Ledertilsetting på MN: – Et sterkt inngrep i instituttets autonomi

Hvorfor tilsatte ikke fakultetsstyret på MN instituttstyrets foretrukne kandidat som instituttleder? Kristian Gundersen etterlyser mer åpenhet i tilsettinger på UiO.

KREVER ÅPENHET: – Slik jeg kjenner saken ved IBV, så ser jeg ikke noen grunn til at fakultetsstyret ikke skulle følge instituttstyret. Og dersom de har en god begrunnelse, så er det jo et problem at denne ikke er mulig å få, sier IBV-professor Kristian Gundersen.

Foto: Ola Sæther

Like før jul i fjor tilsatte MN-fakultetet fire nye instituttledere. For tre av stillingene, sluttet fakultetsstyret seg til instituttstyrenes førstevalg på kandidat. Mens i den siste, ved Institutt for biovitenskap (IBV), snudde fakultetsstyret av ukjent grunn opp ned på instituttstyrets innstilling.

Det var det egentlig ikke meningen at verken de ansatte ved instituttet eller andre skulle få vite. Slike opplysninger kan nemlig unntas offentlighet. Fakultetsstyrets omprioritering ble likevel kjent via Uniforum.

Gangen i en instituttledertilsetting – utdrag fra UiOs reglement:
* Instituttlederstillingen er en faglig-administrativ lederstilling og ikke en forsknings- og undervisningsstilling. Det skal derfor ikke oppnevnes en ordinær vitenskapelig bedømmelseskomité i forbindelse med innstillingen.
* Innstillingsorganet eller den innstillingsorganet bemyndiger kan oppnevne en intervjukomité.Intervjukomiteens anbefaling er rådgivende overfor innstillingsorganet.
* Instituttstyret innstiller ovenfor fakultetsstyret. Instituttstyret har et selvstendig ansvar for å vurdere alle søkerne, uavhengig av intervjukomiteens anbefaling.
* Fakultetsstyret selv er ansettelsesorgan ved ansettelse av instituttledere.
Se også: Reglement for ansettelse av ledere ved fakulteter og institutter - Universitetet i Oslo (uio.no)

Fikk innsynsavslag etter en måned

En uke etter at fakultetsstyret fattet sitt tilsettingsvedtak 7. desember, fikk de ansatte ved IBV en e-post om at en av søkerne var tilbudt stillingen og hadde takket ja.

Straks han fikk e-posten, sendte IBV-professor Kristian Gundersen en innsynsbegjæring til kontorsjefen ved instituttet. Her ba han om protokollen fra instituttstyremøtet, og presiserte at han var interessert i stemmetallene.  

– Jeg ville vite om fakultetsstyret hadde gått imot instituttstyret, forklarer Gundersen overfor Uniforum.

Avslaget på innsynsbegjæringen kom forrige uke, altså om lag en måned senere.

– Jeg tviler ikke på at det finnes hjemmel for å holde dette lukket. Men UiO trenger ikke legge seg på denne linjen, sier Gundersen og viser til offentlighetslovens bestemmelse om meroffentlighet. I § 11 heter det at «Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn,​ skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak».

– Hva konkret er det du mener bør være offentlig tilgjengelig fra en instituttledertilsettingssak?

– Minimum rangeringsrekkefølgen i ulike organer: intervjukomité, instituttstyre og fakultetsstyre. Etter mitt syn finnes det ingen gode argumenter mot at dette skal være offentlig. Og så må det være partsoffentlighet for intervjukomitéens vurderinger, sier Gundersen, og legger til at tilsvarende må gjelde for tilsettinger i professorater og førsteamanuensisstillinger.

– Handler om hvem instituttleder skal være 

Tilsettingen ved IBV har vist at det er fakultetet som bestemmer hvem som skal lede et institutt, konstaterer professoren.

– Tidligere så jeg på fakultetsstyrets tilsettingsvedtak som ren sandpåstrøing i noe som skulle være instituttenes prosess. Det som har skjedd nå er uvanlig, og den eneste grunnen til at vi vet om det, er at noen lekker, poengterer Gundersen.

Valgt instituttleder sikrer full åpenhet både om hvem som stiller og om resultatet. Gundersen aksepterer likevel at instituttleder tilsettes, noe som gjøres ved flertallet av MNs institutter. Men det forutsetter en større åpenhet, mener han.

– Slik jeg kjenner saken ved IBV, så ser jeg ikke noen grunn til at fakultetsstyret ikke skulle følge instituttstyret. Og dersom de har en god begrunnelse, så er det jo et problem at denne ikke er mulig å få. Her har fakultetet overprøvd instituttet uten forklaring. Det er et sterkt inngrep i instituttets autonomi, poengterer professoren.

– Overordnet handler saken om hvem instituttleder skal være: Instituttets talerør oppover eller fakultetets vokter nedover, sier han.

Styresak om åpenhet på vent i 3,5 år

Den manglende åpenheten rundt tilsettingen ved IBV er ifølge Gundersen ikke unik. Hele ansettelsesfeltet på UiO er svært lukket, hevder han.

I juni 2017 var Gundersen, som da satt i Universitetsstyret, en av forslagsstillerne bak saken «Åpenhet og innsyn ved tilsetting i professorater og førsteamanuensisstillinger» .

Ifølge saksframlegget handlet forslagene hovedsakelig om å gi merinnsyn til søker og offentligheten ved tilsetting i vitenskapelige stillinger. Blant annet ble det foreslått at vedtak om rangering skulle være offentlige i alle ledd. I forkant av styremøtet var forslagene forelagt rektoratet og dekanene, går det fram av sakspapirene. Disse støttet imidlertid ingen av forslagene, bortsett fra det om å gi utvidet merinnsyn for søkere i forbindelse med prøveforelesninger.

Ifølge møteprotokollen ble saken utsatt, mot styrets tre vitenskapelige ansattes stemmer.

Deretter ble den lagt i skuffen.

Universitetsdirektør Arne Benjaminsen bekrefter på spørsmål fra Uniforum at saken aldri er kommet tilbake til Universitetsstyret. I sitt skriftlige svar viser Benjaminsen til at universitetsstyremøtet i juni 2017 var det siste før Svein Stølen overtok styringen:

– Denne saken har ikke vært på agendaen etter styremøtet i juni 2017.  Dette styremøtet var siste møte med avtroppende rektorat og styre før nytt rektorat og nytt styre tiltrådte fra 1. august 2017, skriver Benjaminsen og fortsetter:

– Det er nå påbegynt et prosjekt som blant annet skal se nærmere på ansettelsesprosessene for vitenskapelige ansatte. Denne problemstillingen vil bli fulgt opp som en del av dette arbeidet.

Stølen: – Riktig at fakultetsstyret har tilsettingsmyndighet

I dag kan det meste holdes hemmelig i en instituttledertilsetting. Det er ikke veldig uvanlig at søkere gis tillatelse til å holde navnet sitt hemmelig i søkerlisten – som i utgangspunktet ikke skal unntas offentlighet. Senere kan også innstillingsorganets innstilling og stemmegiving holdes hemmelig. Det samme kan fakultetsstyrets begrunnelse. De fire tilsettingsvedtakene som ble gjort i MN-styret i desember 2020 ble dessuten unntatt offentlighet fram til det ble kunngjort hvem som hadde takket ja.

Rektor Svein Stølen skriver på e-post til Uniforum at han er opptatt av at tilsettingssaker skal være så åpne som mulig.

–  Er du tilfreds med dagens nivå av åpenhet ved instituttledertilsettinger på UiO?

– Jeg er opptatt av at vi er så åpne som mulig i alle tilsettingssaker uavhengig av om det gjelder valgt eller tilsatt leder. Jeg har ikke full oversikt over situasjonen, men ser at dette er viktig og vil be om at det gjøres en gjennomgang av hva som er praksis, svarer UiO-rektoren.

– Generelt: Hva synes du om at et fakultetsstyre har mulighet til å overstyre et instituttstyre om hvem som skal tilsettes som instituttleder? Er det en nødvendig sikkerhetsventil?

– Jeg mener det er riktig at fakultetsstyret har tilsettingsmyndighet ved tilsetting av instituttleder.

– Er du tilfreds med dagens nivå av åpenhet ved tilsettinger i professorater og førsteamanuensisstillinger?

– Generelt tror jeg at vi at vi har en god praksis, men jeg vil be om en vurdering av hvordan vi praktiserer meroffentlighet ved tilsetting i slike stillinger, lover Stølen.

Frykter mer skalting og valting

Gundersen fnyser over ledelsens planer om å ta opp tråden fra juni 2017.

– Saken var grundig utredet i 2017 men er nå trenert i 3,5 år. Jeg brukte masse tid på dette både som styremedlem og som medlem av universitetsstyrets tilsettingsutvalg, som fremmet saken. Å starte på nytt nå, vitner om en mangel på respekt for universitetsstyrets arbeid, sier han.

– Det er ikke noe argument at det har vært rektorskifte. Administrasjonen skal være styrets hukommelse. Dersom dette var en sak de ikke var imot, ville den fått fremdrift, hevder Gundersen.

Når saken nå tas opp igjen, frykter professoren at det nok en gang skal «skaltes og valtes» bak administrasjonens og dekanenes lukkede dører. Skal Gundersen ha tillitt til prosessen, må den også involvere personer som har kunnskap om og er tilhengere av åpenhet.

– De kan for eksempel spørre meg. Eller Hans Petter Graver, foreslår han.

– Jeg er klar over ulempene ved åpenhet. Men vi må våge å være mer åpne og mer demokratiske. Dette handler også om faglig retning og frihet, framhever Gundersen.

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 19. jan. 2021 05:40 - Sist endra 19. jan. 2021 17:14
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere