– Russland er blitt et klassisk diktatur

Vladimir Putin er havnet i samme situasjon som så mange diktatorer før ham. Han omgis av stadig færre rådgivere. De som er igjen, forteller Putin det de tror han vil høre, mener norsk forsker.

Portrett av en mann med slips

I MØTE: President Vladimir Putin i møte. – Han omgir seg med folk som forteller ham det de tror at han vil høre. Få eller ingen våger å si ham imot, sier Tore Wig, professor i statsvitenskap ved UiO. 

Foto: The English News/flickrhttps://downtownnews.co.uk/russias-actions-harshly-condemned-we-now-know-this/

– Russland er i dag blitt et klassisk personsentrert diktatur, sier Tore Wig til forskning.no.

Han er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og er spesialist på politikk i diktaturer.

– Kretsen av rådgivere rundt Putin er blitt stadig mindre, og den er nå antakelig veldig liten.

Diktatorer gjør ofte feil

– Putin har de siste årene utviklet seg i tråd med det vi har sett i mange andre diktaturer opp gjennom historien, sier Wig.

– Han omgir seg med folk som forteller ham det de tror at han vil høre. Få eller ingen våger å si ham imot.

MER DEMOKRATISK RETNING: – Invasjonen handler trolig aller mest om å forhindre at det viktige nabolandet Ukraina beveger seg enda lenger i demokratisk retning, sier Tore Wig. (Foto: UiO)

Diktatorer som dette gjør ofte feil, påpeker Wig.

– En invasjon av nabolandet Ukraina er jo galskap. Men sitter du med mye dårlig informasjon fra dine underordnede, så har du lettere for å gjøre dumme valg.

Samtidig er Putins beslutninger også helt tydelig preget av hans ideologiske oppfatninger om Russlands rolle i forhold til nabolandene, påpeker Wig.

Blir mer isolert

Sist mandag fikk vi et sjeldent innblikk i hvordan Putin holder kontroll.

Under et direktesendt møte i Russlands sikkerhetsråd, satt Putin selv bak et digert skrivebord. Resten av sikkerhetsrådet satt i den andre enden av en enorm sal.

Derfra presser han den stammende etterretningssjefen Sergey Naryshkin til å si seg enig i at Russland anerkjenner utbryterrepublikkene Luhansk og Donetsk. Du kan se opptrinnet i sin helhet på NRK.

Vil hindre demokrati

Tore Wig har liten tro på at det er Russlands frykt for egen sikkerhet og for NATO som ligger bak angrepet på nabolandet.

– Invasjonen handler trolig aller mest om å forhindre at det viktige nabolandet Ukraina beveger seg enda lenger i demokratisk retning.

Wig mener Putins frykt er at Ukraina skal bli et demokratisk og vestlig orientert land, slik vi har sett at det har gått med land som Litauen, Estland og flere andre.

– Denne frykten bunner i at Putin vet at en slik utvikling i Ukraina kan bli en alvorlig trussel mot hans eget regime i Russland, sier Wig.

Diktatur-forskeren ved Universitetet i Oslo ser også en klar sammenheng mellom det som nå skjer og det tidligere Sovjetunionen. Den gangen ville også diktaturet ha mye kontroll på utviklingen i nabolandene.

En gammeldags krig

Land som angriper andre land for å ta fra dem territorier, har i flere tiår nå vært noe som stort sett hører fortida til. De aller fleste kriger og konflikter i nyere tid har vært borgerkriger eller opprør innenfor ett lands grenser.

Invasjonen av Ukraina er dermed et klart brudd på trenden i internasjonal politikk, hvor vi har beveget oss i en stadig fredeligere retning.

 

PROTEST: Protestaksjon mot Vladimir Putin i solidaritet med folk i Ukraina. (Foto Aron Aron/flickr)

– Demokratier går sjelden til krig mot hverandre. Kriger mellom land handler enten om at et diktatur går til angrep på et demokrati, eller at to diktaturer kriger, sier Wig.

Demokratiet har etter den kalde krigen vokst og utviklet seg over stort sett hele verden. Det er kommet tilbakeslag, men dette er likevel hovedtrenden, understreker Wig.

Få våger å si Putin imot

Scott Gates er også professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Gates er som Tore Wig opptatt av at den informasjonsstrømmen Putin mottar fra rådgiverne sine, kan være nokså begrenset.

– Det finnes nå trolig mange ja-mennesker rundt Putin.

– Folk som sier det de tror han vil høre.

Samtidig mener Gates at vi hele den tiden Putin har sittet som leder, har sett at han ønsker seg tilbake til et Stor-Russland eller et slags Sovjetunionen med kontroll over langt større områder en det Russland har i dag.

– Det han gjør nå har vært en idé hos ham lenge, tror Gates.

– Med alle de ja-menneskene Putin nå har samlet rundt seg, får han nok stort sett positive tilbakemeldinger på ideene sine. Antakelig er det få mennesker igjen i kretsen rundt Putin som våger å si ham imot.

– Det Putin gjør nå kan ha vært en ide hos ham lenge, sier Scott Gates som er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

GAMMEL IDÈ: – Det Putin gjør nå kan ha vært en ide hos ham lenge, sier Scott Gates som er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. (Foto: SV/UiO)

 

Handler også om Hviterussland

– Hadde du snakket med meg for en uke siden, så ville jeg likevel ikke ha trodd at Putin ville gå til en full invasjon av Ukraina.

– Nå utelukker jeg ingenting, sier Gates til forskning.no.

Statsvitenskap-professoren ved UiO tror at Putins mål med invasjonen kan være å installere et lydig regime i regjeringskontorene i Ukrainas hovedstad Kyiv.

Gates mener at dette også handler om Hviterussland og de problemene diktatoren Aleksandr Lukasjenko hadde med å holde kontroll der.

– Nå er det opplagt at Putin har fått stor kontroll over Hviterussland. Han kan få det samme over Ukraina.

Putins sikkerhetsapparat

Invasjonen av Ukraina handler også om russisk innenrikspolitikk, mener forskeren.

– Putin har gjort mye for å komme vekk fra avhengigheten av de lenge mektige russiske oligarkene. For å få til dette, har han sikret seg stadig mer kontroll over det russiske sikkerhetsapparatet. Dette sikkerhetsapparatet har igjen fått stadig mer kontroll over Russland og russisk politikk.

– En krig gjør at Putin får enda mer kontroll.

– Samtidig kan han vende folks fokus vekk fra Russlands indre problemer og hvordan dette rammer vanlige folks økonomi, mener Gates.

• Les også: Hvorfor går det så dårlig med Russlands økonomi?

Ingen lett seier

– Men Ukraina blir neppe en lett seier for ham.

– Varer dette i mange uker, kan Putin bli nødt til å ta i bruk sikkerhetsapparatet sitt for å få kontroll på sin egen russiske befolkning. Det kan bli upopulært.

Scott Gates mener at Putins nazi-stempling av den demokratisk valgte regjeringen i Ukraina helt klart er ment for Russland egen befolkning. Han spiller på deres minner om nazistenes angrep og brutalitet under 2. verdenskrig.

(Denne artikkelen ble først publisert i forskning.no 24. februar 2022

Emneord: Ukraina, Russland, Statsvitenskap Av Bård Amundsen /forskning.no
Publisert 25. feb. 2022 12:35 - Sist endra 25. feb. 2022 12:35
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere