– Offentligheten tilbys et skjevt bilde av valget når listene settes opp på denne måten, sier jussprofessor Henning Jakhelln.
På de offisielle sidene til valget av representanter til Universitetsstyret er kun én navngitt person oppført som forslagsstiller til den enkelte kandidat. Det selv om det i flere tilfeller er en hel gruppe som har foreslått kandidaten.
– Satt på spissen vil jeg påstå at måten listene er offentliggjort på, ikke samsvarer med valgreglementet. Det foreligger for så vidt et brudd på valgreglementet, sier Jakhelln.
Avviser kritikken
Valgstyrets leder Harald Baldersheim er uenig.
– At dette skal være et brudd på valgreglementet avviser jeg. Jakhelln har ikke noe grunnlag for å påstå det, sier han. Valgstyrelederen mener det slett ikke er valgstyrets oppgave å formidle informasjon om kandidatenes støttespillere.
– Gjennom universitetet har kandidatene egne nettsider til disposisjon, og de kan delta i vårt diskusjonsforum på nett. I tillegg kan de via våre sider opprette lenker til andre nettsider med mer informasjon, om de ønsker det, påpeker han.
– Ikke godt nok, er Jakhellns respons. – Baldersheim og valgstyret plasserer ansvaret hos kandidatene. Men ansvaret for at valget skjer riktig ligger på valgstyret, sier jussprofessoren. Valgstyret må enten offentliggjøre alle navnene eller ingen, mener han.
Ulik forståelse av reglementet
Mellom én og fem forslagsstillere står bak hver kandidat. At de ulike kandidatene ikke har like mange støttespillere kan skyldes en ulik forståelse av valgreglementet, tror Baldersheim.
– Valgstyret ønsker å stille kandidatene så likt som mulig. Dersom like mange sto bak hver av kandidatene, ville vi kanskje vurdert å oppgi alle forslagsstillerne, sier han. Når valgstyret likevel har valgt å navngi én av forslagsstillerne, skyldes det hensynet til velgerne.
– Ved å navngi én av forslagsstillerne får velgerne mulighet til å kontrollere at kandidaten er foreslått av en person med forslagsrett i den aktuelle gruppen, sier Baldersheim.
Opptatt av det prinsipielle
Jakhelln er selv satt opp som forslagsstiller for kandidaten Kirsti Strøm Bull. Det stemmer dårlig med intensjonen til gruppen som står samlet bak forslaget.
– Sammensetningen av gruppen vår var helt bevisst. Det var viktig for oss å få frem den faglige bredden, forklarer professoren. Men han vil ikke spekulere i om måten listene legges fram på, kan påvirke valgresultatet.
– Jeg er opptatt av det prinsipielle. Poenget er at valget skal være åpent. Da kan det vanskelig forsvares å kun offentliggjøre et utvalg av forslagsstillerne, sier han.
Baldersheim står på sitt:
– Det er ikke aktuelt å endre på dette.
Uansett om den løsningen som er valgt er i strid med valgreglementet eller ikke, er jeg helt enig med Jakhelln at det riktige er å offentliggjøre navnene på alle forslagsstillerne. Dette er viktig informasjon for dem som skal orientere seg i forhold til kandidatene, og ikke informasjon man skal måtte oppsøke. I en situasjon hvor man ikke forholder seg til grupperinger eller partier (unntatt fagforeningene som står som forslagsstillere på noen av de teknisk/administrative), bæres mye av velgernes valg av tillit til enkeltpersoner. Antallet er ikke avgjørende, men hvem som stiller seg bak kandidatene kan være vel så opplysende. Forslagsstillerne har en formell status i valgsystemet og er noe annet og mer enn en tilfeldig heiagjeng.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere