Svein Harald Milde nektar å jobba frå heimekontor før UiO legg til rette for det

– I den første pandemibylgja sat eg på heimekontor i to månader. Resultatet blei at eg fekk ryggproblem. No vil kommunikasjonsrådgjevar Svein Harald Milde halda seg på kontoret på Psykologisk institutt til UiO ordnar tilrettelegging.

JOBBAR FRÅ KONTORET:– Eg vil  halda fram med å jobba frå dette kontoret på Psykologisk instittutt til UiO legg til rette med utstyr som gjer at eg kan jobba frå heimen utan at eg får dei same ryggproblema som sist, seier Svein Harald Milde.

Foto: Martin Toft

For ei veke sidan påbaud byrådsleiar Raymond Johansen alle arbeidsgjevarar i Oslo om å be alle tilsette som kan det, om å jobba heimanfrå. To dagar seinare fylgde UiO-leiinga opp og påbaud alle tilsette som kan gjera arbeidsoppgåvene sine frå heimekontoret om å gjera det. Det er eitt av tiltaka for å få ned talet på koronasmitta i hovudstaden og få minst mogleg folkesamlingar på kollektivtransporten i rushtida om morgonen og ettermiddagen.

Dette seier Arbeidstilsynet:

Om arbeidsmiljøet på heimekontoret:

For å sikra at arbeidstakaren sin tryggleik si helse og velferd vert tatt vare på, skal arbeidsgjevaren så langt det er praktisk mogleg, forsikra seg om at arbeidsforholda på heimearbeidsplassen er fullt forsvarlege. Dette gjeld blant anna at arbeidsstaden, arbeidsutstyret og innemiljøet ikkje fører til uheldige fysiske bører. 

Om arbeidsgjevaren sitt ansvar for tilsette på heimekontor:

Sørg for at dei har ein ergonomisk best mogleg arbeidsplass, med til dømes regulerbar arbeidsstol, god belysning og stor nok og regulerbar dataskjerm.

Les meir på Arbeidstilsynets nettsider

(Kjelde: Arbeidstilynet)

– Måtte gå på smertestillande

Ein av dei som ikkje kjem til å fylgja oppfordringa denne gongen, er kommunikasjonsrådgjevar Svein Harald Milde på Psykologisk institutt.

– Etter den 12. mars drog eg rett heim og begynte å jobba med laptop i fanget medan eg sat i ein vanleg stol. Eg trudde som mange andre at det ville stå på i to veker, men så viste det seg at me måtte halda oss heime i to månader. Det førte til at eg fekk ryggproblem og måtte gå på smertestillande. Legen tilbaud meg å ta ei sjukemelding på ein månad, men eg takka nei, seier Svein Harald Milde til Uniforum.

– Kunne tilby mus og tastatur

Denne gongen gjorde han noko han ikkje fekk høve til å gjera etter det førre påbodet om å lata heimen bli jobbkontor.

– Eg tok kontakt med IT-avdelinga for å høyra om det var høve til å få lagt til rette for å få utstyr som kunne gjera arbeidsforholda betre heime. Då gav dei meg klar beskjed om at det einaste dei kunne skaffa meg var ei ekstra mus og eit ekstra tastatur.  Eg meiner at UiO som arbeidsgjevar har plikt til å fylgja reglane i Arbeidsmiljølova om at kontorutstyret på heimekontoret skal oppfylla alle krav i punkta om helse, miljø og sikring som kontoret på arbeidsplassen. Derfor vil eg halda fram med å jobba frå dette kontoret på Psykologisk instittutt til UiO legg til rette med utstyr som gjer at eg kan jobba frå heimen utan at eg får dei same ryggproblema som sist, seier Svein Harald Milde.

–Trur du at det vil bli lettare å få til denne gongen enn sist alle måtte jobba frå heimen?

– Denne gongen veit me at perioden med heimekontor vil vara i minst ein månad, medan me trudde at det ville vara i maksisum to veker sist.  No har universitetsleiinga og hovudverneombodet hatt over seks månader på seg til å vurdera behovet for tilrettelegging. I fylgje Arbeidstilsynet har arbeidsgjevar plikt til å leggja til rette for at det skal vera mogleg å jobba frå heimekontor ved å gi arbeidstakaren både kontorstol, stor PC-skjerm og ein kontorpult som det skal vera mogleg å heva og seinka, slår han fast.

OsloMet tilbyr naudsynt utstyr

Svein Harald Milde viser til at det andre statlege universitetet i Oslo, OsloMet, har bede alle sine tilsette om å jobba heimanfrå og også investert i naudsynt utstyr til dei som dei har frakta heim til dei.  Og OsloMet har lagt ut omfattande informasjon om tilbodet på sine eigne nettsider.

– Eg reknar ikkje med at UiO vil vera ein dårlegare arbeidsgjevar enn OsloMet, seier han.  Så slår han på dei to PC-skjermane han har på kontoret og lovprisar arbeidsplassen.

– Her har eg det fint saman med kollegaen eg deler kontoret med, skryt han.

Svein Harald Milde har også ein teori om kvifor UiO ikkje er så ivrig på å tilby tilrettelegging av heimekontor for dei tilsette.

– Det er for kostbart rett og slett, trur han.

– Arbeidsgjevar og arbeidstakar må gå i dialog

Uniforum har også tatt kontakt med hovudverneombod Hege Lynne ved UiO for å finna ut om kva ho synest universitetsleiinga bør gjera for å leggja forholda til rette for at dei tilsette kan ha heimekontor utan at det går utover helsa deira. Ho viser til at både arbeidsgjevar og arbeidstakar har eit ansvar for at forholdet på heimekontoret skal vera best mogleg.

– Arbeidsgjevar har ansvaret for eit arbeidsforhold der helse og velferd må takast vare på, på ein best mogleg måte. Arbeidstakar må gå i dialog med arbeidsgjevar for å fortelja om moglege problemstillingar som personen vil ha med eit heimekontor, for sjølv å medverka til å skapa eit sunt og trygt arbeidsmiljø, konstaterer ho.  

FELLES ANSVAR: Hovudverneombod Hege Lynne på UiO meiner både arbeidsgjevar og arbeidstakar har eit felles ansvar for at forholdet på heimekontoret skal vera best mogleg (Arkivfoto: Ola Sæther)

Hege Lynne synest også den næraste leiaren må halda seg godt orientert om korleis dei tilsette har det.

– Ja, han eller ho bør ta ein telefon til dei tilsette som arbeider heime og høyra med dei korleis det står til med dei på heimearbeidsplassen. Då kan leiaren også finna ut om dei treng fysisk tilrettelegging eller psykososiale råd, understrekar ho.

– Dei må ta mange pausar

For henne er det viktig at dei som sit heime må oppfordrast til ikkje å sitja statisk framfor PC-en eller laptopen heile dagen.

– Dei må oppfordrast til å ta mange pausar og bevega seg akkurat på same måten som dei er vande til å gjera på jobben når dei går ut for å henta seg ein kopp kaffi eller ta seg ein matpause.  Og så må dei gjerne få gode tips om øvingar for å hindra at dei stivnar til i armar og skuldrer, synest ho.

Som hovudverneombod har ho så langt ikkje fått inn rapportar på sitt bord om tilsette som har fått fysiske problem med å jobba frå heimen.

– Og heller ikkje dei lokale verneomboda har kome med meldingar om dette, opplyser Hege Lynne til Uniforum.

– UiO vil bistå med heimkjøring

På Universitetet i Oslo er det fleire tilsette som ikkje har privatbil og som derfor vil ha problem med å frakta med seg utstyr frå jobbkontoret til heimekontoret. Uniforum har derfor også tatt kontakt med personaldirektør Irene Sandlie for å høyra korleis UiO kan hjelpa til med det. 

– UiO er opptatt av å ha ein god personalpolitikk som skapar fleksibilitet og gjera konkrete vurderingar av dei individuelle behova våre tilsette har for arbeidsutstyr i korona-situasjonen. Når tilsette ikkje har  høve til å frakta utstyr heim sjølve, vil det vera mogleg for UiO å bistå med heimkjøring. Desse vurderingane vert gjorde av leiarane lokalt ved UiO, svarar Irene Sandlie i ein epost til Uniforum. 
 
Emneord: Arbeidsforhold, Koronaviruset, Koronavirus Av Martin Toft
Publisert 3. nov. 2020 13:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere