Midlertidig fast ansatt?

Bruken av postdoktorer er nesten tredoblet i løpet av de siste ni årene. Men er postdoktorer på vei mot fast stilling, eller fyller de jobbene til fast ansatte – på midlertidig basis? Forskerforbundet igangsetter en offensiv for å få svar.

EVIG MIDLERTIDIG: – Tilsetting som postdoktor skal ikke være nødvendig for å oppnå fast tilsetting i vitenskapelig stilling, mener seniorrådgiver Bjørn T. Berg i Forskerforbundet.

Foto: Ola Sæther

Postdoktor skal være en reell rekrutteringsstilling, og ikke en måte å ansette forskere midlertidig. Den skal være en type vitenskapelig ”ventestilling” innenfor fagmiljø med bruk for kompetansen, men som er uten ledige førstestillinger for øyeblikket.

Det slår en stortingsmelding fra 2001 fast. Det året fantes det 336 postdoktorårsverk i sektoren.

– Uforpliktende for arbeidsgiver

Åtte år senere har antall årsverk økt til nesten 1000, viser tall Forskerforbundet har innhentet som ledd i ny handlingsplan rettet mot bruken av postdoktorer ved norske universiteter.

– Stillingene har til en viss grad blitt uforpliktende for arbeidsgiver, mener seniorrådgiver Bjørn T. Berg i Forskerforbundet.

– De senere årene har stadig flere postdoktorstillinger blitt opprettet over statsbudsjettet. Det er i utgangspunktet positivt at forskere har denne muligheten til å drive forskning, men det er noen utfordringer knyttet til stillingene. Postdoktor er en midlertidig åremålsstilling og utgjør et unntak fra hovedregelen om at alle skal tilsettes fast. Det er derfor viktig med et tydelig regelverk for hva stillingen skal være, slik at den ikke blir misbrukt, mener Berg.

Det kan uthule intensjonen med rekrutteringsstillinger, frykter han.

– Trakk vinnerloddet

– Jeg trakk nok vinnerloddet i ansettelseslotteriet, sier Lise Lyngsnes Randeberg, fast ansatt som 35-åring på Institutt for elektronikk og telematikk ved NTNU, etter tre år som postdoktor.

Mens postdoktorstillingen fungerte utmerket for Lyngsnes Randeberg, har førsteamanuensen ikke like rosenrødt inntrykk av situasjonen for andre.

– Jeg hører tilfeller av åpenbart misbruk av postdoktorer som midlertidig arbeidskraft. For eksempel at noen blir pålagt undervisningsplikt det ikke er grunnlag for i arbeidskontraktene.
Blir det for mye av dette, kan det fort gå utover den vitenskapelige publiseringen, fremholder hun.

Lyngsnes Randeberg er leder for Teknas etatsgruppe ved NTNU og styremedlem i Tekna Forskerne. Hun er også tidligere styremedlem for midlertidig vitenskapelige ansatte.

Mangler tall på karriereløp

Forskerforbundet har imidlertid ikke tall på hvor stor andel som faktisk oppnår fast førstestilling etter en periode som postdoktor.

– Tilsetting som postdoktor skal ikke være nødvendig for å oppnå fast tilsetting i vitenskapelig stilling. Dette ville ført til en formalisering av enda lengre, midlertidige forskerkarrierer enn i dag, mener Berg.

NIFU STEP forsker på forskningen. Siste undersøkelse på hvordan postdoktorene har det, er publisert tilbake i 2003. Tilbakemeldingene fra tidligere postdoktorer fortalte at tre av fire som siktet seg inn mot en forskerkarriere, hadde landet vitenskapelige jobber på et universitet eller en høyskole etter post doc.

Misbrukes av arbeidsgiver

– Med dagens regelverk er det en fare for at postdoktorstillingen brukes som midlertidig førsteamanuensis. Berg mener for eksempel en fireårskontrakt med to års pliktarbeid i realiteten er en midlertidig førsteamanuensis.

– Det er derfor behov for en innstramming av regelverket på dette punktet. Forskriftens krav til innhold, særlig knyttet til kvalifisering i postdoktorløpet, må tydeliggjøres, mener Berg.

Konkret vil Forskerforbundet kreve maks ett års pliktarbeid i arbeidskontraktene.

Tiltakene i den toårige handlingsplanen for postdoktorer starter umiddelbart. I første omgang fokuserer Forskerforbundet på regelverk og praksis for å rendyrke postdoktor som en forberedelse til fast stilling. Det er ifølge Berg anledning til å tilsette fra to til fire år som postdoktor, med inntil to års pliktarbeid.

Forutsetning: Flere faste stillinger

For at Forskerforbundets tiltak ikke skal bli en ren papirøvelse, er det en forutsetning at det blir flere ledige førstestillinger på universitetene i årene framover.

– En voldsom vekst i nyopprettede stillinger ligger ikke i kortene, slik det ser ut i dag. Universitetene og høyskolene har imidlertid altfor mange i ordinære stillinger som er midlertidig ansatt, og det er bred politisk enighet om at nivået må reduseres. Mange av dagens midlertidige ansatte må som en oppfølging av dette gis tilbud om fast tilsetting i stedet. Det er også en betydelig generasjonsutskifting i vente, da mange faste, vitenskapelige ansatte går av med pensjon, mener Berg.

 

 

Emneord: Rekruttering, Forskningspolitikk, Arbeidsforhold Av Tor H. Monsen i Universitetsavisa
Publisert 5. okt. 2010 15:51 - Sist endret 7. okt. 2010 11:50
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere