Jobber overtid uten tillegg

- UiO sparer trolig titalls millioner hvert år fordi ansatte avspaserer overtid time for time uten å få utbetalt overtidstillegg, hevder hovedverneombud Mette Børing. Lønningssjefen bekrefter at det er få krav om overtidstillegg.

ETTER ARBEIDSTID: De ansatte tar ansvar for å få utført pålagte oppgaver og sitter til de blir ferdige, og tar ut overtid i avspasering time for time, sier NTL-leder Ellen Dalen.
Foto: Martin Toft

- De ansatte tar ansvar for å få utført pålagte oppgaver og sitter til de blir ferdige, og tar ut overtid i avspasering time for time, sier NTL-leder Ellen Dalen.

En rundspørring til mange verneombud ved UiO viser at det er forskjellige forståelse om hva som er overtid og hvordan overtid skal betales av arbeidsgiver.

Loven er krystallklar. Alt arbeid utover 37 ½ time per uke er overtid. Overtid skal alltid kompenseres med tillegg. Hvis man avspaserer overtid, skal tillegget likevel utbetales. Ved UiO utgjør det minste tillegget 50 % av timelønna.

Få krav om overtidstillegg

- Det er få innleveringer av krav om mellomlegget, sier lønningssjef Trond Ryd til Uniforum.
- Mitt inntrykk er at det er lite overtid her ved UiO, sier lønningssjefen, og legger til at han ikke kan legge fram de eksakte tallene akkurat nå fordi det nye lønnssystemet ikke er helt på plass ennå. - Det var en del mer overtid da kvalitetsreformen ble innført, siden er et bare blitt stadig mindre, sier Ryd.

Individuelt ansvar

- De ansatte har fått mer og mer individuelt ansvar for at oppgavene utføres. Man har "frihet" til å jobbe selvstendig, og med denne friheten har man ansvar for å disponere tiden slik at oppgavene blir gjort, sier NTL-leder Ellen Dalen.
- Det er derfor ikke "nødvendig" med pålegg om overtid, de ansatte sitter til de er ferdige, og tar det ut som avspasering - dvs time for time. Jeg har ikke inntrykk av at lederne har tilstrekkelig innsikt i hva de ansatte gjør, og det er sjelden overtid pålegges.

De fleste verneombudene har et klart forhold til at overtid som gir overtidsbetaling, må være pålagt av nærmeste overordnede før arbeidet blir utført. De forstår det altså slik at det ikke nok at arbeidsoppgaven er pålagt; den ansatte må si fra at det å utføre den pålagte oppgaven, vil føre til overtid.

Det er kanskje nettopp her forklaringen ligger, på at de fleste tror at overtid som ikke er tydelig gitt beskjed om, kun kan avspaseres time for time. Når det blir mer enn 37 ½ time i fleksiregnskapet, er det mertid man selv har pådratt seg. Og fordi man ikke har fått overtiden godkjent av sjefen på forhånd, forstår man den ikke som overtid, men plusstid som mange kaller det, som skal avspaseres time for time.

"Plusstimer"

Flere verneombud uttrykte seg slik: - Overtid blir pålagt og blir utbetalt, plusstimer avspaseres. Her hos oss er det lite overtidsutbetalinger. Plusstimer er et mye brukt begrep, og de blir nesten alltid avspasert time for time. Hvis det blir riktig mange plusstimer, hender det at de blir utbetalt som overtid, går det fram av meldingene.

- Det er helt nødvendig å foreta en opprydding i dette, sier Mette Børing. Hovedverneombudet innrømmer at hun selv ikke var helt klar over hvordan reglene ble praktisert på de forskjellige enhetene. - Men det er helt åpenbart at altfor mange, både ansatte og ledere, praktiserer reglene feil.

Det innebærer at mange ansatte blir snytt for mye penger hvert år. Hvis folk jobber så mye som man hører, så må dette registreres og håndteres på riktig måte. Jobber man mer enn 37 ½ time i uka, er det overtid. Grensen er satt først og fremst for å beskytte folks helse og å ivareta deres økonomiske rettigheter, sier Børing.

Etter at særavtalen med det vitenskapelige personalet ble sagt opp, gjelder reglene i arbeidsmiljøloven og hovedtariffavtalen også for dem. Og der eksisterer ikke begreper som "forskningsfri" og "undervisningsplikt". Arbeidsmiljøloven operer med arbeidstid og overtid.

Flinkis-behov

Mål- og resultatstyringen medfører økte registreringer og kontrollrutiner, kvalitetsreformen medførte økte oppgaver for både administrative og vitenskapelige ansatte, sier NTL-lederen.
- Folk jobber seg halvt i hjel, men opplever at klager ikke fører fram. Nå ser vi også at der nye stillinger opprettes, skjer dette for å avlaste ledelsen, ikke de ansatte. Paradokset er at flere og flere ledere ikke fører til økt støtte for de ansatte, de er i statig større grad overlatt til egne vurderinger.

Selvstendighet er jo en god ting i de fleste tilfeller, men dersom det fører til at ledere fraskriver seg ansvar for ansattes arbeidsbelastning, og at ansatte presser seg selv for mye, er det negativt. De ansatte må også være bevisste på hvor mye de er villige til å ofre for UiO som arbeidsplass.

Ansvarsfølelse og selvstendighet er positive egenskaper, men snillisme eller flinkis-behov som fører til gratisjobbing for UiO, er med på å undergrave arbeidsmiljøloven som skal verne om deres helse. De er med på å forskyve grensene for hva som er akseptabel arbeidsbelastning på en stilling, og gjør det vanskeligere for andre å sette ned foten, sier hun.

Emneord: Universitetspolitikk, Arbeidsforhold Av Bitte Vatvedt
Publisert 29. okt. 2008 15:07 - Sist endret 10. des. 2008 15:17
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere