Ble vraket til stilling – nå har han klaget UiO inn for Sivilombudsmannen

Professor Finn-Eirik Johansen hevder han ble møtt på en forutinntatt og lite objektiv måte da UiOs jurister vurderte klagen hans etter en instituttledertilsetting.

DERFOR STÅR HAN FRAM: Ved å klage på saksbehandlingen i fakultetsstyret og samtidig stå fram offentlig i saken, håper professor Finn-Eirik Johansen å bidra til en overordnet diskusjon om hvordan universitetsdemokratiet skal fungere og om styrkeforholdet mellom fakultetsnivå og instituttene.

Foto: Ola Gamst Sæther

Flertallet i styret for Institutt for biovitenskap (IBV) gikk inn for professor Finn-Eirik Johansen da ny instituttleder skulle tilsettes før jul i fjor.

Men med utgangspunkt i et notat forfattet av daværende MN-dekan Morten Dæhlen, tilsatte fakultetsstyret i stedet søkeren som var støttet av mindretallet.

Johansen klaget da til universitetsdirektøren. Han hevdet det var begått saksbehandlingsfeil fordi dekanen deltok i styrebehandlingen selv om han var inhabil. UiOs jurister vurderte saken og kom til at dekanen var habil.

Nå har Johansen tatt saken videre til Sivilombudsmannen.

Handler ikke om stillingen

– Det handler ikke om stillingen. Jeg ønsker Arne Klungland velkommen til IBV og ser fram til at han skal tiltre, understreker Johansen overfor Uniforum.

– Jeg klager fordi en inhabil dekan har ført en sak for fakultetsstyret på en måte som overkjørte instituttstyret, fortsetter han.

Johansen var tidligere forskningsdekan sammen med Dæhlen. Men i et møte i februar 2019 ble han bedt om å fratre. Det er i dette møtet Johansen hevder det oppsto en personlig konflikt mellom de to som gjør dekanen inhabil. Men påstanden ble altså avvist av UiOs jurister da de vurderte Dæhlens habilitet etter Johansens klage.

I ettertid erkjenner Johansen at han burde reist innsigelse mot dekanens habilitet før tilsettingssaken ble behandlet i fakultetsstyret. Når han ikke gjorde det, var det fordi han regnet med at fakultetsstyret ville følge instituttstyrets innstilling, forteller han. Dette ble gjort i de tre andre instituttledertilsettingene i samme fakultetsstyremøte, og regnes som vanlig.

– Det ble stilt forutinntatte spørsmål

Da Johansen klaget til universitetsdirektøren i desember i fjor, var det på grunn av saksbehandlingen i fakultetsstyret. Når han nå har tatt saken videre til Sivilombudsmannen, er også UiOs habilitetsvurdering av Morten Dæhlen en del av klagegrunnlaget.

– Jeg synes ikke UiO gjorde en særlig objektiv vurdering av habiliteten, sier professoren.

Kort tid etter at han klaget til universitetsdirektøren, ble Johansen kalt inn til et Zoom-møte. Her deltok i tillegg til Johansen personaldirektør Irene Sandlie og to av hennes medarbeidere.

Johansen oppfattet at juristene hadde bestemt seg for konklusjonen på forhånd. Nemlig at dekanen var habil og at det ikke var snakk om noen personlig konflikt mellom ham og Dæhlen, men snarere helt vanlig faglig uenighet.

– Det ble stilt forutinntatte spørsmål, som for eksempel «det var vel bare litt uenighet om strategi?», beskriver han.

Etter Zoom-møtet hørte ikke Johansen noe mer fra UiO før han fikk habilitetsvurderingen tilsendt i januar. Han fikk ikke se noe referat fra møtet, og vet heller ikke om det ble laget et, forteller han.

Johansen i 2019: – Ingen personkonflikt

Habilitetsvurderingen refererer ikke fra møtet i februar 2019, der Johansen hevder den inhabilitetsutløsende konflikten oppsto. Det står likevel at møtet fant sted og at personaldirektør Irene Sandlie deltok som «fasilitator og rådgiver». Ifølge Johansen var det «hvordan vi arbeidet i dekanatet» som var den opprinnelige agendaen for møtet som endte med at han fratrådte.

Uniforum omtalte endringene i MN-dekanatet noen uker senere, i mars 2019. Johansen presiserte da at det ikke var snakk om noen personkonflikt, men at samarbeidet ble vanskelig. Uttalelsen står seg ikke lenger så bra for Johansen, ettersom han nå hevder at omstendighetene rundt oppbruddet nettopp var personlige. Til dette sier Johansen i dag at formuleringen den gang var ment for å skape ro rundt saken.

Samtidig som habilitetsvurderingen ikke refererer fra møtet der Johansen hevder konflikten oppsto, sier den ifølge professoren en hel del irrelevante ting:

– For eksempel står det at jeg ble utpekt til forskningsdekan fordi Dæhlen hadde stor respekt for meg. Dette skjedde to år før møtet, der jeg mener inhabiliteten oppstod, og er etter min mening ikke særlig relevant for habilitetsspørsmålet. Personalavdelingen gjør også et poeng ut av at jeg deltok på Dæhlens avslutningsmiddag, trekker han fram.

Støtte fra jussprofessor

Jussprofessor emeritus og ekspert i forvaltningsrett Jan Fridthjof Bernt har tidligere uttalt til Uniforum at han mener UiO har vist en «for liberal holdning til inhabilitetsspørsmålet» i denne saken.

– Jeg synes saksgangen i fakultetet viser dette ganske tydelig, sa jussprofessoren til Uniforum.

Gangen i en instituttledertilsetting – utdrag fra UiOs reglement:

* Instituttlederstillingen er en faglig-administrativ lederstilling.
* Innstillingsorganet eller den innstillingsorganet bemyndiger kan oppnevne en intervjukomité. Intervjukomiteens anbefaling er rådgivende overfor innstillingsorganet.
* Instituttstyret innstiller ovenfor fakultetsstyret. Instituttstyret har et selvstendig ansvar for å vurdere alle søkerne, uavhengig av intervjukomiteens anbefaling.
* Fakultetsstyret er ansettelsesorgan ved ansettelse av instituttledere.
Se også: Reglement for ansettelse av ledere ved fakulteter og institutter - Universitetet i Oslo (uio.no)

Til behandlingen i fakultetsstyret hadde dekanen utarbeidet et notat som inneholdt et regnestykke som konkluderte med at de to innstilte søkerne Johansen og Klungland sto likt, til tross for at fem av syv medlemmer i det innstillende instituttstyret, ønsket Johansen som ny instituttleder.

Resultatet kom dekanen fram til ved å sidestille den rådgivende intervjukomiteen med instituttstyret, noe som ifølge Bernt ikke er i tråd med UiOs eget tilsettingsreglement.

Fordi de to kandidatene ifølge dekanen stilte likt, vurderte han at det var riktig å legge vekt på at flertallet på fem av ni i intervjukomiteen stilte seg bak Klungland. Intervjukomiteen hadde nemlig intervjuet kandidatene og gjennomført referansesjekk, står det i notatet. Dermed ble vedtaksforslaget å tilsette Klungland i stillingen. Til dette stemte åtte for og en blankt. Å stemme blankt er ikke tillatt.

UiOs habilitetsvurdering av Dæhlen slår fast at «Vår samlede konkusjon er at dekanen var habil og at det ikke har skjedd saksbehandlingsfeil i ansettelsesprosessen». Bernt har derimot omtalt avviket fra UiOs tilsettingsreglement som «problematisk» og den blanke stemmen som en klar saksbehandlingsfeil.

Nå gjenstår det å se hva Sivilombudsmannen mener om saken. Instituttlederstillingen ved IBV er i alle tilfeller allerede besatt av Arne Klungland.

Ønsker mer åpenhet

Ved å klage på saksbehandlingen i fakultetsstyret og samtidig stå fram offentlig i saken, håper Johansen å bidra til en overordnet diskusjon om hvordan universitetsdemokratiet skal fungere og om styrkeforholdet mellom fakultetsnivå og instituttene.

I tillegg ønsker han mer åpenhet i tilsettingsprosesser som denne. Han ser seg fornøyd med at saken allerede sannsynligvis har bidratt til at UiO i slutten av januar satte ned et hurtigarbeidende utvalg om meroffentlighet. Utvalget følger opp en lenge utsatt styresak fra 2017, kalt «Åpenhet og innsyn ved tilsetting i professorater og førsteamanuensisstillinger». Nytt siden 2017 er at saken også skal ta for seg faglige lederstillinger – som instituttledere. Saken sto opprinnelig oppført som O-sak til neste ukes møte i universitetsstyret, men er nå flyttet inn under Universitetsdirektørens orienteringer. Her legges det opp til informasjon/diskusjon, ifølge styrepapirene.

Johansen har bakgrunn både som instituttleder ved IBV, direktør for UiO: Livsvitenskap og forskningsdekan ved MN-fakultetet. Han konstaterer at han er privilegert og derfor kan ta seg råd til å konfrontere UiO-ledelsen i denne saken:

– Det er sikkert mange det er begått mer urett mot enn det er gjort mot meg, både på UiO og i resten av sektoren. Men mange er ikke i posisjon til å kunne ta saken videre på en trygg måte. Det er jeg, som har fast stilling som professor, sier han.

UiO avventer Sivilombudsmannens konklusjon

Uniforum har presentert UiO for Johansens beskrivelse av habilitetsintervjuet med UiOs jurister og omstendighetene rundt. Universitetsdirektør Arne Benjaminsen ønsker verken å kommentere dette eller å svare på andre spørsmål i saken.

Benjaminsen skriver følgende i en e-post:

«Vi er orientert om at Finn-Eirik Johansen har klaget til Sivilombudsmannen. Vi har oversendt saksdokumentene til Sivilombudsmannen og ønsker ikke å kommentere spørsmålene under så lenge saken er til behandling.»

Av Helene Lindqvist
Publisert 4. mars 2021 11:46 - Sist endra 4. mars 2021 17:19

Veldig godt og etterrettelig! En leder verdig!    Heidi Thorp Stakset, Trondheim

heist@webid.uio.no - 4. mars 2021 21:47
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere