Økonomisk utvikling gir fred

- Demokratiets konfliktreduserende effekt avhenger i høy grad av et lands økonomiske utvikling. Jeg tror at globaliseringen vil styrke demokratiseringen og på lang sikt føre til en fredeligere verden, sier Håvard Hegre ved PRIO.

HANDEL FOR FRED: - Dersom statene er omtrent like store, befolkningsmessig og økonomisk, vil handel ha en konfliktdempende virkning, mener statsviter Håvard Hegre ved PRIO.
Foto: Ola Sæther

Demokratier fører ikke krig mot hverandre, og handel fremmer fred mellom stater. Dette er veletablerte statsvitenskapelige "sannheter".

- Jeg har villet finne ut om den liberale fred-tesen stemmer med det foreliggende empiriske materialet. I tillegg har jeg ønsket å undersøke om demokrati også skaper fred innad, forteller Håvard Hegre som er statsviter og forsker ved Institutt for fredsforskning i Oslo (PRIO). Han har akkurat forsvart sin doktoravhandling om den liberale freden og dens begrensninger for dr.philos.-graden ved UiO.

Hegre har benyttet en omfattende database som dekker væpnede konflikter fra 1816 og fram til i dag. Demokratier er definert som stater som tilfredsstiller slike kriterier som i hvilken grad den utøvende makt er ansvarlig overfor borgerne, om det finnes alternative institusjoner som legger begrensninger på den utøvende makt og hvor bred deltakelsen i valg er. I dag er ca. 45 prosent av verdens stater definert som demokratier - flere enn noensinne.

Alt på slutten av 1700-tallet skrev den tyske filosofen Immanuel Kant om betingelsene for en global fred i sitt essay Om den evige fred. Han mente at et forbund av demokratiske republikker som drev med handel seg i mellom ikke ville ha interesse av å krige med hverandre.

Økonomisk utvikling gir fred

- Mine empiriske analyser støtter i stor grad opp under tesen om at det finnes en liberal fred, men med visse begrensninger, særlig viktig er graden av økonomisk utvikling. Faren for militære internasjonale konflikter er minimal mellom demokratier, større mellom ikke-demokratier og størst mellom demokratier og ikke-demokratier. Demokratier har dessuten en sterk tendens til å velge samme side i konflikter og til å inngå allianser med hverandre, noe som øker deres krigsdeltakelse, konstaterer Hegre.

Når det gjelder sammenhengen mellom handel og konflikt, viser det seg at et asymmetrisk forhold gjør effekten av handel mindre enn i et mer likeverdig forhold mellom to stater.

- Dersom statene er omtrent like store, befolkningsmessig og økonomisk, vil handel derimot ha en konfliktdempende virkning. Også en høy gjennomsnittsinntekt i begge landene i kombinasjon med handel og demokratiske institusjoner, vil bidra til å minske sjansen for militære konflikter mellom stater. Økonomisk utvikling sprer makt. En annen viktig faktor er graden av alfabetisme. Utdannelse og fravær av fattigdom styrker borgernes evne til å hemme herskere som ville kunne tjene på en krig, sier Hegre.

Hegre har også funnet at i fattige land vil demokratier ha større problemer enn ikke-demokratier med å forhindre borgerkrig. Dette skyldes at fattige demokratier gjerne er ustabile og ikke alltid tilfredsstiller alle demokratiske kriterier fullt ut, og har vanskelig for å løse fordelingsspørsmål. Det er også mer kostbart å drive konflikthåndtering i demokratier enn i ikke-demokratier.

- For rike og middels rike land viser derimot tallmaterialet at demokrati reduserer faren for borgerkrig, tilføyer han.

Globalisering gir en fredeligere verden

Hegre tror at globaliseringen vil bidra til økt demokratisering i verden.

- En betingelse er at verdiskapingen skjer i eget land og at man ikke bare eksporterer råvarer. En forutsetning for at fattige land har kunnet nyttiggjøre seg den globale handelen til å utvikle egen økonomi og til sist demokratiske systemer, synes å være en velfungerende stat. Her har det mye å si i hvilken grad kolonimakten i sin tid investerte i administrasjonen av landet. Det er derfor viktig at internasjonal bistand går til å styrke statlig administrasjon, drive med kompetanseheving og støtte utdanning, mener Hegre.

- Hva tror du om USAs planer om å innføre demokrati i Midt-Østen gjennom geværmunningen?

- Historien viser at det er veldig få oljeland som har et stabilt demokratisk styre, svarer Hegre.

Emneord: Forskning, Statsvitenskap Av Lars Hoff
Publisert 11. nov. 2004 12:44 - Sist endret 10. des. 2008 15:36
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere