Antikvarisk og hypermoderne

Sommeren 2002 startet arbeidet med å rehabilitere Urbygningen. Prosjektet hadde to målsettinger, å tilbakeføre den fredede bygningen til sitt opprinnelige utseende og å oppgradere bygningen i tråd med kravene til en moderne arbeidsplass. - Å forene disse målsettingene ble den store utfordringen, forteller seniorarktekt Ragna Weider .

ANNO 1852: Vestibylen i Urbygningen er tilbakeført til den opprinnelige fargesettingen. Foto: Raul da Cunha

Domus Academica eller Urbygningen som den kalles, stod ferdig til innflytting i 1852. I 1910 ble bygningen rehabilitert av arkitekten Holger Sinding-Larsen. Siden er lite blitt gjort, og bygningen ble gradvis mer og mer nedslitt og utdatert.

- At så lite er endret siden åpningen, gjorde det lettere å tilbakeføre den fredede bygningen til sitt utseende anno 1852, sier seniorarkitekt Ragna Weider i Teknisk avdeling.

Opprinnelig fargesetting

290 000 arbeidstimer og 212 millioner kroner har det kostet å renovere Urbygningen. Nå kan det ferdige resultatet beskues, og Ragna Weider tar oss med på omvisning.


Vestibylen har fått tilbake sin opprinnelige fargesetting. Taket er rikt dekorert, og veggene har delikate lysegrønne marmorfliser som ved nærmere ettersyn viser seg å være kunstferdig påmalt. De store brune dørene er eikeådret. Det vil si at de er lasert slik at det ser ut som eik.

Ragna Weider forteller at Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har foretatt omfattende fargeundersøkelser for å finne fram til de opprinnelige fargene. De fleste rommene er tilbakeført til den opprinnelige fargesettingen, men noen er pusset opp med utgangspunkt i Sinding-Larsens rehabilitering. Overflatebehandlingen er utført i tråd med gamle håndverkstradisjoner, og alt arbeidet er utført i tett samarbeid med Riksantikvaren.

Lysarmaturet i vestibylen er den opprinnelige gassarmaturen som senere er blitt trukket om til elektrisitet. En stor del av den opprinnelige belysningsarmaturen i bygningen er bevart, og denne er blitt pusset opp og trukket om på nytt i forbindelse med rehabiliteringen.

I Gamle festsal er gulvet blitt reparert, og det originale brystningspanelet under vinduene er blitt pusset opp.
- Himlingen signert kunstmaleren Peter C. F. Wergmann, er en av Norges vakreste, mener Weider.


Ny prøverettssal
I det store møterommet ved siden av Gamle festsal har Det juridiske fakultet fått en etterlengtet prøverettssal. Rettsalsinnredningen stammer fra den gamle Eidsivating lagmannsrett og er utlånt fra Norsk rettsmuseum i Trondheim.

I den andre enden av bygningen på hjørnet av Universitetsgata og Karl Johans gate ligger Kollegiets samlingsværelse. Her er uret, som Henrik Ibsen stilte klokken etter på sin daglige spasertur til Grand Café, på plass igjen. Veggene har fått ny tapet og de majestetiske stolene er blitt restaurert og trukket om.

Kvestoren og sekretæren hadde opprinnelig leiligheter i først etasje, og fra samlingsværelset er det en dør inn til det som en gang var sekretærens bolig. Her har man lagt vekt på at det skal synes at dette har vært leiligheter. Rommene har malte tregulv, brystningspanel og stormønstrede tapeter i sterke farger bestilt fra Sverige og England.

Flere av rommene er innredet til kontorlandskaper. Den moderne landskapsinnredningen med sorte linoleumsoverflater står i sterk kontrast til de gammeldagse tapetene.
- Det skal synes hva som er nytt, kommenterer Weider og forklarer at den sorte fargen er valgt fordi den passer til det meste.


Tapetet Domus Academica
Rektors kontor på hjørnet av Karl Johans gate og Universitetsplassen er bevart som et musealt rom. De store maleriene er på plass igjen etter å ha blitt renset og restaurert. Veggene har fått et tapet med en diskret gyllen farge, som i følge Ragna Weider er annerledes enn de fargesterke mønstrene som var på mote midt på 1800-tallet.
- I dette tilfellet lyktes vi ikke i å finne et tapet som liknet og tapetet måtte derfor spesialbestilles, sier hun og forteller at det svenske tapettrykkeriet som fikk oppdraget, likte mønsteret så godt at de har satt det i produksjon for salg under navnet Domus Academica.

På vei opp i andre etasje stanser vi og beundrer det nye kunstverket av Søren Ubisch på veggen i trappeavsatsen. Hundrevis av små speilbilder er satt sammen til et skinnende motiv.

Opprinnelig romstruktur

De fleste rommene i andre etasje var opprinnelig store "forelæsningsværelser".
- Mange rom ble etter hvert delt opp i mindre kontorer. Under rehabiliteringen ble alle de nye veggene revet ned slik at bygningen har fått tilbake sin opprinnelige struktur, forteller Weider.

Hun tar oss med inn i ett av de fire auditoriene i etasjen. Veggene har fått tilbake den kunstferdige dekoren fra 1852, og trebenkene er de originale. Ved den ene langveggen står en kakkelovn, og på veggen henger en krittavle. Vi er hensatt til undervisningshverdagen midt på 1800-tallet. Men skinnet bedrar.
- Dette er et av landets mest moderne undervisningsrom, hevder Ragna Weider. Hun forteller at samtlige auditorier er utstyrt med toppmoderne audiovisuelt utstyr, og all teknisk og sanitær infrastruktur i bygningen er flunkende ny.

- Målsettingen har vært å gjøre de tekniske installasjonene minst mulig synlige, sier Ragna Weider og forteller om elektriske føringer bak listeverk og store ventilasjonskanaler skjult i gamle pipeløp og bak doble vegger. Et ventilasjonsanlegg i taket sørger for frisk luft i andre etasje, mens et anlegg i gulvet i kjelleren sikrer luftkvaliteten i første etasje og kjelleren.


Moderne kjeller
Vi avslutter omvisningen nede i kjelleren. Her hadde
pedellen og portneren leiligheter i gamle dager. Siden kom Frokostkjelleren, jusstudentenes kantine og festlokale. Nå har studentene fått nye lokaler, og i kjelleren er det i stedet innredet PC-stue og kollokvierom. Gulvet i kjelleren er blitt senket, og Ragna Weider forklarer at det er flere årsaker til dette. En del rom hadde for lav takhøyde, og PC-stuene krevde plass til kjøletak.

Ragna Weider og Universitetet i Oslo har god grunn til å være fornøyd med resultatet av rehabiliteringsprosjektet. De sterke og ofte motstridende kravene til bevaring og modernisering er ivaretatt til glede for ettertiden og alle som ferdes i bygningene.

Et samarbeidsprosjekt

Et godt samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Riksantikvaren, Statsbygg og andre involverte aktører ble framhevet i de mange talene under den offisielle gjenåpningen 30. september.

Teknisk direktør Frode Meinich fortalte i sin tale at teknisk avdeling jobber med detaljerte planer for hvordan bygningen skal brukes for å unngå unødig slitasje i framtiden. Blant annet ønsker avdelingen å sette inn egne spesialopplærte renholdere.

- Vi er priviligerte som kan leve i et samfunn som kan ta seg råd til å bevare Urbygningen, ikke bare som et undervisningsbygg for studentene, men også som en nasjonal kulturskatt, uttalte han i sin tale under gjenåpningen.

Emneord: Urbygningen Av Grethe Tidemann
Publisert 18. okt. 2004 09:56 - Sist endret 10. des. 2008 19:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere