist endra 1. juni 2022 14:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere