Tenner på tenner

Gjenstandene i det store rommet i kjelleren er plassert i kronologisk rekkefølge. I den ene enden av rommet står samlingens eldste tannlegestol, og ved siden av den står et gammelt røntgenapparat. På veggen bak røntgenapparatet henger en samling tannbørster, deriblant én laget av ståltråd og naturbust.

- Tannbørsten er fra 1909, og det er den første som ble masseprodusert i Norge, opplyser Jarle Bragelien og forteller at man kjenner til tannbørsten helt fra 1600-tallet.

Reddet fra Grønmo

Det hele begynte da Bragelien høsten 1996 ble bedt om å overta ansvaret for den museale samlingen til Det odontologiske fakultet.
Han forteller at samlingen det dreier seg om, ble etablert i forbindelse med stiftelsen av den første norske tannlegeforeningen i 1868. Senere ble samlingen overlatt til Statens Tandlægeinstitutt. I Geitmyrsveien ble den først stuet bort på et loft, og siden ble alt plassert i en garasje. På 60-tallet var det bare så vidt tannlege Per Seglen fikk reddet samlingen fra å bli kjørt til Grønmo. Han plasserte den i kjelleren og gjorde deretter et imponerende arbeid med å katalogisere ca. 800 gjenstander, ifølge Bragelien.

- Da jeg kom hit første gang i november 1996, var samlingen et eneste kaos. Alt var stablet hulter til bulter i kjelleren, og det fantes ikke ledig gulvplass noe sted. Det var så ille at jeg snudde i døren og sa at her var det umulig å gjøre noe, innrømmer Bragelien.

Men så bestemte han seg for å gjøre et forsøk. Sammen med seks pensjonister satte han i gang med å utvide og pusse opp lokalene i kjelleren. Deretter begynte arbeidet med å sortere, montere, registrere, fotografere og digitalisere De odontologiske samlinger.

Håndaverkere og detektiver
Bragelien er selv pensjonert overtannlege på Lillehammer og mangeårig styremedlem for De Sandvigske samlinger på Maihaugen. Torstein Harbo, Oddvar Rolstad og ekteparet Thor og Torunn Lunde er kullkamerater uteksaminert fra Tannlegehøgskolen i 1956. De to andre er Grete Birmann-Svensen og Erik Nilsson. Nilsson er, med sine 85 år, den eldste og den eneste i gjengen som ikke er pensjonert tannlege. Gammelt tannlegeutstyr kan han desto mer om, etter 48 år i dentalbransjen.

På tannlegestolene på bildet sitter fra venstre Jarle Bragelien, Torstein Harbo, Erik Nilsson, Thor Lunde, Eva Birmann-Svensen og Torunn Lunde. (Oddvar Rolstad var ikke til stede da bildet ble tatt)

- Her fungerer vi både som håndverkere, historikere og fotografer og ikke sjelden kreves det detektivarbeid for å finne fram til historien bak gjenstandene, skyter Torstein Harbo inn.

Hver torsdag møtes de sju i Geitmyrsveien for å arbeide med samlingen og spise lunsj.
- Alle har vi det til felles at vi er interessert i odontologi og historie. Vi arbeider og prater og spiser og har det alle tiders, forsikrer Harbo. Han forteller at arbeidet utføres på frivillig basis, men fakultetet spanderer lunsj og dekker reiseutgiftene til Bragelien som bor på Lillehammer.

Tenner fra slagmarken

De fleste gjenstandene er plassert i lokalene i kjelleren, men noen befinner seg i utstillingsmontre i korridoren innenfor vestibylen i første etasje. I en monter ligger en samling tenner og tannproteser som ble skjenket av S. Wolffsohn, preussisk hofftannlege og lærer i odonto-teknikk i Berlin, til Det kongelige Frederiks Universitet i Christiania i 1837. På en plakat leser vi at basisen i protesene hovedsakelig er hvalrossbein og metall. Tennene er mennesketenner eller laget av hvalrosstenner, flodhesttenner eller elfenben.

Hvor kom mennesketennene fra?
Bragelien forteller at det etter slaget ved Waterloo lå 40 000 mann igjen på slagmarken. I nattens mulm og mørke kom det mange for å trekke ut tenner, for det var penger å tjene på friske, hvite tenner fra unge menn. I årene som fulgte, ble det laget mange proteser med Waterloo-tenner.

Smertefull og tidkrevende behandling

I en annen monter er det utstilt redskaper som er blitt bruk til tannuttrekning. De eldste er såkalte pelikaner.

Å trekke ut vonde tenner, har man drevet med lenge.
- Den første avbildingen av en pelikan er fra 1300-tallet, men det hevdes at Celsius som levde i det første århundret etter Kristus, kjente til pelikan, forteller Bragelien.

I en annen monter henger hånddriller og buedriller fra 1850-årene. I kjelleren står det også fotdrevne boremaskiner.
- Tannlegen tråkket på pedalen og fikk et lite bor til å rotere med 600-800 omdreininger i minuttet, forklarer Bragelien. Han forteller at den første fotdrevne boremaskinen ble patentert i Amerika i 1871, og allerede to år senere brakte den norske tannlegen Petra Lie oppfinnelsen til Norge.

- Det fotdrevne boret revolusjonerte behandlingen. Først da ble det mulig med plombering av en viss betydning. sier Bragelien og forteller at tråboremaskinen var i bruk ved Norges tannlegehøgskole helt til 50-tallet.
Men behandlingen tok tid og det gjorde vondt, og det var et stort framskritt da det første luftdrevne turbinboret, som hadde en hastighet på opptil 300 000 omdreininger i minuttet, kom i 1957.

Mye rart er blitt brukt til plombering gjennom tidene.
- Amalgam er kjent fra Kina fra rundt 600 e.Kr. I Norge er amalgam brukt i hvert fall siden 1830-tallet, og de første tannlegene lagde amalgam selv, gjerne ved å file sølvmynter til sølvspon og blande dette med kvikksølv. I min første tid som tannlege blandet vi også amalgam selv, sier Bragelien og viser fram flasker med sølvpulver og flytende kvikksølv.

Levende leksikon

Han er, ifølge de andre, både utvetydig sjef og levende leksikon. Årstall og fakta triller ut. Bragelien forteller om tenner festet med gulltråd fra det gamle Egypt og om loven fra 1816 som gav norske stortingsmenn rett til gratis tannbehandling. Norske skolebarn måtte vente nesten hundre år før de fikk en tilsvarende rett. I 1910 fikk skolebarna i Kristiania rett til gratis tannpleie i Kristiania kjøtthall, men først på 30-tallet fikk barn på landsbygda adgang til skoletannpleie.

Rundt to og et halvt tusen gjenstander og 400 bilder er ferdig registrert. I tillegg jobber de sju en hel del med nåtidsdokumentasjon.
- I et bruk og kast- samfunn kan det være like vanskelig å dokumentere en nær nåtid som en fjern fortid, hevder Bragelien og viser til at svært mye av utstyret norske tannleger brukte på 60-, 70- og 80-tallet, nå er kastet.

Å gjøre samlingen tilgjengelig for publikum er også en målsetting.
Bragelien forteller at gruppen arbeider med å fornye den permanente utstillingen i tilknytning til vestibylen. Designeren Lars Nerli er blitt leid inn for å designe nye montre og bistå i utformingen av utstillingen.

Mange fine gjenstander er lånt ut til Tannlegemuseet på Folkemuseet på Bygdøy og til Norsk skolemuseum på Møllergata skole i Oslo. Det er også et mål å gjøre gjenstandene i Geitmyrsveien tilgjengelige via nettet.
- Vi trenger flere frivillige, og alle med interesse for odontologi er velkomne. Personer som i tillegg er litt datakyndige, vil være ekstra velkomne, sier Bragelien.