UiO setter ned hurtigarbeidende utvalg om meroffentlighet

Universitetsstyresaken om åpenhet i tilsettinger ble «utsatt» i 2017 og lagt til side i over tre og et halvt år.  Nå er det satt ned et utvalg som skal følge den opp.

TO DEKANER OG EN DIREKTØR: Utvalget ble satt sammen rett før helgen og består av personaldirektør Irene Sandlie, SV-dekan Anne Julie Semb og jusdekan Ragnhild Hennum. Det hele er så nytt at utvalget foreløpig ikke har noe skriftlig mandat.

Foto: Anders Lien/UiO og Ola Sæther

I juni 2017 skulle universitetsstyret behandle en sak om åpenhet og innsyn i tilsettinger i professorater og førsteamanuensisstillinger. Men saken ble utsatt – mot de tre vitenskapelige ansatte styremedlemmenes stemmer.

Siden den gang er saken aldri kommet tilbake til styret. Men trolig dukker det opp noe snart. Etter at professor Kristian Gundersen etterlyste styresaken han var med på å fremme i 2017, har universitetsdirektøren nå satt ned et såkalt hurtigarbeidende utvalg som skal se på meroffentlighet og styresaken fra våren 2017.

Jobber mot styremøtet i mars

– Målet er en åpen sak i universitetsstyrets møte i mars, sier universitetsdirektør Arne Benjaminsen til Uniforum.

Utvalget ble satt sammen rett før helgen og består av jusdekan Ragnhild Hennum, SV-dekan Anne Julie Semb og personaldirektør Irene Sandlie.

Det hele er så nytt at utvalget foreløpig ikke har noe skriftlig mandat. Men ifølge Benjaminsen bygger det altså på styresaken fra 2017 «Åpenhet og innsyn ved tilsetting i professorater og førsteamanuensisstillinger». I tillegg skal utvalget se på faglige lederstillinger – som instituttledere og senterledere.

– Når vi tilsetter vitenskapelige ansatte eller faglige ledere er dette tilsettingssaker som skjer i medhold av statsansatteloven, forvaltningsloven og offentlighetsloven – og UH-loven for vitenskapelige ansatte. Utvalget skal vurdere om vi bør strekke oss lenger enn i dag – i retning mer åpenhet, sier universitetsdirektøren.   

I arbeidet vil utvalget gå gjennom hva som er praksis ved tilsetting i disse stillingene i dag og de skal undersøke om fakultetene følger samme prosedyre. For instituttlederstillingene vil utvalget undersøke om disse rekrutteres likt ved de enhetene som har tilsatt instituttleder.

Behovet for større åpenhet i tilsettinger av faglige ledere er nylig blitt aktualisert ved en kontroversiell instituttledertilsettingsprosess på MN-fakultetet. Fakultetsstyret valgte å tilsette en annen søker enn den søkeren flertallet i det innstillende instituttstyret hadde på førsteplass. Blant kritikerne av prosessen har vært jussprofessor ved UiB og ekspert i forvaltningsrett Jan Fridthjof Bernt. UiOs administrasjon har på sin side konkludert med at det ikke har skjedd noen saksbehandlingsfeil i prosessen.

2017: – Ikke i tråd med lovgivers intensjon

I tilsettingssaker er det en god del som etter lovverket kan hemmeligholdes, men som ikke hemmeligholdes. Etter offentlighetsloven §11 kan det gis såkalt merinnsyn dersom hensynet til søker eller andre som krever innsyn, veier tyngre enn UiOs behov for unntak fra innsyn.

I styresaken fra 2017 som var fremmet av universitetsstyrets tilsettingsutvalg (TU) var universitetsstyret bedt om å ta stilling til tre forslag:

1. Vurdering av prøveforelesninger er offentlige etter at eventuell merknadsfrist til denne er utløpt
2. Søkere har rett til å se de deler av intervjurapporten som omtaler dem selv, dog ikke komparative vurderinger. Søkere har rett til å vite hvilken rangering komiteen anbefaler når innstillingen er avgitt, og har ikke taushetsplikt i forhold til dette innholdet.
3. Vedtak om rangering er offentlige i alle ledd.

I saksbeskrivelsen fra 2017 signert daværende universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe og personaldirektør Irene Sandlie, slås det fast at «Lovverket åpner for at en kan praktisere merinnsyn slik TU foreslår.»

Samtidig påpeker de to at «TUs forslag har flere ganger blitt tatt opp med dekaner/fakultetsdirektører, som fraråder regler som gir ytterligere merinnsyn. Innføring av generelt merinnsyn for parter og andre er heller ikke i tråd med lovgivers intensjon om at merinnsyn vurderes konkret fra sak til sak.»

I forkant av styremøtet var forslagene lagt fram for rektoratet og dekanene, går det fram av sakspapirene. Disse støttet kun forslaget om å gi utvidet merinnsyn for søkere i forbindelse med prøveforelesninger.

– Administrasjonen har ingen egen agenda

Saken i 2017 ble altså utsatt. Benjaminsen har tidligere vist til – som en delforklaring på dette – at styremøtet i juni 2017 var det siste før rektor Svein Stølen overtok styringen sammen med et nytt universitetsstyre.

– Kristian Gundersens forklaring i Uniforum på hvorfor denne saken ikke er rørt på 3,5 år, er at dette er en sak administrasjonen er imot. Er det derfor?  

– Administrasjonen har ingen egen agenda. Vi følger opp de ønsker og behov som måtte være, understreker universitetsdirektøren og fortsetter:

– Det er selvfølgelig uheldig i at vi ikke tidligere har tatt tak i styresaken fra 2017. Vi har hatt en plan om å se saken i sammenheng med en sak om retningslinjer for rekruttering av vitenskapelige ansatte, men dette har tatt lenger tid enn tenkt. Nå legger vil opp til en styresak i mars, men det er for tidlig å si akkurat hva saken i mars vil inneholde. 

– Hva slags forventninger skal tilhengere av meroffentlighet ha til dette arbeidet?

– Universitetet praktiserer meroffentlighet. Så er spørsmålet hvor langt skal vi strekke oss innenfor det handlingsrommet vi har. Det må vi kommet tilbake til, sier Benjaminsen.

Av Helene Lindqvist
Publisert 26. jan. 2021 10:09 - Sist endra 26. jan. 2021 10:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere