Religiøst mangfold – til bry eller berikelse?

Religion vekker ofte sterke følelser, og meningene er mange om hvilken plass den bør ha i samfunnet. Gjennom forskningsprogrammet PluRel – Religion i pluralistiske samfunn – skal Universitetet i Oslo bidra til å nyansere og berike diskusjonen.  

OMSTRIDT: Tariq Ramadan blir både hyllet som islams Martin Luther, og anklaget for å støtte opp om islamisme. I forrige uke var han på besøk på Blindern.

Foto: Ola Sæther

Hva skjer når religioner og livssyn møtes og utfordres av andre verditradisjoner og endrede samfunnsforhold? Hvordan foregår samspillet mellom religion og samfunn?

Slike spørsmål skal forskningsprogrammet PluRel svare på. PluRel står for Religion i pluralistiske samfunn, og er et av UiOs syv tverrfakultære satsingsområder.

– Den vanlige hverdagsoppfatningen er at Norge er et sekularisert samfunn. Men det betyr jo ikke at religion har utspilt sin rolle. Religiøse verdier er vevd tett inn i både privatsfæren og offentligheten, sier teologiprofessor og faglig leder for PluRel, Terje Stordalen.

Når interessene kolliderer

Stordalen beskriver PluRels oppgave som ”å utforske de vanskelige grenseflatene mellom religiøse rettigheter og felles rom”. Et kjent eksempel her er spørsmålet om hijab i politiet, en sak der fellesskapets og en gruppes interesser kolliderer, forklarer han.

– Når slike debatter dukker opp, kan PluRel bidra til å få fram de ulike synspunktene, sier Stordalen, og viser til at PluRel i fjor arrangerte åpne møter både om hijab og ”snikislamisering”.

Spørsmål som det om hijab i politiet, kan dessuten bare besvares ved hjelp av flere fag samtidig: Det holder for eksempel ikke med bare jus, eller bare religionshistorie, påpeker Stordalen. Et av kriteriene for å få forskningsmidler, såkalte såkornsmidler, hos PluRel er at forskeren jobber tverrfaglig. Og tilknyttet PluRel er forskere med bakgrunn innen både teologi, jus, humaniora, medisin og ulike samfunnsfag.


Religion i pluralistiske samfunn – PluRel

PluRel er et tverrfakultært program som skal styrke UiOs forskning på religion og samfunn, og samspil¬let mellom disse.
Programmet er organisert i tre temaområder med hvert sitt fokus:

1) Pluralistiske samfunn og religionsmøter, ledet av førsteamanuensis Berit Thorbjørnsrud.

2) Religiøsitet og kollektiv erindring, ledet av professor Saphinas Naguib.

3) Normativitet og sekularitet, ledet av professor Oddbjørn Leirvik.

Miljøene som deltar i PluRel, tilhører Det humanistiske fakultet, Det teologiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Det juridiske fakultet, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Det medisinske fakultet og Kulturhistorisk museum.

– En av mine visjoner for PluRel er at vi skal bidra til å identifisere ny kunnskap i grenseflatene mellom tradisjonelle disipliner og fakulteter, forteller programmets faglige leder.

Besøk av en superstjerne

Utfordringer knyttet til religion er daglig framme i mediene. Og det å delta i offentligheten er en av flere oppgaver PluRel har.

– Aktivitetene våre går langs to spor: Det ene skal levere i offentligheten, blant annet ved å skape møteplasser for politikere og fagfolk. Det andre er å samle forskere til gjensidig samtale, forklarer Stordalen.

Sist uke fikk PluRel celebert besøk fra utlandet. Filosofen og professoren i islamske studier Tariq Ramadan var i Norge for å lansere sin nye bok Mangfoldets filosofi. Invitert av PluRel og Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) holdt han foredrag i et fullsatt auditorium 3 i Eilert Sundts hus på Blindern. Ramadan er verdenskjent for sitt arbeid for å integrere islam i Europa, og blir tidvis omtalt som islams Martin Luther. Like ofte blir han imidlertid anklaget for å ”snakke med to tunger”: Samtidig som han jobber for integrering i Europa, støtter han angivelig opp om islamisme overfor andre tilhørere.

– Vilje til selektiv lytting

Områdeleder for temaet ”Pluralistiske samfunn og religionsmøter” i PluRel, Berit Thorbjørnsrud ved IKOS, tilhører dem som er begeistret. Hun omtaler Ramadan som en global superstjerne.

– Ramadan er en veldig interessant person som har mye å bidra med, synes førsteamanuensen. Hun mener arbeidet hans kan deles i tre:
– For det første er han en tradisjonell akademiker og sterk bidragsyter til debatter. Samtidig er han en global intellektuell som jobber målrettet med å finne løsninger på konflikter i Vest-Europa. Til sist jobber han innad i den muslimske verden med reformprosesser, forklarer hun.

Påstanden om at Ramadan snakker ”med to tunger” har Thorbjørnsrud lite til overs for.

UiOs tverrfakultære samarbeidsområder

UiO opprettet høsten 2008 syv tverrfakultære satsingsområder:

Kultrans – Kulturelle transformasjoner i globaliseringens tidsalder
LEVE – Levekår i utviklingsland - helse, miljø og fattigdom
Demokratiprogrammet – Demokrati som idé og praksis
MILEN – Miljøendringer og bærekraftig energi
PluRel – Religion i pluralistiske samfunn
KiS – Kunnskap i skolen
MLS – Molecular Life Science

– Jeg er rystet over måten han omtales på og over den motstanden han får. Med ”to tunger” sier de jo at han lyger. Men jeg har aldri sett noen bevise det at han snakker med to tunger med konkrete eksempler, poengterer hun.

– Ramadan selv har kalt dette for andres vilje til selektiv lytting. Min mening er at alle formulerer seg ulikt ut ifra hvem de snakker med. Det er klart han formulerer seg annerledes til religiøse ledere i Midtøsten enn til akademikere i Norge, fastslår Thorbjørnsrud.

Bokprosjekt om religiøse ledere

I tillegg til å være områdeleder har Berit Thorbjørnsrud fått støtte gjennom PluRel til et bokprosjekt om religiøse ledere i Norge.

– Det er liten kunnskap i samfunnet om hva slags rolle og innflytelse religiøse ledere egentlig har. Og det til tross for at deres posisjon til stadighet diskuteres i offentligheten, påpeker førsteamanuensen. I boken skal forskere fra flere fakulteter ved UiO, samt fra andre universiteter og høgskoler i Norge, presentere religiøse ledere fra ulike retninger innen kristendom, islam, hinduisme og sikhisme. Alexa Døving ved Holocaustsenteret er redaktør for boken sammen med Thorbjørnsrud.

 VIL NYANSERE: – Det er liten kunnskap i samfunnet om hva slags rolle og innflytelse religiøse ledere egentlig har. Og det til tross for at deres posisjon til stadighet diskuteres i offentligheten, sier førsteamanuensis Berit Thorbjørnsrud. Til et bokprosjekt om religiøse leder i Norge har hun gjort feltarbeid i kristne, ortodokse menigheter.

– Det er en dobbelthet i hvordan religiøse ledere framstilles i offentligheten, hevder Thorbjørnsrud, som selv har gjort feltarbeid i kristne, ortodokse menigheter:

– På den ene siden framstilles de som om de har en veldig makt over, og er en trussel for, sine medlemmer. Samtidig fremstilles de også som om de er irrelevante for vår tid. Men dennedobbeltheten stemmer ikke med det vi finner når vi studerer i felten. Faktisk er begge disse måtene å forstå religiøse ledere på feil.

Målet med boken er å nyansere bildet av religiøse ledere, blant annet ved å vise hva de bidrar med innenfor de rammebetingelsene de har, forteller Thorbjørnsrud. Samfunnets krav til de religiøse lederne varierer også veldig fra religion til religion, påpeker hun:

– Prester i Den norske kirke skal tilby ritualer for nesten hele befolkningen. Samtidig ønsker vi ikke at de skal blande seg inn i folks moral, og de kan risikere å få kjeft om de uttaler seg for eksempel om miljøvern. Med de muslimske imamene er det annerledes. Her stilles det tvert imot krav til at de tar opp samfunnstema, så som ”moralpolitiet” på Grønland.

Religionskonflikt på UiO

Dekanen ved PluRels vertsfakultet havnet selv i en liten religionskonflikt høsten 2009, da UiOs muslimske studenter ønsket et større rom til sin fredagsbønn. Gjennom NTB kunne aviser over hele landet fortelle at teologidekan Trygve Wyller og jusdekan Hans Petter Graver sa nei til dette. Etter hvert viste det seg at deler av konflikten var basert på en misforståelse. Det som ble oppfattet som et avslag fra Wyllers og Gravers side, var opprinnelig ment som en oppfordring til en prinsipiell diskusjon om sekularitet og religionsfrihet ved UiO. Wyller beklager at saken ifølge ham ble feilaktig framstilt i mediene, også i Uniforum.

– Dekningen av denne saken lærte meg at store og prinsipielle spørsmål ofte har problemer med å komme nyansert til orde i media. Mens utgangspunktet for saken var behovet for en langsiktig religionspolitikk ved UiO, endte den med

Vårens PluRel-seminarer

PluRel-seminarene er åpne for alle, og finner sted i Undervisningsrom 2, Georg Sverdrups hus (UB) tirsdager fra 14.15 til 16.00.

9. februar: Meditasjonens kulturhistorier – Religiøs praksis i globalt perspektiv
9. mars: Festivals and social divisions: harmony and dissent – A case study from South India
6. april: Minoritetsungdom – Religiøsitet og integrasjon
4. mai: Den religiøse volden – Misbruk av religionen eller en nødvendig konsekvens?
1. juni: Medialisering av religion – Konsekvenser for religionsdialog av at mediene former bilder av religionene
 

noe så komisk som størrelsen på rom, sier dekanen.

Bønneromsaken kunne potensielt vært et forskningstema for PluRel. Men da i større skala:

– Prinsipielle spørsmål om sekularitet ved offentlige institusjoner faller til en viss grad inn under PluRels forskningsfelt, men akkurat UiOs religionspolitikk blir litt for lokal, sier Wyller.
– Men det er jo en typisk case for diskusjon, tilføyer han. Samtidig understreker dekanen at PluRel ikke skal drive med politikk.

– Temaene som tas opp innenfor PluRel, er ofte politisk omstridte. Men vi driver med forskning. At forskningsformidling i mediene fort blir politisk, er ikke noe unikt for religion, og gjelder like mye for blant annet miljø, minner han om. Wyller mener PluRel har mye å tilføre samfunnet:

– Gjennom PluRel kan Universitetet i Oslo bidra med kvalifisert informasjon om de vanskelige spørsmålene knyttet til religion. Her kan vi bidra både til å nyansere og til å berike diskusjonen.
– Jeg tror ikke det vil skade debatten om den får litt mer tyngde.

 

 

 

 

 

 

Emneord: Teologi, Islam, Religion, Kulturelt mangfold Av Helene Lindqvist
Publisert 3. feb. 2010 12:43 - Sist endret 20. jan. 2016 11:51
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere