Godt å være norsk i Caen

Byen Caen ligger i hjertet av Normandie, to timer med tog fra Paris. Området er rikt på severdigheter. Et par mil unna finner du strendene hvor de allierte gikk i land i 1944. I sentrum ligger restene av borgen til Vilhelm Erobreren fra 1000-tallet. Like i nærheten, i Bayeux, henger det berømte Bayeux-teppet, et 70 meter langt brodert veggteppe fra 1000-tallet. Middelalderklosteret, Mont-Saint-Michel, er heller ikke langt unna.

Også universitetet i Caen har en lang historie. Det ble grunnlagt i 1432 av Henrik VI England, lagt i ruiner under 2. verdenskrig og bygd opp igjen på 50-tallet.

Det fransk-norske universitetssenteret l'Office Franco-Norvégien d'Echanges et de Coopération (OFNEC), holder til i en lav bygning innerst på hovedcampus.

- Dette er et interessant område å leve i, bekrefter senterets studieleder Helge Vidar Holm. Han forteller at OFNEC brukes av alle de norske universitetene.

Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen disponerer høstsemesteret, mens universitetene i Agder, Stavanger, Tromsø og Trondheim deler vårsemesteret.

I tillegg kommer et ettårig tilbud til lærere og lærerstudenter som administreres av Universitetet i Oslo. UiO administrerer også et fem ukers intensivkurs, Fransk som redskapsfag, som starter i august. Stillingen som studieleder er toårig og går på omgang mellom de norske universitetene. Helge Vidar Holm er ansatt ved Universitetet i Bergen.

Semesterstudentene

Kristin Guttormsen og Maria Biuso er studenter på UiOs utviklingssemester for franskstudenter. Studieopplegget er, ifølge Holm, tilpasset bachelorstudenter med fransk på studieplanen, samt masterstudenter på litteratur-, lingvistikk-, og lektor- og adjunktprogrammene. Semesterstudentene kan velge mellom retningene litteratur, lingvistikk og samfunnsfag, mens et språkemne i fransk er felles. En del undervisning er skreddersydd for de norske studentene. Andre emner er en del av den ordinære undervisningen på universitetet.

For Maria Biuso er utviklingssemesteret en del av en bachelor i litteratur.
- I tillegg til et obligatorisk kurs i fransk 17-hundretallslitteratur, følger jeg et kurs om 1800-tallets litteratur og et kurs i litterær metode sammen med franske studenter. Jeg tar også et kurs i praktisk fransk på OFNEC, forteller hun.

Kristin Guttormsen er student på UiOs Lektor- og adjunktprogram.
- Overgangen fra franskundervisningen på videregående til franskundervisningen på universitetet var tøff. Jeg følte at skulle jeg få ordentlig tak på språket, måtte jeg reise til Frankrike.

Kristin er svært fornøyd med undervisningen.
- Lærerne er dyktige og gode forbilder for oss lærerstudenter, mener hun.

Jentene har ikke problemer med å fylle fritiden. Maria benytter treningstilbudet på campus og trener boksing, rugby og landhockey. Kristin spiller på et lokalt fotballag.
- Jeg har fått innpass i et fransk miljø og mulighet til å reise litt rundt. I helgen skal vi spille kamp ved grensen til Belgia.

Begge bor i studenthybler på campus.
- Hyblene har beskjeden standard, men du venner deg til det, bemerker Maria. Maten på campus har de ingenting å utsette på. Den er god, og utvalget er stort. I studentkantinen får du tre retter til 3 euro.

Drevet av gammel drøm og ødelagt skisesong
Også årskursstudentene Karis Rasmussen og Rolf Tor Nygaard skryter av serveringen på campus. For Karis er årskurset det fjerde og siste året på lærerhøgskolen i Bergen. Rolf er pensjonist og tidligere realfagslærer, og har ingen andre målsettinger med kurset enn å lære å uttrykke seg på fransk.

 Karis Rasmussen startet sitt opphold med senterets intensivkurs i fransk.

- Det burde jeg også ha gjort, konstaterer Nygaard, og forteller at uten god hjelp fra medstudentene, ville han ikke greid å henge med. Han beskriver studiene som knalltøffe, men angrer ikke at han søkte seg til Caen.

- Jeg har kun litt fransk fra reallinjen. Helt siden jeg tok artium i 1957, har jeg drømt om å lære språket ordentlig. I vår falt jeg dessuten på ski og skadet knærne. I min alder tar rehabilitering tid, og jeg skjønte fort at det ville ta mer enn et år før jeg ble i stand til å kjøre telemark igjen, forteller han.

Han røper at ideen om å tilbringe et år i Frankrike oppstod da han i vår kom i kontakt med en kvinne som planla å følge årskurset for lærere og lærerstudenter.
- Jeg stortrives. Jeg lever i et fransk samfunn, kommer i kontakt med mange nye mennesker og synes det er givende å omgås studenter som er så mye yngre enn meg.

Årskursstudentene bor i motsetning til semesterstudentene, privat. Men fordi lærerstudentene starter semesteret før de ordinære studentene, får de tilbud om å bo på studenthybler den første måneden. Karis forteller at hun leier en fin, liten leilighet sentralt i Caen for kun 350 euro i måneden.
- Jeg engstet meg litt på forhånd, men det gikk overraskende greit å finne en leilighet. Jeg fikk dessuten god hjelp av administrasjonen på senteret, forteller hun.
- Hyblene er spartanske. Skal du være i Caen et helt år, er det bedre å leie privat, tilføyer hun.

Nygaard er ikke enig.
- Jeg savner å bo i studentmiljøet, sier han.

Poet og privatdetektiv
- Hva ser du på dette bildet? spør Francine Girard og lar studentene betrakte et bilde et par sekunder før hun legger det vekk.
- På bildet er det et bord, svarer en student. - En dame, svarer en annen. - Luft, svarer en tredje. Til slutt leser Girard opp alle svarene med myk stemme. Vi har laget et dikt, påpeker hun. Så legger hun an en streng mine.
- Nå er jeg privatdetektiv. Hva så du på bildet, bjeffer hun, og retter pekefingeren mot Karis Rasmussen. Francine Girard underviser i grammatikk for årskursstudentene, men demonstrerer samtidig hvordan undervisningen kan gjøres morsommere og mer levende for skoleelevene.

 - Vi forsøker hele tiden å knytte teorien direkte til nytte i klasserommet, forteller hun etter timen. Girard er fra Normandie, men har bodd og arbeidet i Norge i mange år. Nå har hun permisjon fra Universitetet i Agder for å være undervisningsleder på årskurset.
- Jeg har en morsom jobb. Studentene er dyktige og svært motiverte, og miljøet er lite og tett, sier hun og beskriver tilbudet til studentene som fantastisk. Hun berømmer også universitetet i Caen.
- l'Université de Caen stiller både lokaler, lærere og administrative krefter til rådighet for senteret.

Norrøne stedsnavn og Berlinerpoplene

Senterets direktør, Jean Renaud, er professor i nordisk ved l'Université de Caen.
- I snitt er jeg her to dager i uken og sjekker at alt er som det skal, samtidig som jeg fungerer som en mellommann mellom senteret og universitetet, forklarer han. På universitetet underviser han i nordisk språkhistorie og litteratur, og gir også noen timer i oversettelse fra dansk til fransk.

Jean Renaud snakker norsk, svensk, dansk og islandsk. Han har skrevet bøker både om vikinger og om norrøn mytologi, og holder for tiden på med en bok om nordiske stedsnavn i Normandie. Jean Renaud har dessuten oversatt rundt 40 romaner og teaterstykker fra nordiske språk til fransk. Nå er han godt i gang med å oversette Anne B. Ragdes roman Berlinerpoplene.

Han forteller at han sa ja til å bli direktør på OFNEC fordi han ønsket å styrke samarbeidet mellom det nordiske instituttet på universitetet og det fransk-norske senteret.
Renaud beskriver læringsmiljøet for de norske studentene som optimalt.
- På senteret har studentene svært gode arbeidsforhold. Dessuten er det godt å være norsk i Normandie. Her har folk en idé om at de er vikinger alle sammen.