UiO: Morten Dæhlen var ikke inhabil i IBV-saken

Uenigheten mellom Morten Dæhlen og Finn-Eirik Johansen var ingen personlig konflikt, men handlet om faglig og strategisk uenighet, vurderer UiO.

IKKE INHABIL: – Jeg vil takke for det grundige og gode arbeidet utført av universitetsdirektøren og hans stab i forbindelse med behandlingen av saken, roser tidligere MN-dekan Morten Dæhlen.

Foto: Terje Heiestad/ UiO

Skulle daværende dekan Morten Dæhlen deltatt i tilsettingen av ny instituttleder ved institutt for biovitenskap, eller var han inhabil?

Søkeren Finn-Eirik Johansen var foretrukket av instituttstyret, men ble vraket av et Dæhlen-ledet fakultetsstyre. Da dette ble klart, sendte Johansen inn klage på saksbehandlingsfeil til universitetsdirektøren. Ifølge Johansen var Dæhlen inhabil i tilsettingen der Johansen var søker, på grunn av omstendighetene i 2019 da Johansen forlot MN-dekanatet på grunn av «grunnleggende uenighet» med Dæhlen. 

UiOs jurister har nå konkludert i saken. Uniforum har fått delvis innsyn i habilitetsvurderingen. Her slås det fast at «Vår samlede konkusjon er at dekanen var habil og at det ikke har skjedd saksbehandlingsfeil i ansettelsesprosessen».

Takker UiO for grundig arbeid

Morten Dæhlen har takket nei til å snakke med Uniforum om saken, men skriver følgende på e-post:

– Jeg vil takke for det grundige og gode arbeidet utført av universitetsdirektøren og hans stab i forbindelse med behandlingen av saken. Jeg er selvfølgelig tilfreds med resultatet, selv om det også var som forventet. Utover dette har jeg ingen kommentarer til saken.

Ifølge habilitetsvurderingen har Dæhlen forklart at han «har stor respekt for Johansen og dette var noe av grunnen til at han ble utpekt som forskningsdekan. Dekanen har forklart at Johansen har bidratt sterkt inn på fakultetet, faglig og som forskningsdekan og at han deltok på dekanens avslutning i høst da han takket alle for innsatsen.»

Fra juristenes samtale med Dæhlen er det også referert at «Dekanen mener selv at han klart ikke er inhabil og viser til at han har vurdert dette nøye. Dekanen har videre vist til at han ikke kan tre til side som dekan selv om han kjenner to av de som søker stilling når han ikke er inhabil. (Rein Aasland som er instituttleder ved IBV i dag er en av søkerne).»

Vurderer Sivilombudsmannen

Habilitetsvurderingen er signert underdirektør HR Berit Hernes Bakke og seniorrådgiver/jurist Roger Markgraf-Bye. I tillegg går det frem av et separat dokument Uniforum har fått innsyn i, at UiO har bestilt en gjennomlesing av habilitetsvurderingen fra advokatfirmaet Kluge.

Kluge-advokat Marco Lilli skriver at «Jeg er enig i vurderingen av at Dæhlen ikke var inhabil i den situasjonen som er beskrevet. Jeg slutter meg også til den begrunnelsen som UiO har gitt for denne konklusjonen.»

Finn-Eirik Johansen sier til Uniforum at han ikke er overrasket over at UiOs personalavdeling konkluderer som de gjør, men at han ikke er enig.

– Jeg er ikke enig i de skjønnsmessige vurderingene i habilitetsvurderingen. Mitt utgangspunkt er at det oppsto et nytt forhold mellom dekanen og meg i møtet som resulterte i at jeg fratrådte som forskningsdekan. Dette forholdet var egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet i instituttledertilsettingen, sier Johansen.

– At Dæhlen spurte meg om å være forskningsdekan i 2017 fordi han hadde respekt for meg, mener jeg er irrelevant, da inhabiliteten kom som følge av en konflikt som oppstod i februar 2019, legger han til. 

Ansettelsesvedtaket som er gjort, står fast, påpekes det i habilitetsvurderingen. Videre behandling kan være å bringe saken inn for Sivilombudsmannen. Johansen utelukker ikke at det skjer.

– Jeg vurderer å klage til Sivilombudsmannen, men har ikke bestemt meg enda, sier han.

Ekspert i forvaltningsrett Jan Fridthjof Bernt har tidligere resonnert på lignende vis som Johansen:

– Det er nærliggende å tro at når en forskningsdekan velger å trekke seg fra et dekanat på grunn av «grunnleggende uenighet», så dreier det seg også om personlige motsetninger. Forvaltningsloven sier at en offentlig tjenestemann er inhabil når særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. Kraftige motsetninger i et dekanat, som fører til at den ene trekker seg, kan være et slikt særegent forhold. Begrunnelsen er da er at dette kan ha satt personlige spor som man ikke kan se bort fra kan påvirke dekanens objektive vurdering av saken, sa UiB-professoren til Uniforum i desember.

Personaldirektøren fasiliterte oppbruddsmøte

Spørsmålet habilitetsvurderingen tar for seg, er om Dæhlen var inhabil etter forvaltningslovens § 6 andre ledd, fordi det foreligger «andre særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Noen slike «særegne forhold» har UiO-juristene ikke funnet.

I arbeidet med habilitetsvurderingen har UiO-juristene gjennomgått flere e-poster som ble sendt i forbindelse med Johansens fratreden som visedekan. Fire e-poster er gjengitt i habilitetsvurderingen. Én fra Dæhlen til Johansen og tre fra Johansen til Dæhlen.

UiO-juristene slår fast at «En gjennomgang av e-postene tyder på at dekanen og Johansen var uenige på flere punkter. Vi kan imidlertid ikke se at det var en personlig konflikt mellom de to, men at det hovedsakelig handlet om». Hva det hovedsakelig handlet om, er sladdet.

De aktuelle e-postene, som ifølge UiO ikke handler om personlig uenighet eller inhabilitetsutløsende konflikt, er også sladdet i dokumentet Uniforum har fått innsyn i.

Det framgår av habilitetsvurderingen at personaldirektør Irene Sandlie deltok som «fasilitator og rådgiver» i møtet som resulterte i at Johansen fratrådte som forskningsdekan.

«Slik uenighet er en del av et levende universitetsmiljø»

Ifølge habilitetsvurderingen har Johansen forklart at det er en konflikt mellom ham og Dæhlen.

Juristene skriver: «Johansen har i møte med AP forklart at han mener dekanen er inhabil og at han ble dette da Johansen forlot dekanatet. Han mener at dekanen har en forutinntatt holdning om at Johansen ikke skal ha lederposisjoner ved fakultetet og at det er en konflikt mellom de to som gjør dekanen inhabil.»

Men hva er egentlig en konflikt?

UiO-juristene påpeker at «i følge UiOs konflikthåndteringsrutiner er det ikke slik at enhver uenighet mellom ansatte skal anses som en konflikt. Ved UiO oppstår det jevnlig uenighet mellom ansatte om faglige og administrative spørsmål og om utøvelse av arbeidsgivers styringsrett. Slik uenighet er en del av et levende universitetsmiljø og vil normalt ikke i seg selv innebære at det foreligger en «konflikt», slik begrepet benyttes i retningslinjer for konflikthåndtering ved UiO.»

Det trekkes også fram i habilitetsvurderingen at Johansen i sin klage til universitetsdirektøren har henvist til innlegg og motinnlegg i Uniforum mellom ham og dekanen. Ifølge juristene underbygger dette at «det er nærliggende å anse dette som uenigheter om faglige og strategiske spørsmål.»

De skriver videre at «debatten mellom de to i Uniforum ser i hovedsak ut å gjelde fakultetets prioriteringer rundt Livsvitenskap. Det vises her til at det klare utgangspunktet er at en fagpersons offentlige uttalelser av faglig karakter ikke fører til inhabilitet.»

«Det er selvsagt ikke slik»

Det var altså først etter at det ble klart at han ikke fikk jobben, at Johansen klaget til universitetsdirektøren på dekanens manglende habilitet i tilsettingssaken.

Dette er Johansen blitt konfrontert med i forbindelse med habilitetsvurderingen:

 «På spørsmål om hvorfor han ikke tok opp inhabilitetsspørsmålet tidligere har Johansen forklart at dekanen skal ha uttalt at han ville følge innstillingene fra instituttstyret.»

Denne forklaringen ser det ikke ut til at UiOs jurister synes er god. De skriver:

«AP forstår dette slik at Johansen derfor ikke så noen grunn til å gi en inhabilitetsinnsigelse til ansettelsesprosessen på et tidligere tidspunkt. Det må likevel bemerkes at hvordan man stemmer i et vedtak, ikke vil ha noe å si for inhabilitetsvurderingen. Er man vurdert som inhabil, så skal man ikke delta i prosessen. Det er selvsagt ikke slik at inhabiliteten endres hvis man stemmer annerledes enn «forventet».»

Jan Fridthjof Bernt har i Uniforum lagt et større ansvar på Dæhlen for å få sjekket habiliteten grundig i forkant.

– Hvem burde tatt initiativ til å få dekanens habilitet vurdert? Dekanen, fakultetsstyret eller søkeren?

– Utgangspunktet er at dekanen selv hadde plikt til å vurdere sin egen inhabilitet, og han skulle etter alt å dømme ha bedt universitetsdirektøren om at det ble foretatt en juridisk vurdering av dette spørsmålet, uavhengig av hva han selv mente om dette, sa Bernt til Uniforum i desember.

Av Helene Lindqvist
Publisert 21. jan. 2021 13:38 - Sist endra 21. jan. 2021 13:38

Administrativ korrupsjon

 

I det romerske imperium ble suffragium» benyttet for å tilegne seg stillinger som offentlige tjenestemenn, skriver historiker Mikael Papadimitriou ved Montreal universitet. I fravær av et sofistikert system av undersøkelser for å vurdere kvaliteten på kandidatene, var altså administrasjonen basert på anbefalingssystemet suffragium. Prosessen med å utnevne kontortjenestemenn gikk ut på at høytstående tjenestemenn ble pålagt å gi anbefalingsbrev til kandidater som søkte om stillinger i offentlig tjeneste.

Det er lett å forstå at et slikt system kunne bli fullstendig korrupt blant annet ved at anbefalingsbrevene ble solgt. Keiserne, som ofte presenteres som motstandere mot suffragium, var langt fra fiendtlig innstilt mot en slik korrupt praksis, skriver Papadimitriou. Vi leser at keiserne av den konstantinske dynastiet inntok en viss pragmatisk holdning til praksisen siden de ikke kunne kontrollere alle utnevnelser av de som ønsket å gå inn i tjeneste uansett.  Det var heller ikke nødvendigvis til deres fordel å gjøre det.  

Senere  tok suffragiet på seg en ny form der keiseren  personlig utnevnte alle tjenestemenn i imperiet, både de små tjenestemennene som jobbet i kontorene og de øverste tjenestemennene som skulle representere keiseren i kvartalet av imperiet, men siden keiseren ikke kunne ta seg tid til å studere kandidaturet til alle kandidatene, begynte utnevnelsen av kontorrepresentanter å operere ved anbefaling fra høytstående tjenestemenn.

Vi ser ansatsen  til en mer sentralisert makt rundt keiserens person, avhengig av en mer kompleks og svært hierarkisk administrativ maskin. Effektiviteten av den keiserlige administrasjonen kan ikke vurderes uten å vite om kandidatene ble valgt på grunnlag av deres fortjeneste, da systemet ble offisielt utformet, enten gjennom favorisering, gjennom sine forbindelser eller gjennom penger.

Staten ble tvunget til å stole på et stadig mer korrupt og grådig byråkrati. Den moralske dekadanse påvirket samfunnsånden som, kombinert med det faktum at innbyggerne ikke lenger hadde noen makt, bremset utviklingen av byer og gjorde innbyggernes rolle passive. Samtidig ble den keiserlige administrasjonen for tungvint når den bygget på et fullstendig korrupt byråkratisk apparat, og delvis på grunn av mangel på samfunnsånd.

Mikael Papadimitriou,  Département d'Histoire, Faculté des Arts et Sciences, L´Univérsité de Montreal

 

I

Heidi Thorp Stakset, Trondheim

heist@webid.uio.no - 21. jan. 2021 15:32

Takk for historietimen. Og relevansen var?

Erland Nettum - 22. jan. 2021 09:08

Vi kan trekke klare linjer fra de eldre styresettene fra romertida og fram til dagens hierarkiske system med linjeorganisering og et voksende byråkrati. Et administrativt byråkrati som tildeles høy grad av makt gir også økt risiko for maktmisbruk. Om høytstående tjenestemenn favoriserer kandidater som søker stillinger på bakgrunn av egne preferanser og via hemmelige prosedyrer, fungerer de neppe i tråd med normen som er nedfelt i organisasjonenes klare og presise lovverk. Vi ser dermed et sprik mellom norm og realitet. I slike tilfeller kan vi, med rette, snakke om et dysfunksjonelt system som åpner for alle former for misbruk; favorisering ved ansettelser, usaklige oppsigelser mm. Når vi ser hvordan byråkratiet vokser, gir det desto større mulighet for maktmisbruk.

Å foreslå eller å gi, direkte eller indirekte, fordeler ved ansettelse, ved en favorisering som baserer seg på høy grad av diskresjon og i strid med instituttstyrets anbefaling, bør gi grunn til bekymring. Her er det snakk om prosedyrer som er underlagt et lukket styremonopol, kombinert med stor grad av hemmelighold. Er det en kultur for dette ved universitetene, der gruppen rundt dekanen forblir lojale, inkludert juristene som undersøkte saken?  Konsekvensen av slik svak styring, er at det undergraver av demokratiet og tilliten.

Det trengs kanskje en kommisjon som undersøker prosedyrene for ansettelse, og identifiserer risiko for feil og hemmelige manøvreringer?

 

Heidi Thorp Stakset, Trondheim

heist@webid.uio.no - 22. jan. 2021 16:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere