NTNU og UiO best i Norden

Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet i Trondheim hamnar på 4. plass og Universitetet i Oslo på 6. plass på ei rangering over dei universiteta i Europa som er mest synlege på Internett  I Norden tar NTNU og UIO dei to øvste plassane. Harvard (biletet) er verdas beste, også på nett. Det viser januarmålinga til den spanske forskargruppa Webometrics, melder Uniforum.  

BEST IGJEN: Harvard University er på førsteplass over verdas beste universitet på den spanske rangeringa Webometrics. NTNU er på 49. plass og UiO er på 55.plass. (Arkivfoto)

Foto: Trine Nickelsen

Det er universiteta i Cambridge og Oxford som tar gull og sølv på det spanske byrået Webometrics januarrangering av dei universiteta i Europa som er mest synlege på webben. Det skriv Uniforum,som har lese rangeringa etter at den blei offentleggjort i går.

To norske før det beste svenske

På tredjeplass ligg det sveitsiske toppuniversitetet ”Swiss Federal Institute of Technology i Zürich, rett over NTNU på fjerdeplass. Klemt mellom NTNU og Universitetet i Oslo ligg University of Edinburgh på ein femteplass. Helsingfors universitet tar åttandeplassen, medan Kungliga tekniska høgskolan i Stockholm er på 18.plass og Uppsala universitet endar på ein 21. plass. På denne rangeringa er altså NTNU og UiO dei to beste universiteta i Norden.

– Gledeleg!

– Eg synest dette er svært gledeleg sett i lys av at den nye leiinga nettopp satsar på at Universitetet i Oslo skal vera synleg, seier UiO-rektor Ole Petter Ottersen til Uniforum.

Han minner om at denne rangeringa måler i kor stor grad universiteta er til stades på webben.

– Det er ikkje universiteta som forskingsinstitusjonar som er tema her, derimot i kor stor grad dei er synlege på nettet når det gjeld kunnskapsformidling.

– Kva synest du om at NTNU for andre gong gjer det betre enn UiO på denne målinga?

– Det er ei kjelde til inspirasjon for oss. Hovudsaka er at begge desse to norske universiteta gjer det så bra. I Noreg som ligg i utkanten av Europa er det spesielt viktig at me blir lagde merke til. Difor må norske universitet leggja seg ekstra i selen for å bli endå meir synlege på nettet, synest Ottersen.

UiO-rektoren ser fram til planlagde tiltak som kan gi UiOs nettsatsing eit løft.

– Det skal bli spennande å sjå kva som skjer når dei nye nettsidene til UiO blir rulla ut. Truleg vil dei gjera oss meir synlege, slik at me får ein langt betre profil ut i samfunnet. Og eg synest også at resultatet på denne rangeringa er ein fin tributt til dei i Kommunikasjonsavdelinga som arbeider med UiO-webben.
 

Amerikanske universitet på topp

verdsrangeringa ligg dei to sistnemnde universiteta på 49. og 55. plass. Det vil seia at NTNU har klatra opp fem plassar sidan julirangeringa, og det har dermed rykka litt frå UiO, som tangerer plasseringa si frå i fjor. På toppen ligg det amerikanske firkløveret Harvard, Massachussets Institute of Technology, Stanford og Berkeley. Det beste ikkje-amerikanske universitetet er Cambridge på 27. plass.

Universitetet i Bergen er nummer 36 og tangerer dermed plasseringa frå juli-rangeringa til Webometrics. Københavns Universitet gjer det heller dårleg, og hamnar som nummer 47.

Inkluderer webindikatorar

Webometrics blir publisert av den spanske forskargruppa Internet Lab. Den er knytt til Spanias forskingsråd og informasjonssenter om forsking og utdanning.
Forskarane var veldig overraska over å oppdaga at webindikatorar mangla heilt i evalueringa av universiteta på andre rankinglister. Dei meiner at å vera til stades på Internett betre reflekterer ei stor gruppe variablar som er med i hovudoppgåvene til eit universitet, nemleg undervisning, forsking og kunnskapsformidling.

Når rankinglista blir sett opp, blir det tatt mest omsyn til kor mange forskingsartiklar kvart universitet har tilgjengeleg på Internett. Men dei tar også med tilbodet av digitale bibliotek, databasar, digitale kurs og bidrag på internasjonale forskarkonferansar.
 

Emneord: Rangering, Internasjonalisering Av Martin Toft
Publisert 12. feb. 2010 00:11 - Sist endra 12. feb. 2010 11:12
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere