Vil fjerne krav om medlemskap i statskirken

Dekan, Trygve Wyller ved Det teologiske fakultet mener tiden er inne til å fjerne kravet om at lærere ved fakultetet skal være medlemmer av Den norske kirke. - Våre forskere har og bør ha akademisk frihet til å stille de spørsmål de ønsker. Dette er også kirken tjent med, mener han.

FAGLIG POTENTE: - Jeg tror de fakultetene som klarer å fornye seg, er de som i framtiden vil bli mest faglig potente, sier Trygve Wyller.
Foto: Ståle Skogstad

Det teologiske fakultet la i vår fram sine forsknings- og utdanningsprioriteringer for Universitetsstyret.
- Vi har kommet fram til tre kjerneområder som vi vil prioritere. Disse er Klassisk antikk og bibelstudier, Reformasjonen og protestantismen og Etikk og diakoni. Dette er i hovedsak områder som har vært sentrale ved fakultetet siden det ble opprettet for snart to hundre år siden. Det er også de områdene hvor vi mener vi både kvalitativt og kvantitativt har den sterkeste forskningen, sier dekan Trygve Wyller.

Fornyer og aktualiserer kjerneområdene

Han forteller at fakultetet i tillegg er opptatt av å trekke inn tre nye perspektiver som både har verdi i seg selv og som er viktige bidrag til å fornye og aktualisere de tre kjerneområdene. Disse tre områdene er Religionsfilosofi, Kvinne og kjønnsforskning og Interreligiøse studier.

- Fakultetet har som overordnet målsetting å drive med forskning, utdanning og formidling med relevans for både kirke, kultur og samfunn. Den sentrale forskningsmessige prioritering ved fakultetet er å legge til rette for en innovasjon og videreføring av kjernekompetansen med impulser fra de nye perspektivene, slår han fast.

Fakultetet har i følge dekanen, sterke miljøer innenfor alle de tre nye perspektivene. I august arrangerte fakultetet for eksempel en internasjonal religionsfilosofisk konferanse seminar med tittelen Sacrifice i samarbeid med Det teologiske menighetsfakultet.

- Ofring er et sentralt religionsfilosofisk tema i alle religioner. I negativ forstand er dette blitt aktualisert gjennom den økende bruken av selvmordsbomber, påpeker han og tilføyer at også de mange positive aspektene ved ofring ble berørt på seminaret.

Fakultetet har også et eget professorat i kvinne- og kjønnsteologi.

- Den kristne kirke i Norge har ikke en udelt positiv historie med hensyn til behandling og integrering av kvinner. Her har vi spilt en positiv rolle. Vi har også vært sterkt medvirkende til at det er blitt en større aksept for homofile i kirken, hevder Wyller, men vedgår at dette ikke er temaer uten friksjoner.
- Ved å stille kritiske spørsmål, bidrar vi til å bygge opp kompetanse som kirken etter hvert tar til seg, men av og til tar det tid, sier han.

Tverrfaglig religionssatsing

Det tredje nye perspektivet som fakultetet ønsker å satse på er interreligiøse studier. Dekanen nevner islam i Norge og religionsundervisning i en flerkulturell skole blant temaene fakultetet engasjerer seg i.

Fakultetet er også involvert i planleggingen av en tverrfaglig satsing på religionstudier i samarbeid med Institutt for kultur og orientalske studier, Senter for menneskerettigheter, forskningsgruppen Culcom, en forskningsgruppe ved UV-fakultetet og et fagmiljø ved Det medisinske fakultet. Det planlagte området skal arbeide med temaer som Religionsmøter og religionsdialoger, Religiøs erfaring og kulturell hukommelse og Normativitet, etikk og sekularitet.

- Religionens betydning for samfunnets profil og mentalitet har lenge vært undervurdert. Ikke minst derfor er både religionskritikk og behovet for religionsdialog viktig, bemerker dekanen.

Han trekker fram utnevnelsen av anglistikk- og litteraturprofessor Aleida Assmann til æresdoktor ved fakultetet som et eksempel på at teologien kan dra nytte av tverrfaglig samarbeid.

Assman har blant annet forsket på hvordan kulturell hukommelse bidrar til å fortolke kulturelle valg og verdier. Hennes arbeider er, i følge fakultetet, egnet både til å inspirere forskningen på kristen tradisjon og til å stimulere tverrfaglighet i grensefeltet mellom teologi og andre kulturfag.

Krav om meldlemskap i Den norske kirke

- Kirkeloven krever at lærere ved Det teologiske fakultet må være medlemmer av den luthersk- evangeliske kirke. Kan et slikt krav komme i konflikt med det tverrfaglige samarbeidet?

- Denne paragrafen henger sammen med vår opprinnelige rolle som ansvarlig for profesjonsutdannelsen i teologi. I dag tilbyr vi undervisning også i emner som profesjonsetikk og allmenn religionsvitenskap, og vi registrerer at denne paragrafen for noen kan framstå på en måte som virker negativt inn på tilliten til den frie forskningen, sier dekanen og opplyser at han vil legge frem et forslag om å avvikle paragrafen for fakultetsstyret 11.september.

- Våre forskere har lenge hatt akademisk frihet til å stille de spørsmål de ønsker, men jeg mener at dersom loven reiser tvil om dette, bør den avvikles, sier han. Han føyer til at fakultetet selvsagt vil fortsette å ha profesjonsutdannelse for Den norske kirke som en sentral oppgave, og at det må lages avtaler og samarbeidsrelasjoner som forankrer dette på en god og sakssvarende måte.

Islamstudier ved UiO

- I notatet fakultetet la fram for Universitetsstyret i vår, trekkes islamstudier fram som et satsingsområde. Ser du for deg at Universitetet i Oslo om noen år vil utdanne imamer?

- Jeg er klart positiv til at UiO satser mer offensivt på islamstudier, men et senter for islamstudier må være underlagt de samme akademiske krav som resten av universitetet. Dersom UiO i fremtiden ønsker å opprette mer organiserte islamstudier, vil vi gjerne tilby studieemner, og jeg vet at de relevante miljøene ved Det humanistiske fakultet vil gjøre det samme, svarer han.

- Den muslimske befolkningen er økende i hele Nord-Europa, og spørsmål rundt undervisning og forskning innenfor islam er på toppen av agendaen i alle diskusjoner mellom de teologiske fakultetene i regionen, påpeker dekanen og forteller at mens noen helt avviser tanken om å innlemme slike studier, arbeider andre meget offensivt med å rekonstruere sin virksomhet i denne retningen.

- Jeg tror de fakultetene som klarer å fornye seg, er de som i framtiden vil bli mest faglig potente, sier han.

Nasjonalt problem

Det teologiske fakultet har høstet ros for å ha et svært godt samsvar mellom utdanningsprogrammene og forskningen. Dekanen forteller at den viktigste utfordringen og prioriteringen innefor studieporteføljen er å øke rekrutteringen til profesjonsstudiet.

- Vi har gode og stabile søkertall, men skulle gjerne hatt dobbelt så mange søkere til profesjonsstudiet, røper han. Fakultetet vil ifølge Wyller, nærme seg problemet fra to vinkler.

- Vi vil gå gjennom teologistudiet for å se på hvordan vi kan gjøre det mer samfunnsrelevant og attraktivt for studentene. Samtidig ser vi at dette er en del av et nasjonalt problem som ikke bare handler om studiet, men også om presters arbeidsbetingelser og muligheter i det norske samfunn.

I oktober skal Prosess faglig prioritering avsluttes. Trygve Wyller beskriver den som vanvittig arbeidskrevende, men er likevel positiv til prosessen.

- Den store utfordringen nå blir å sikre at den blir implementert, understreker han.

- Skal vi dreie forskningen ved fakultetet i den retning vi ønsker, må vi ha en sterkere ledelse av forskningen. Da trenger vi ekstra ressurser. Jeg er svært spent på hva universitetsledelsen vil komme opp med i form av insentiver og tilskudd til implementering, slik at vi kan få denne prosessen i havn.


Det teologiske fakultet
Det teologiske fakultet ble opprettet i 1811 og er det eldste fakultet ved Universitetet i Oslo. Fakultetet har ca. 40 ansatte og rundt 550 studenter. Mens det tidligere bare ble uteksaminert teologer og prester, blir det i dag gitt et langt bredere studietilbud.

På lavere grad tilbyr fakultetet Årsenhet i kristendom og Bachelorprogrammet i teologi og kristendom. På høyere grad tilbyr fakultetet i tillegg til Profesjonsstudiet i teologi: Cand.theol.-programmet, fire masterprogrammer; Master i religion og samfunn, Masterprogrammet i kristendomsstudier, Masterprogrammet i profesjonsetikk og diakoni og Master's Programme in Intercontextual Theology. Fakultetet samarbeider dessuten på programmene Religionsstudier (bachelor), Tverrfaglige kjønnsstudier (bachelor), Lærerutdanning (Lektor- og adjunktprogrammet), Masterspesialisering i religion-og etikkdidaktikk (Lektor- og adjunktprogrammet).


Prosess faglig prioritering
Prosess faglig prioritering er en toårig prosess igangsatt av Universitetsstyret i juni 2006, som et supplement til UiOs strategiske plan. Det overordnede målet er å styrke UiOs posisjon som et forskningsuniversitet på høyt internasjonalt nivå gjennom større faglig konsentrasjon.

Prosessen er delt i tre faser. I fase 1 og 2 har det vært arbeidet med fakultetenes langsiktige forsknings- og utdanningsprioriteringer. I fase tre skal UiO gjøre helhetlige vurderinger på institusjonsnivå på basis av fakultetenes tilbakemeldinger, eksterne vurderinger fra et samfunnspanel og et nordisk fagpanel og en samlet vurdering av tverrfaglige områder.

Resultatet skal foreligge i september 2008 og skal gi et samlet bilde av hvor UiO har sin styrke eller har som mål å bli sterk. Prioriteringene skal være langsiktige, og de skal legges til grunn for utvikling av forsknings- og studieporteføljen og formidlingsvirksomheten.

Emneord: Prosess faglig prioritering. Av Grethe Tidemann
Publisert 28. aug. 2008 16:30 - Sist endret 10. des. 2008 16:12
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere