Stinkende frø og rare nøtter

Hvorfor heter det hestekastanje? Hvorfor bestøver ikke bier magnoliablomster, og hva er ulempen med ginkgofrø? Svarene på disse spørsmålene fikk vi på en vandring i Botanisk hage en ettermiddag i slutten av august.  

URGAMMELT: – Ginkgotreet har vakre, vifteformede blader, påpeker botaniker Eva Mæhre Lauritzen. Ginkgotreet er utdødd i naturen.

Foto: Grethe Tidemann

Sjeldne eksotiske trær og vanlige norske tresorter, små, nyplantede busker og staselige, gamle kjemper. Ingen annen norsk hage har så mange ulike trær som Botanisk hage på Tøyen.
– Noen av trærne stod her da man begynte å anlegge hagen i 1814, forteller vår guide, botaniker Eva Mæhre Lauritzen. Temaet er ”staselige trær og spesielle frukter”.

Levende fossil

Vi starter ved et tempeltre eller Ginkgo som det heter på latin. Ginkgotreet fantes på jorda allerede for 200 mill. år siden, og treet omtales derfor som en levende fossil. Bladene skal visstnok ha en gunstig effekt på hukommelsen, men en kyndig person blant tilhørerne kan fortelle at dette er tvilsomt. At bladene har en god effekt på blodsirkulasjonen, er derimot påvist.

Treet har saftige, grønne frø. Når de faller ned, begynner de etter en tid å lukte smørsyre, dvs som oppkast. Det er årsaken til at man i asiatiske parker foretrekker hanntrærne, som ikke setter frø, får vi vite, før vi vandrer videre til neste tre som er en hestekastanje.
– Før i tiden gav man hestekastanjer til husdyr med luft i magen, men det anbefales ikke, for de er svakt giftige, advarer Lauritzen. Når noe har hund eller hest i navnet sitt, handler det gjerne om en nedvurdering, derav navnet hestekastanje. I Botanisk hage finner du også den spiselige edelkastanjen , som av utseende skiller seg fra hestekastanjen ved at den har pigger på hylsteret rundt nøtta.

Gunstig for allergikere

RARE BJØRKEBLADER: Ornäsbjørk har flikete blader.

Neste tre på programmet er ei enorm hengebjørk.
– Dette er en Ornäsbjørk, opplyser Lauritzen, og kan fortelle at denne bjørka ble funnet første gang i Dalarna i Sverige i 1764. Vi merker oss at den har flikete blader. Ornäsbjørka er ifølge Lauritzen, populær i hager, fordi den sjelden setter frø og derfor gir mindre ugress i ganger og bed. Det sies at Ornäsbjørka av den grunn også er gunstigere for pollenallergikere. Et elegant tre er det i alle fall.

VAKRE NØTTER: En rosett tyrkiske hasselnøtter

Rare slektninger

På vestsiden av hagen ligger arboretet, tresamlingen, med mange av hagens vakreste og mest spesielle trær, deriblant en staselig, tyrkisk hassel.
– Dette er et kjempetre, i motsetning til vanlig norsk hassel, påpeker vår treguide. Nøttene sitter samlet i store, dekorative baller, men de er bittesmå og dårlig egnet som føde. Tyrkisk hassel har imidlertid indirekte matnytte.
– Ved å pode grener av vanlig hassel på stammen til tyrkisk hassel, får man ekstra motstandsdyktige trær, forklarer Lauritzen.
 

FETTHOLDIG: Smørvalnøtt er ikke spiselig i Norge, men spises og brukes på sørligere breddegrader som vanlig europeisk valnøtt.

I Botanisk hage finner du også smørvalnøtt og vanlig europeisk valnøtt. En underlig slektning av disse er vingenøtt. Bladene ligner andre valnøttblader, men nøttene er bittesmå og ligger i lange, grønne rakler.
– Et vakkert tre, som man ser forbausende sjelden i private, norske hager, mener Lauritzen, som har mange trær å vise fram, og mye å lære bort. For eksempel at japansk kork har dårligere kvalitet enn korkeik, at morbærtreet har bringebærlignende frukter, og at magnolia er et gammelt, primitivt tre.

 

PRIMITIV FRUKT: Magnoliafrukten består at et ubestemt antall frukter samlet i en spiral.

Biller og blomster 

Et magnoliatre i frukt er siste tre på vår vandring. Vi undrer oss over en og annen blomst, men det er slett ikke noe å hoppe i været for, mener eksperten. Det skjer av og til at vårblomstrende planter skyter knopper om høsten, og det kalles remontering. Eva Mæhre Lauritzen forteller at magnoliablomstene bestøves av biller. De er nemlig så gamle at de fantes lenge før biene var utviklet til dette formålet. Hun løfter en blomst opp mot lyset, og ganske riktig: der inne kryper en bille.
 

 

 

 

Emneord: Museene Av Grethe Tidemann
Publisert 7. sep. 2009 14:08 - Sist endret 7. sep. 2009 19:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere