- Utdanningsvitenskap er et ungt fag i utvikling

Universitetsledelsen startet i 2006 en prosess rettet mot større faglig konsentrasjon. Dekanen ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Karen Jensen , beskriver prosessen som vitaliserende, men også krevende. - Utdanningsvitenskap er et ungt fag, og vi har i større grad enn de andre vært nødt til å bruke tid på å formulere hvem vi er, sier hun.

PRIORITERER DE BESTE: - Vi har lagt vekt på at alle prosesser og kriterier skal være klare og transparente, uttaler dekan Karen Jensen .
Foto: Ola Sæther

Det utdanningsvitenskapelige fakultet ble opprettet i 1990 og er det yngste av fakultetene ved Universitetet i Oslo. Det ble opprettet gjennom en sammenslåing av Pedagogisk forskningsinstitutt, Statens spesiallærerskole og Pedagogisk seminar. De to sistnevnte ble innlemmet som Institutt for spesialpedagogikk og Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling.

- Dette var tre miljøer som i liten grad hadde samarbeidet tidligere. I første fase ble hovedfokus derfor å forene miljøene under et felles fakultet. Nå er denne konsolideringsprosessen over, og vi kan konsentrere oss fullt og helt om våre hovedoppgaver, som er forskning, undervisning og formidling, sier dekan Karen Jensen.

Hun forteller at fakultetet i 2005 startet en omfattende prosess med å reorganisere og prioritere forskningen.
- I den forstand kom prosess faglig prioritering på et riktig tidspunkt for oss, selv om dette var noe vi allerede hadde grepet fatt i, sier hun.

- Utdanningsvitenskap er et ungt forskningsfelt, som har vært preget av en svak faglig organisering og fragmentert kunnskapsutvikling. Dette bildet er i ferd med å endre seg over hele verden, hevder hun og viser til at kunnskap i dag defineres som den sentrale ressurs i samfunnet.

- Vi opplever en enorm etterspørsel etter både forskningsresultater og undervisningsressurser. Kunnskap om undervisning og læring er etterspurt både i skoleverket, i arbeidslivet, hos myndighetene og i mediene, påpeker hun og minner om at 1/3 del av den norske befolkning er enten i utdanning eller ansatt i utdanningssektoren.
- Sammen med Det medisinske fakultet er vi i dag det fakultet som har størst andel ekstern inntjening. Vi har blant annet store oppdrag knyttet til internasjonale undersøkelser som PISA, og i forbindelse med gjennomføringen av nasjonale utdanningsreformer som Kunnskapsløftet, forteller hun.

Åtte prioriterte forskningsområder

Dekanen forteller at fakultetet har definert åtte forskningsområder som prioriterte. Disse områdene er Klasseromsforskning og fagdidaktikk, Organisering, styring og ledelse av utdanningsinstitusjoner, Komparative og internasjonale utdanningsstudier, Danning- og utdanningsstudier i et historisk og filosofisk perspektiv, Høyere utdanning og arbeidslivslæring, Moderne oppvekst: Barn og ungdoms utdanningsforløp, Språkutvikling og tekstbasert læring, samt Spesialpedagogisk forskning med vekt på tilpasset opplæring og elever med særskilte behov.

- Den største utfordringen de neste årene blir å holde fast ved forskningsprioriteringene og tenke langsiktig, samtidig som vi må være lydhøre overfor samfunnet. Vi ønsker at våre forskere skal levere kunnskap samfunnet etterspør og trenger, samtidig som vi skal være sterke innenfor teoriutvikling og grunnforskning, poengterer hun.

økonomiske insentiver

Dekanen forteller at i tillegg til å definere prioriterte forskningsområder, har fakultetet samlet forskerne i 17 forskergrupper og to stimuleringsgrupper. Fakultetet satte i 2005 av en større sum til etablering av forskergrupper, og mye arbeid ble lagt ned i å formulere klare kriterier for støtte før midlene ble lyst ut.

- Før tildelingene ble gruppene evaluert av en internasjonal komité, og pengene ble fordelt slik at grupper som påtar seg større institusjonelle forpliktelser, for eksempel i forhold til veiledning av studenter, får mer penger enn grupper som påtar seg færre institusjonelle forpliktelser. Vi har også brukt mye tid på å formulere tydelige kriterier for evaluering, forsikrer dekanen.

Hun forteller at noen av gruppene består av personer som har arbeidet tett sammen tidligere. Andre grupper er nyetableringer, som foreløpig fungerer mer som nettverk enn som arbeidsfellesskap.
- For oss har det vært viktig at forskerne skal kunne danne grupper med ulike ambisjoner og ulik grad av forpliktelser, understreker hun.

Jensen karakteriserer etableringen av gruppene som en suksess.
- Forskergruppene har bidratt til å øke samarbeidet og kontakten mellom enhetene ved at flere grupper er dannet på tvers av instituttgrensene. De har også bidratt til en sterk oppgang i antall publiserte artikler.

84 prosent av forskerne er i dag tilknyttet forskergrupper, men det er ifølge dekanen ikke et mål at samtlige forskere ved instituttet skal tilhøre en gruppe.
- For de fleste gir deltakelse i en forskningsgruppe en god forankring, men vi har også forskere som har en sterk forankring i nettverk og samarbeidsrelasjoner utenfor fakultetet. Dersom en forsker trives og gjør en god jobb som enkeltforsker er det også utmerket, sier hun.

Etablerer forskningsspisser

- Har det vært en tung prosess?
- Det har vært en vitaliserende prosess, men også arbeidskrevende. Utdanningsvitenskap er et nytt fag med mye ugjort, og vi har i større grad enn de andre fakultetene vært nødt til å bruke tid på å formulere hvem vi er, både for oss selv og andre, svarer dekanen.

Hun forteller at neste skritt i prosessen er å velge ut to til tre spissmiljøer som fakultetet vil satse spesielt på. Hun legger ikke skjul på at et Senter for fremragende forskning ved UV-fakultetet er en målsetting.

- Kan utvelging av forskningsspisser skape en uheldig konkurransesituasjon?
- Vi ønsker ikke en sterk hierarkisering, men foreløpig opplever jeg ikke at dette er et problem hos oss. Våre forskere er vant til å konkurrere om eksterne midler blant annet fra Forskningsrådet og EU. Selv om det kan være mange faglige uenigheter, våger jeg si at vi har en åpen og tillitsbasert kultur med entusiastiske og motiverte forskere, svarer Jensen.

Nasjonal arbeidsdeling nødvendig

Fakultetet har også brukt mye tid på å styrke undervisningen.
- Vi har redusert antall undervisningsemner ved at noen er blitt slått sammen og andre fjernet, opplyser Jensen og viser til at både fagdidaktikk og spesialpedagogikk tradisjonelt har hatt mye småfagsproblematikk.
- Vi kan ikke være eksperter på alle fagområder og på alle kliniske spesialiteter. Vi mener derfor at det er helt nødvendig med en nasjonal arbeidsdeling, og vi har lagt stor vekt på å få dette til, sier hun og forteller at fakultetet blant annet har inngått en avtale med NTNU, slik at Master i synshemming nå tilbys annet hvert år ved UiO og annet hvert år ved NTNU.

På spørsmål om hva som blir den største utfordringen innenfor utdanningen, svarer hun rekruttering.
- Samtidig som vi har enorm søkning til en rekke studier, sliter vi med rekrutteringen til enkelte viktige felt. Et eksempel er realfagsdidaktikk, påpeker hun. Dekanen karakteriserer den svake rekrutteringen til realfagsdidaktikk som et nasjonalt problem.
- Vi har i likhet med store deler av den vestlige verden hatt en kulturutvikling hvor realfagene er kommet i bakevja. Skal vi løse dette problemet, trenger vi et omfattende nasjonalt kulturløft med helt nye ordninger og insentiver, sier hun.


Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Det utdanningsvitenskapelige fakultet er sammensatt av tre institutter, samt Intermedia, et senter for læring, kommunikasjon og IKT, og det nasjonale forskningsnettverket Forsknings- og kompetansenettverk for IKT i utdanning (ITU). Fakultetet har rundt 240 ansatte og 2400 studenter fordelt på 3 bachelor- og 9 masterprogrammer. Fakultetet koordinerer UiOs lærerutdanningsprogram Lektor- og adjunktprogrammet (LAP). I tillegg tilbyr fakultetet praktisk-pedagogisk utdanning og et tverrfakultært studieprogram innen teknologi og organisasjonslæring.

Prosess faglig prioritering
Prosess faglig prioritering er en toårig prosess igangsatt av Universitetsstyret i juni 2006, som et supplement til UiOs strategiske plan. Det overordnede målet er å styrke UiOs posisjon som et forskningsuniversitet på høyt internasjonalt nivå gjennom større faglig konsentrasjon.

Prosessen er delt i tre faser. I fase 1 og 2 har det vært arbeidet med fakultetenes langsiktige forsknings- og utdanningsprioriteringer. I fase tre skal UiO gjøre helhetlige vurderinger på institusjonsnivå på basis av fakultetenes tilbakemeldinger, eksterne vurderinger fra et samfunnspanel og et nordisk fagpanel og en samlet vurdering av tverrfaglige områder.

Resultatet skal foreligge i september 2008 og skal gi et samlet bilde av hvor UiO har sin styrke eller har som mål å bli sterk. Prioriteringene skal være langsiktige, og de skal legges til grunn for utvikling av forsknings- og studieporteføljen og formidlingsvirksomheten.

Emneord: Fakultetene, Prosess faglig prioritering. Av Grethe Tidemann
Publisert 20. aug. 2008 12:30 - Sist endret 10. des. 2008 16:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere