Protesterer mot enerådende sensorer

Tekst: Grethe Tidemann Foto: Ola Sæter

På Det humanistiske fakultet ble det i forbindelse med innføringen av kvalitetsreformen høsten 2003, besluttet å redusere antall sensorer fra to til én på alle nivåer, unntatt ved muntlig eksamen og ved bedømmelse av masteroppgaver. I praksis betyr dette ofte at den som foreleser i faget er sensor. Unntaket er emner hvor studentene ikke er anonymisert til eksamen. Her sier retningslinjene at faglærer ikke bør være den som setter karakter.

Prinsipielt galt

- Jeg er en varm tilhenger av kvalitetsreformen, men jeg mener det er prinsipielt galt at den som formidler faget, skal være alene om å sette karakter. Sett fra studentenes side innebærer dette at foreleseren får for stor makt. Sett fra faglærernes side er ansvaret som pålegges den enkelte foreleser, for stort, mener Jan Erik Rekdal ved Institutt for lingvistikk og nordiske studier.
Rekdal har ansvaret for undervisningen i irsk ved Universitetet i Oslo, et fag som har fått et oppsving etter innføringen av kvalitetsreformen. Rekdal underviser blant annet i emnet Keltisk sivilisasjon, som er representert på flere av fakultetets programmer. Også innføringskurset i irsk og språkundervisningen på høyere nivåer trekker til seg flere studenter enn tidligere.

Rekdal lanserte i mai en underskriftskampanje for å få tilbake ordningen med to sensorer. Skillet mellom anonymiserte og ikke-anonymiserte besvarelser har ifølge Rekdal, liten betydning.
- Til eksamen vil du gjenkjenne mange av studentene dine, selv når oppgavene er skrevet på PC, mener han.
I oppropet hevder han også at ordningen gjør det å klage mer fordelaktig.
- Antall klagesaker har økt de siste årene, og jeg frykter at antallet vil øke ytterligere når studentene innser hvor urimelig ordningen med enerådende sensorer er, sier han.

Vil bruke lærekreftene på undervisning

- Dersom vi skulle hatt to sensorer på alle eksamener, ville det kostet oss undervisningsplikten til tretti ansatte. Dette er lærerkrefter vi ikke har, uttaler studiedekan ved fakultetet, Tor Egil Førland. Han viser til at mens en grunnfagsstudent tidligere ble vurdert av to sensorer til eksamen, blir en student på samme nivå i dag vurdert av seks sensorer i løpet av et år.
- En ordning med to sensorer per emne betyr at vi i dag måtte bruke tolv sensorer der vi før brukte to, påpeker han.
- Det er klart at ordningen med én sensor også har uheldige sider, men lærekrefter er en begrenset ressurs, og jeg foretrekker å bruke disse til undervisning og veiledning framfor sensur, legger han til.

Studiedekanen frykter ikke trynefaktoren.
- Det at man kjenner en student trenger ikke bety ikke at man tar personlige hensyn når man setter karakter. At lærere setter karakterer på studenter de kjenner, er et vanlig system i mange land. Jeg skjønner at det kan være et stort ansvar å være alene om sensur, men når Rekdal bruker ord som uetisk og umenneskelig, berøver han ordene sin mening, sier han.