Studerte fredsbygging i Bosnia

- I Bosnia er det en møysommelig prosess å få folk til å tro at politikken skal løse problemer og gi dem mulighet til å straffe politikere som ikke gjør den jobben de har lovt å gjøre ved ikke å gjenvelge dem. Dette er nemlig et land uten demokratiske tradisjoner, sier Anne Julie Semb, post.dok ved Institutt for statsvitenskap. Hun er nylig kommet hjem etter en ukes studietur til Bosnia-Hercegovina sammen med tjue studenter fra det tverrfaglige masterprogrammet Peace and Conflict Studies ved UiO.

BRUA I MOSTAR: Studiegruppen fra masterprogrammet Peace and Conflict Studies foran den berømte brua i Mostar. (Foto: Øystein Strømme)

- For studentene var det lærerikt å få studietemaet, nemlig postkonflikt-fredsbygging, så tett inn på livet. Blant de hyggelige opplevelsene var at folk på gata plutselig kunne komme bort til oss og takke for hjelpen de hadde fått i Norge - på norsk, forteller Anne-Julie Semb.

"Opplyst enevelde"

I Sarajevo traff de blant annet folk hos FNs øverste representant i landet, briten Paddy Ashdown. Ashdown nyter stor tillit blant bosnierne - 70 prosent mener han gjør en god jobb - og er landets mest populære politiker. Han har stor myndighet, både til å endre lover og til å avsette politikere.

- Den negative siden ved dette "opplyste eneveldet" er at bosniske politikere er blitt mindre villige til selv å ta upopulære beslutninger, men overlater det til de internasjonale representantene. Dette har gått ut over valgdeltakelsen som sank til rundt 50 prosent ved siste valg. Siden det første valget i 1996, har det vært avholdt valg nesten hvert år, i en stat uten demokratiske tradisjoner, sier Semb.

Komplisert statsdannelse

Dagens Bosnia-Hercegovina er en komplisert statsdannelse og et resultat av fredsavtalen i Dayton i 1995. Staten består av to autonome enheter, Føderasjonen Bosnia-Hercegovina og Republika Srpska. I føderasjonen, som omfatter territoriene med kroatisk og bosniakisk (muslimsk) flertall, velges både føderasjonsparlament, kanton- og kommuneforsamlinger. I det serbiskdominerte Srpska velges kun en nasjonalforsamling og lokale forsamlinger. I tillegg er det valg til hele statens parlament hvor de to enhetene er representert etter en bestemt fordelingsnøkkel.

- Hele 48 prosent av de offentlige utgiftene går til å drifte det offentlige byråkratiet på alle statens nivåer. Det hersker utbredt enighet om at denne situasjonen ikke kan vedvare. Det er for kostbart og fører til ansvarspulverisering, sier Semb.

EU, som er tungt til stede i Bosnia-Hercegovina, ønsker å styrke det statlige nivået for å holde landet sammen. Nylig ble derfor et felles forsvarsdepartement for de to enhetene etablert. Staten har foreløpig ingen selvstendig skatteleggingsmyndighet, men i år ble det innført en omsetningsskatt som skal brukes til å finansiere statens virksomhet.

Brubygging i Mostar

Studiegruppen var også i Mostar. Her er krigsødeleggelsene mer synlige enn i Sarajevo, hvor mye er gjenoppbygd ved hjelp av EU-penger. Den vakre middelalderbrua over elva Neretva, som deler byen i en bosniakisk og kroatisk del, ble imidlertid gjenåpnet i vår. Kroatiske styrker sprengte brua under krigen mot den bosniske regjeringshæren.

- Mostar er en etnisk delt by med to sentre og to parallelle strukturer og liten kontakt mellom bosniaker og kroater. Her besøkte vi Nansen dialogsenter som ble etablert i 2000. Det norskstøttede senteret har lokalt ansatte og driver med dialogprosjekter, særlig rettet mot ungdom, for å bringe befolkningsgruppene sammen igjen, forteller Semb.

- Hvordan ser folk i Bosnia på framtida?

- Det er stor grad av politisk apati, særlig blant de unge i Bosnia-Hercegovina. Under 30 prosent av dem deltar i valg. En meningsmåling viste at 70 prosent av de yngre ville ha forlatt landet i morgen om de hadde kunnet. Det er kanskje ikke så rart med tanke på landets svake økonomi og en registrert arbeidsledighet på 40 prosent.

- Hvordan går repatrieringen av flyktninger?

- En del serbere har flyttet tilbake til forstedene i Sarajevo, men nesten ingen bosniaker har vendt tilbake til områder i Srpska. En viktig årsak til det siste er at Karadzic og Mladic fortsatt er på frifot. Samarbeid med krigsforbryterdomstolen i Haag er også blitt gjort til en eksplisitt betingelse for Bosnia-Hercegovinas fulle deltakelse som en stat i internasjonal politikk. Og så lenge de to krigsforbryterne er på frifot, vil det være dører som ikke står åpne for staten, påpeker Semb.

Sikkerhetssituasjonen i Bosnia-Hercegovina er ifølge Semb bra, men 4 prosent av territoriet er ennå ikke mineklarert, blant annet åsene rundt Sarajevo. Minene hindrer også repatrieringen av flyktninger. Norsk Folkehjelp er aktive når det gjelder minerydding i landet.

- Var det riktig av NATO å intervenere på bosnisk side i 1995?

- NATO hadde et uproblematisk mandat fra FN i Bosnia. Det var ingen legale hindre for intervensjon - ei heller etiske problemer, slik Anne Julie Semb ser det. 1. desember i år tar EU-styrken EUFOR over ansvaret for sikkerheten i landet etter det NATO-ledede SFOR.

Emneord: Internasjonalisering, Studentsaker, Balkan Av Lars Hoff
Publisert 27. okt. 2004 15:07 - Sist endret 10. des. 2008 15:53
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere