Dekaner kritiske til fredagsbønn i gymsal

– Vi har bedt ydmykt om å få bruke denne aerobicsalen til bønn en halvtime hver fredag, uttaler leder for Muslimsk Studentsamfunn, Bushra Ishaq. Dekanene Hans Petter Graver og Trygve Wyller er kritiske til en slik bruk og etterlyser en prinsipiell debatt om hvordan man skal innfri kravene til religionsutøvelse og samtidig verne det felles, sekulære rom.  

FORBAUSET: – Vi har bedt ydmykt om å få bruke denne aerobicsalen til bønn en halvtime hver fredag, og det forbauser meg at dekanene gjør dette til en stor sak, sier leder for Muslimsk Studentsamfunn, Bushra Ishaq.

Foto: Ola Sæther

Tilstrømningen til universitetets bønnerom for muslimer, mosallaen, er spesielt stor fredag formiddag. Da kommer mellom 40 og 80 muslimer for å be.

– At vi er så mange, gjør at vi må stå i kø for å be i flere omganger, forteller Bushra Ishaq, leder for Muslimsk Studentsamfunn på Blindern.

Plassproblemene var bakgrunnen for at Muslimsk Studentsamfunn for snart to år siden søkte om å få bruke en av de mindre gymnastikksalene i Idrettsbygningen til bønn en halvtime hver fredag.

Læringsmiljøutvalget ved UiO presenterte på et dekanmøte i juni et notat med forslag til hvordan universitetet kan ivareta muslimske studenters religiøse behov. Å tillate studentene å bruke en gymnastikksal til fredagsbønn, var et av forslagene som ble fremmet.

Dekanene ved Det juridiske og Det teologiske fakultet stiller seg i et diskusjonsnotat kritiske til forslaget.

Prinsipielt spørsmål

– Spørsmålet om et rom for muslimenes fredagsbønn behandles dels som et praktisk spørsmål og dels som et spørsmål om trosfrihet. Vi mener forslaget også handler om et annet viktig prinsipielt spørsmål, om hva det innebærer at universitetet er et felles, sekulært rom. Å tillate muslimske studenter å holde en hovedseremoni i et så markant lokale som gymnastikksalen, vil endre det sekulære rommet. Før vi foretar en så overgripende endring bør vi ha en prinsipiell diskusjon, poengterer dekan ved Det juridiske fakultet Hans Petter Graver.

– Hva skiller fredagsbønnen fra tirsdagsgudstjenestene på Blindern og fra gudstjenestene på Det teologiske fakultet hver onsdag?

– At vi holder gudstjeneste på Det teologiske fakultet er ikke overraskende. Gudstjenesten på tirsdager kan heller ikke sammenliknes med fredagsbønnen som er muslimenes hovedseremoni, svarer dekanen ved fakultetet, Trygve Wyller.

– Fredagsbønnen tilsvarer den kristne høymessen på søndager, tilføyer han.

UiOs hijabdebatt

– At universitetets virksomhet er organisert etter en kristen kalender, kan oppfattes som diskriminerende, men dette er et problem som gjelder for hele det norske samfunnet, påpeker Graver.

Debatten ved UiO tilsvarer ifølge dekanene, hijabdebatten i politiet.

– Dette handler om hvor stor verdi universitetssamfunnet skal gi det felles, sekulære rom, og om hvor langt universitetet som institusjon skal gå i forhold til individuell og organisert religionsutøvelse. Dessuten kan vi ikke diskutere temaet uten samtidig å trekke inn forholdet mellom religion og etikk. Hvordan skal vi for eksempel forholde oss til at studenter av religiøse grunner ber om å bli fritatt fra å behandle pasienter av motsatt kjønn ved bestemte diagnoser? spør Wyller.

Uholdbare argumenter

Bushra Ishaq synes ikke dekanenes argumenter holder.

– Vi har bedt ydmykt om å få bruke en aerobicsal til bønn en halvtime hver fredag, og det forbauser meg at dekanene gjør dette til en stor sak, sier hun.

– Muslimenes fredagsbønn kan ikke sammenliknes med de kristnes høymesse. Islam pålegger oss å be fredagsbønn, men denne varer i høyst 20 minutter.

– At universitetet er en sekulær institusjon betyr ikke at universitetet skal være en antireligiøs institusjon. Det innebærer å legge likeverdig til rette for det tro- og livssynsmangfold som finnes blant studenter og ansatte. Både adventister, pinsevenner og andre religiøse grupper benytter både gymnastikksaler, auditorier og andre rom til arrangementer med et religiøst innhold.

Universitetet har 28 000 rom, og studentforeningene og andre kan i prinsippet reservere ledige rom til alle typer aktiviteter. I universitetets reglement skilles det ikke mellom om aktiviteten er politisk, religiøs, faglig eller sosial så lenge den ikke bryter med norsk lov, påpeker hun.

Urimelig parallell

Ishaq forteller at Muslimsk Studentsamfunn ofte reserverer rom og auditorier til seminarer, debatter og bønnesamlinger.

Tilrettelegging for religiøs praksis ved UiO:
En prosjektgruppe etablert av læringsmiljøutvalget ved UiO fremmet på dekanmøtet 10. juni følgende forslag:
1) UiO skal legge til rette for religiøs praksis og livssynsutfoldelse ved å tilby ”ikke spesifikke” rom kalt ”rom for tro og tanke”.
2) En gymnastikksal i Fredrikkebygningen gjøres tilgjengelig for fredagsbønn.
3) Dagens praksis, hvor offentlige hellig- og høytidsdager som hovedregel unngås, videreføres. Dekanene ved Det teologiske og Det juridiske fakultet ble bedt om å bearbeide tematikken før saken behandles på nytt før jul.

– Vi kan ikke se at utgangspunktet er noe annerledes denne gangen. Hvorfor skal vi få lov til å arrangere et seminar om islam og terrorisme, men ikke få lov til å komme sammen for å be? spør hun.

Hun utrykker også forundring over at dekanene trekker en parallell til medisinstudenter som av religiøse årsaker ber om fritak fra å behandle pasienter.

– Vi kjenner kun til ett tilfelle hvor dette har skjedd, og i den saken støttet jeg dekanen på Det medisinske fakultet fullt og helt, sier hun, og presiserer at hun oppfatter studentens holdning som uislamsk nettopp fordi den bryter med menneskeverdet.

Bushra Ishaq er fortvilet over at de muslimske studentenes stemme ikke kommer fram i debatten.

– Vi blir ikke invitert til møtene hvor disse sakene behandles, og slik dekanene framstiller det, virker det som om vi har stilt krav om å få bruke den store gymnastikksalen på Frederikke til fredagsbønn. Det stemmer ikke, sier hun.

Uverdig

De muslimske studentene får støtte fra studentprest Inger Anne Naterstad.

– Det denne saken dreier seg om for meg, er en gruppe studenter som trenger mer plass. At studentene må bruke gangarealet utenfor mosallaen under fredagsbønnen fordi plassen ikke strekker til, er uverdig.

– Jeg mener at vi må bruke betegnelsen sekulær i betydning allmenn tilgjengelig. Alle rom på universitetet skal være tilgjengelige for alle uansett livssyn. Universitetets lokaler brukes stadig av religiøse grupper. Slik er ikke gymsalene noe særområde. I dag brukes de til konferanser, eksamensavvikling og andre ting. Jeg forstår heller ikke hvorfor religion skal skilles ut som et særskilt problematisk område, sier hun.

Naterstad stiller seg også uforstående til argumentet om at fredagsbønnen, i motsetning til tirsdagsgudstjenestene, er et religiøst hovedrituale. Den kristne gudstjenesten er hellig uansett om den arrangeres på en søndag eller en hverdag. Fredagsbønnen og gudstjenesten er ikke sammenlignbare størrelser, hevder hun.

 



 

Emneord: Studentforhold, Religion, Islam Av Grethe Tidemann
Publisert 18. nov. 2009 14:58 - Sist endret 18. nov. 2009 15:30

Det er viktig med opplyst debatt om religionsutøvelse, men denne gangen sporer Graver og Wyller av.Det er lov å gifte seg på universitetet og det er lov å la barna sine døpe, nattverd er også gjennomført. Er ikke det religiøse hovedritualer? Her har man funnet en praktisk løsning på et praktisk problem. Vi kan ikke nekte religiøs aktivitet på universitetet, akkurat som vi ikke nekter politisk aktivitet. Det er en linje mellom ikke liker og at vi ikke tillater. Graver og Wyller liker åpenbart ikke at en gymsal brukes til fredagsbønn, men å foreslå et forbud mot det er ut av alle proposjoner. Hva hvis de hadde fredagsbønn på plenen mellom idrettsbygget og HF eller på universitetsplassen i sentrum? Begge steder er det god plass og det er fortsatt ikke forbud mot religionsutøvelse i det offentlige rom i Norge. Det skal vi være glad for og den retten bør Graver og Wyller beskytte i stede for å gå til angrep på praktiske løsninger på praktiske problemer.

Leder Læringsmiljøutvalget

jomarh@uio.no - 19. nov. 2009 11:06

 

Det er i sannhet et underlig argument som Wyller presenterer da han hevder at fredagsbønnen ikke kan sammenlignes med nattverdsgudstjenester på Teologisk Fakultet.

Wyller argumenterer som en flertallstyrann. Jeg mener at enten må Universitetet i Oslo fremme et pluralistisk syn på religion og livssyn, eller nekte all form for religion og livsynsutøvelse.

Mvh, student på TF

gautegra@uio.no - 19. nov. 2009 13:34

Muslimsk studentsamfunn bør få disponere Fredrikke kapell på fredager, i så fall. Så kan de sekulære rommene forbli sekulære. En utmerket mulighet til interreligiøst samarbeid mellom kristne og muslimer.

Peter Kristoffersen - 19. nov. 2009 15:54

Hans Petter Graver sier: "Vi mener forslaget også handler om et annet viktig prinsipielt spørsmål, om hva det innebærer at universitetet er et felles, sekulært rom. Å tillate muslimske studenter å holde en hovedseremoni i et så markant lokale som gymnastikksalen, vil endre det sekulære rommet." Gymnastikksalen ... Jeg trener kanskje mindre enn jeg burde, men når ble gymnastikksalen et "markant lokale" og selve livsnerven i den sekulære utdanningen? Er problemet at det er muslimer? Det finnes et kapell på Blindern, og det er et helt fakultet som holder på med å spre den kristne læren - TF. Hva med et minimum av likebehandling?

ethorste@uio.no - 20. nov. 2009 13:22

Det som er hovedspørsmålet i vårt notat, er om spørsmålet handler om den faglige eller den administrative styringen av universitetet. Saken ble fremlagt på dekanmøtet i juni som en rent administrativ sak om tildeling av rom og det reagerte dekanene på. Derfor ble Wyller og jeg bedt om å utarbeide et notat med belysning av de prinsipielle problemstillingene. Spørsmålet har mange sider. Når det gjelder toleranse og det multikulturelle universitetet antyder vi at UiO kanskje ikke går langt nok i å legge forholdene til rette for studenter av en annen relgiøs oppfatning enn den kristne. Vi sier ikke i notatet at det ikke skal settes av rom til fredagsbønn, men at dette reiser andre spørsmål enn spørsmålet om religiøs toleranse. Organisert religiøs aktivitet - enten den er kristen eller muslimsk - bør drøftes prinsipielt i lys av den videre diskusjonen om forholdet mellom religion og vitenskap. Selv om universitetet skal være tolerant overfor individer og deres holdninger, handlinger og ytringer uansett livssyn og legge til rette for et godt studie- og arbeidsmiljø for alle, er det ikke gitt at organiserte trossamfunn skal kunne legge sine aktiviteter til universitetets rom uten begrensniner. Derfor er ikke dette en administrativ sak, men en viktig prinsipiell faglig sak

Hans Petter Graver - 23. nov. 2009 15:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere